Gå til innhold

Når man ikke takler livet lengre, hva da? Jada, helvetes langt syteinnlegg!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Har lenge vært syk, sykmeldt ca 3 siste mnd. Føler meg litt bedre, men sliter med å porsjonene krefter og overskudd. Jeg har/har hatt D-vitamin mangel, utover det aner jeg ikke hva som feiler meg, men får sarotex mot smerter jeg har hatt i kroppen og får nå ikke slutte før jeg har brukt de i 6 mnd. Ellers har jeg stress skuldre og sliten nakke som er ganske plagsomt. Jeg er ett positivt menneske og har fått beskjed om å gå litt på jobb og hospitere de neste 3 ukene, der skal jeg gjøre det jeg klarer og orker. Første dag i dag, rett i møte med sjefen, fordeling av oppgaver, oppsett av møte for neste uke osv osv. Jeg gjorde så godt jeg kunne og kjente jeg begynte å bli syk igjen. Slet med å avslutte, sjefen kom å sa jeg fikk se og avslutte så jeg ikke brant meg ut helt første dag, så sa han hade - ser deg i morgen! Jeg har seriøst nesten ikke gjort noe på jobb i dag med alle de gamle sakene som ligger å venter. Har lang reisevei, slet som bare det hjemover. Kom hjem til middag, snill mann og nydelige små barn. Fikk i meg mat og så rett i seng. På en av de fineste dager hittil, vel vitende om at jeg må skuffe sjefen med mitt fravær i morgen. Jeg vet seriøst ikke hva jeg skal gjøre og føler meg så udugelig og lite tilstrekkelig at jeg vurderte å treffe en trailer hjemover. Jeg har en vond klump i magen og tårene siler som om noen har dødd. Nei, jeg er ikke deprimert i utgangspunktet, men jeg takler ikke å ikke være en ressurs! Jeg kan ikke bidra med noe. En liten ekstra ting som å feire 17. mai setter meg ut i 2 dager etterpå. Kan jeg gå her å lulle i eget tempo klarer jeg bidra med levering og henting av unger i det minste, men nå er jeg nede for telling igjen. Etter en fuckings dag på jobb. Og alle forventer at jeg nå skal bidra. Mannen, unger, sjefen, kolleger, familie, venner, meg selv, legen, NAV...., selv svigermor passer på å spørre om det ikke snart er på tide å "få ut fingeren og komme i jobb". Det feiler meg jo ikke noe.... Aldri vært som dette, alltid jobba og alltid kunne bidratt med mye etter jobb også. Viktig for meg kunne være selvstendig, men nå er jeg som en unge. Noen som vet hva man kan gjøre? Jeg er tom for alt og tenker jeg i grunnen har det bedre andre steder og at det måtte vært en lettelse for alle om de hadde sluppet hun som ikke bidrar, men bare ligger i senga på en slik en flott dag som denne....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Bare nakke. Ikke noe rart der. Da jeg var som værst måtte jeg ha morfin mot smerter, hadde nummenhet i ben og armer. Manglet følelser rett og slett, lakk urin til og med :( Ikke så ille nå, men sliten i kroppen som etter skikkelig hard trening, vondt i skuldre, nakke og huet. Sliten, men får ikke sove. Denne skrivingen er heller ikke bra kjenner jeg så går nok litt av og på... HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må du be om utredning fra nevrolog. Det du beskriver er akkurat som meg, og jeg er nå rett før å få diagnosen MS.

 

Sier ikke at du har det, men du bør kreve at fastlegen henviser deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres ut som du ikke bør være i jobb i alle fall, men få tid til utredning og å bli frisk. Jeg har selv vært langttidssykmeldt og kontakt med jobb gjorde meg bare verre. Noen sykdommer tar det desverre lang tid å finne ut av, men du har krav på ett år og er du ikke frisk da har du også rettigheter. Snakk med legen din og forklar hvordan du har det og be om å bli grundig utredet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du blitt testa for Borrelia (evnt ME)? For dette hoeres noeyaktig ut som meg for en del aar tilbake (men legg til hukommelses-, koordinasjons-, og taleproblemer ogsaa). Fikk ogsaa Sarotex pga uforklarlige smerter i nakken, og jeg sier deg; SLUTT MED DEM NUH!! Jeg, og flere jeg kjenner som har gaatt paa dem over lengre tid, har alle utviklet kraftig angst mer eller mindre umiddelbart etter slutt! Jeg sliter fortsatt med baade ettervirkning av borreliosen og angsten naa 7 aar senere, saa jeg vet noeyaktig hvordan det foeles. Gaa til legen og forlang en borreliosetest ASAP (skulle denne slaa ut, saa faa tatt en ryggmargvaeskeproeve hos en nevrolog ogsaa), og bytt for guds skyld ut Sarotex'en!!

 

Haaper du foeler deg bedre snart:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

først og fremst må du se til å få en orntlig utredning. En ting du bør få sjekket er kalsiumnivået i blodet. har man for mye av det kan man få slike symptomer du har, og en biskjoldkjertel kan være forstørret. Men også henvisning til nevrolog og revmatolog burde jo være på sin plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg synes IKKE du skal kutte ut ordinert medisin fordi noen her inne hatt negativ erfaring med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg synes IKKE du skal kutte ut ordinert medisin fordi noen her inne hatt negativ erfaring med dem.

 

Jeg sa da heller ikke at hun skulle kutte paa egenhaand uten aa faa erstattet den m noe annet. Og det er ikke bare meg, spoerr hvem som helst som har gaatt paa Sarotex over lengre tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*SLUTT MED DEM NUH!! *, det syns jeg er en ganske klar oppfordring. Men godt det ikke var slik du mente det da.

 

Jeg har selv gått på sarotex i en lengre periode og hadde ingen andre problemer med den en at jeg gikk opp i vekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*SLUTT MED DEM NUH!! *, det syns jeg er en ganske klar oppfordring. Men godt det ikke var slik du mente det da.

 

Jeg har selv gått på sarotex i en lengre periode og hadde ingen andre problemer med den en at jeg gikk opp i vekt.

 

Enhver person med normalt vett i huet skjoenner jo at man ikke gjoer slikt paa egenhaand uten aa snakke med legen foerst, uavhengig av hvordan jeg formulerte det (min formulering var foroevrig for aa understreke et poeng). Og la meg bare faa si: Da har du vaert HELDIG som slapp unna kun med litt extra vekt! Pris deg lykkelig for det du.

 

Til traadstarter: Sorry avsporingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har spurt om å få slutte på sarotex, men legen sier nei, de må brukes i 6 mnd om ikke kan man få skikkelige tilbakefall. Problemet er at jeg følte meg så mye bedre og trodde jeg kunne klare en dag eller to i uka på jobb, men fikk vel nå bekreftet det motsatte :( Jeg tar alle råd med meg og ber om mer utredning. Han har nok vært ganske nøye på det han får gjort, men jeg kan helt klart få flere henvisninger å "slite" med ;) Vil forøvrig ikke få angst eller noe annen dritt pga forsøk på medisinering heller, det skremte meg litt! Men sånn ellers...., hvordan finner dere meningen med livet, dere som er syke? HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Redningen for min del ble i all hovedsak en forstaaelsesfull og stoettende mann (og masse antidepressiva). Og etterhvert en hobby som ikke krever allverdens energi, samtidig som det er goey og jeg foeler jeg gjoer noe nyttig.

 

Foerst og fremst maa du jo finne an annen loesning paa dette med jobben din, ingenting er verre enn aa foele seg udugelig bare fordi man er satt til feil oppgaver i utgangspunktet.

Har du proevd fysioterapi, akupunktur e.l for skuldrene/nakken..? Bare det aa faa loesnet opp i det omraadet der kan gjoere stor forskjell paa baade form og humoer. Naa vet ikke jeg hverken hvor du bor, eller hvordan du stiller rent oekonomisk, men kunne mannen kanskje hatt ungene en helg, slik at du kunne tatt en spa-weekend (eller bare en dag, for den saks skyld) med en venninne, faatt deg en god massasje og slappet skikkelig av...? Eller kanskje en romantisk middag med mannen, etterfulgt av en natt paa hotell? En tur til frisoeren (vask og foen om saa skulle vaere), eller enda enklere: et langt, varmt bad, noen sterinlys og rolig musikk kan gjoere underverker for selvfoelelsen iblandt. Og naa naar vaeret er saa fint; send ungene ut av hus og hage (alene eller med mannen/foreldre/svigers), finn deg en solstol, en bok og noe godt aa drikke, og flytt ut i sola noen timer om du har mulighet til det.

 

Det viktigste er aa ikke falle nedi det store svarte hullet, for da kommer du ikke opp igjen med det foerste.Og ja, jeg VET at er vanskelig aa la vaere aa synes synd paa seg selv i en saann situasjon, men du gjoer bare deg selv en gigantisk bjoernetjeneste dessverre... Finn minst EN positiv ting aa gjoere FOR DEG SELV, hver dag, selv om om det ikke alltid frister like mye. Og jeg sier dette i etterpaaklokskapens lys; jeg skulle virkelig oenske at jeg hadde tatt mine egne raad back then. Saa hadde jeg kanskje ikke sloest bort 7 aar av mitt relativt unge liv paa unoedvendige negative tanker og knuste framtidshaap (som slett ikke var knust i det hele tatt, bare forskjoevet og forandret litt paa)

 

Haaper virkelig du finner utav det...

 

Send meg gjerne en pm om du foeler for det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for langt svar. Jeg har ikke feil oppgaver tror jeg, har jobbet med det samme i 10 år, men jeg syns det er litt rart at sjefen ikke bare lar meg somle litt rundt med det jeg klarer fremfor å be meg sitte mest mulig forran skjermen slik han gjorde. Da får jeg vondt i nakkke og skuldre da. Jeg trenger variasjon nå i starten og jeg har sakt han ikke må regne meg som en ressurs fra dag en (dette på ordre fra legen). Har gjort alt du sier og der hjelper helt klart, men alle rundt meg forventer ikke at jeg skal gå på spa, de forventer jeg skal jobbe! Fremtiden er umulig å planlegge :(, det er trist for jeg burde absolutt finne meg jobb nærmere og gjøre noe med hundeholdet mitt, men nå tør jeg ikke noe. Sendte sjefen en sms tidlig i dag, sms fordi jeg ikke tror han er på bena før endel senere. Jeg beklaget så mye at jeg ikke klarte komme i dag og forklarte hvorfor. Svaret jeg fikk var ok. Bare ok. Mulig jeg er hårsår, men han kunne ligge gjerne fika til meg og bedt meg finne en annen jobb :( HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff.. den følelsen av å ikke bli trodd av systemet vet jeg alt om desverre... jeg slet med sterke magesmerter i 10år før jeg selv fant veien... og forsto ved hjelp av en akupunktør at jeg ikke tåler hvetemel, kornprodukter og en haug med andre ting... anyways, jeg husker godt hvordan alt dette forventningspresset tok overhånd...man føler seg liten fordi skadene ikke er synlige, og det er energinivået som er for lavt, og man har smerter hele tiden...

 

men kjære deg, du skal jo hvile nå.. du kan kanskje prøve å starte med korte dager på jobb, kanskje holder det med 4 timer en dag i uka i starten... 3mnd med sykdom er jo egentlig ikke så lenge at noen bare kan "tvinge" deg til å jobbe...

 

Jeg klarte å finne mine problemer ved hjelp av å mase, mase og mase på legene, be om secondopinnion, kreve utredning for alt... ja.. det er en tidkrevende prosess, men desverre er det slik systemet virker. :( jeg var også utallige ganger på legevakta..

 

de fant etterhvert flere ting som var galt med magen min, men sånn er nå det... jeg startet å oppsøke alt av alternative behandlere. Prøvde akupunktur, homeopati, healing, snakka med en klarsynt... og nå i ettert9d har jeg lært at man faktisk kan helbrede kroppen ved strengt basisk diett, kun grønnsaker og frukt.. minimalt med kjøtt og fisk.. ikke hveteme, ikke melk... men da er man jo desperat når man starter på et slikt kosthold...

 

poenget er: Hold ut, og søk andre veier, søk de veiene du føler selv vil hjelpe, og tro på mirakler, snakk godt med legen, og for all del: DRIT i jobben!!

 

pass på deg selv! Det er helsa di som er viktig nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe vettugt å komme med egentlig, ville bare sende en klem å ønske deg lykke til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe vettugt å komme med egentlig, ville bare sende en klem å ønske deg lykke til!!

 

GOD BEDRING!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1: du må få en skikkelig utredning på hva som feiler deg. Det er mange symptomer som kan stemme på flere sykdommer, så her må du ta legene et tak.

2: jobben klarer seg selv en stund. De trenger deg mest når du er frisk. Når det er sagt er det ikke bare enkelt å vite hvordan man som sjef skal håndtere dette, så ikke tolk alt negativt. Det kan være ment helt motsatt!

3: snu tenkesettet ditt. Jobb med tankene dine, mye er gjort allerede der i forhold til hvordan du skal håndtere dette. Finn små gleder oppi det vonde, bruk energien din på barna og mannen, ikke på å tenke negativt. Du er verdifull, du KAN prestere på jobb, bare ikke akkurat nå. Nå er det andre oppgaver som venter deg! Nemlig å bli frisk:)

 

God bedring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

D-vitaminmangel over lengre tid rammer i første rekke bevegelsesapparatet. Muskelplager viser seg ved tretthet og muskelverk. Beinsmerter er sjeldnere og begynner typisk i veikryggen. Symptomene ledsages av og til av depressive tanker og følelsen av maktesløshet. Plagene kan da lett mistolkes som forårsaket av psykisk sykdom (somatisering). Disse symptomene forsvinner ved behandling med D-vitamin.

 

Jeg ble utredet for leddgikt og ms, men det ble påvist alvorlig D-vitaminmangel. På de verste dagene klarer jeg ikke engang å åpne lokket på middagsglasset til babyen, musklene og beina i hendene og armene verker sinnsykt mye. Har begynt med tilskudd, pluss at solen nå er framme, og nå merker jeg minimalt til det (kun ved værforandring). Kan det være noe sånt du sliter med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men nå har jeg stappa i meg D vitaminer i snart 2 mnd. Synes ting gikk langt bedre, men en dag på jobb har altså tatt all energi. Jeg er tung i bena med ett stramt belte rundt langt nede på mage/hofte. Sliten nakke og skuldre, samt øyne som kan minne om at man har grått seg i søvn. Natta mi ble på 19 timer og jeg sto da opp fordi jeg måtte følge ungene, også hadde jeg en fysoterapi time jeg møtte på, men jeg klarer nesten ikke løfte armene, så det ble ikke så veldig effektiv trening. Jeg har ved anstrengelse også veldig lett for å få tårer i øynene. Har du det slik også? HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sommerfuggel i vinterland

Ja, men nå har jeg stappa i meg D vitaminer i snart 2 mnd. Synes ting gikk langt bedre, men en dag på jobb har altså tatt all energi. Jeg er tung i bena med ett stramt belte rundt langt nede på mage/hofte. Sliten nakke og skuldre, samt øyne som kan minne om at man har grått seg i søvn. Natta mi ble på 19 timer og jeg sto da opp fordi jeg måtte følge ungene, også hadde jeg en fysoterapi time jeg møtte på, men jeg klarer nesten ikke løfte armene, så det ble ikke så veldig effektiv trening. Jeg har ved anstrengelse også veldig lett for å få tårer i øynene. Har du det slik også? HI

 

#20 her..

 

2 mnd var ikke nok til å merke store forskjellen for meg. Jeg har fortsatt smerter, men ikke på langt nær så mye som før. Og det er verre når det er kaldt i lufta osv. Om det går for lang tid før man får startet behandlingen, kan det dessverre utvikle seg til kroniske smerter, og da hjelper det ikke å ta tilskudd. Men vær mye ute i solen, det hjelper!

 

Jeg har slitt med angst og depresjoner, muskel- ledd og beinsmerter. Er som nevnt mye bedre, men ikke bra. Har tatt D-vitamintilskudd i mange måneder nå. Dette går også ut over både skjelett og tenner, så dette må du ikke kimse av.

 

God bedring og lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sommerfuggel i vinterland

Ja, men nå har jeg stappa i meg D vitaminer i snart 2 mnd. Synes ting gikk langt bedre, men en dag på jobb har altså tatt all energi. Jeg er tung i bena med ett stramt belte rundt langt nede på mage/hofte. Sliten nakke og skuldre, samt øyne som kan minne om at man har grått seg i søvn. Natta mi ble på 19 timer og jeg sto da opp fordi jeg måtte følge ungene, også hadde jeg en fysoterapi time jeg møtte på, men jeg klarer nesten ikke løfte armene, så det ble ikke så veldig effektiv trening. Jeg har ved anstrengelse også veldig lett for å få tårer i øynene. Har du det slik også? HI

 

#20 her..

 

2 mnd var ikke nok til å merke store forskjellen for meg. Jeg har fortsatt smerter, men ikke på langt nær så mye som før. Og det er verre når det er kaldt i lufta osv. Om det går for lang tid før man får startet behandlingen, kan det dessverre utvikle seg til kroniske smerter, og da hjelper det ikke å ta tilskudd. Men vær mye ute i solen, det hjelper!

 

Jeg har slitt med angst og depresjoner, muskel- ledd og beinsmerter. Er som nevnt mye bedre, men ikke bra. Har tatt D-vitamintilskudd i mange måneder nå. Dette går også ut over både skjelett og tenner, så dette må du ikke kimse av.

 

God bedring og lykke til :)

 

Og vips så var jeg ikke anonym lenger ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...