Skal man liksom ha dårlig samvittighet for at man har muligheten til at ungene kan få lang ferie også nå? Og for at man kan prioritere å være bare seg selv en stund, ikke bare foreldre?
Jeg elsker at mine barn kan ha lange sommerferier. I år blir det ferie hele juli og værtfall halve august, kanskje kommer de ikke hjem igjen før dagen før skolestart!! De får kose seg, være ute, se besteforeldre de sjeldent ser, være med på kalvinger, turer i skog og fjell osv.
De får med andre ord min barndomssomre med den bonusen at de blir så bortskjemte av besteforeldrene at 1/10 hadde vært evig nok, men sånn er det når vi bor 100mil unna besteforeldrene.
Og vi voksne her i huset (altså jeg og guttas stefar) vi får 4-5uker til å være bare oss, gjøre praktiske ting som er kjekt å få unna når det ikke er unger i hus og ikke minst vi får litt tid til å slappe av.
Erfaringen fra tidligere sommerferier viser også at det er vi som savner gutta mer enn de savner oss!! =P
Feriesamvittighet?!?!
Opprettet av
Verbena
, mai 23 2012 06:36
6 svar til dette emnet
#1
Skrevet 23 mai 2012 - 06:36
Snarvei til forumene
Annonsebilag
Annonsebilag
#2
Skrevet 23 mai 2012 - 06:52
Husker de sommerferiene
gullverdt og mange flotte barndomsminner.
Når man har den muligheten bør man benytte den. Tenk på den flotte tiden ungene og besteforeldrene får sammen. Jentungen er ofte med farmor og farfar på hytta og andre turer. Som farmor sier hun vet ikke om det er de eller jenta som koser seg mest.
Når man har den muligheten bør man benytte den. Tenk på den flotte tiden ungene og besteforeldrene får sammen. Jentungen er ofte med farmor og farfar på hytta og andre turer. Som farmor sier hun vet ikke om det er de eller jenta som koser seg mest.
Want to be cruel? Make someone think!
#3
Skrevet 23 mai 2012 - 07:23
Jeg personlig kunne aldri tenkt meg 4-5 uker ferie der barnet var vekkreist.Syns det var litt vel lenge.
Men alle er jo forskjellige
Men alle er jo forskjellige
#4
Skrevet 23 mai 2012 - 14:44
Ja, barndomssomre av full lengde er gull. Får man det til er det da definitivt ikke noe å ha dårlig samvittighet for, om ungene får ha lang tid med besteforeldre er da bare superkjekt (gitt at man ikke har besteforeldrene fra helvete). Ungene har alltid fått lang sommer, lille har i år mast seg til å være med på et par av oppleggene på sfo i starten og i slutten av ferien men det er jo hennes valg, tross alt, og heller et tegn på at sfo sitt sommeropplegg er bra. Ellers får vi det til å gå rundt på et eller annet vis med litt besteforeldre, litt foreldre, litt hverandres-barn-hver-sin-dag og i det hele tatt.
#5
Skrevet 25 mai 2012 - 21:27
Ja, som mor er det meininga at du skal ha dårlig samvittighet viss ungane har lang sommarferie, viss dei har kort sommarferie, viss du er heimeverande, viss du jobber 100%, viss du ikkje alltid har råd til alt dei ønsker seg, viss du har råd til alt dei ønsker seg, viss du har mulighet for ein jentetur, viss du aldri har barnevakt , viss ikkje du har vaska huset, viss du har/ikkje har drukke eit glass vin osv.
Sånn er det bare
Sånn er det bare
#6
Skrevet 26 mai 2012 - 21:32
Høres ut som fine sommerferier både for besteforeldre og barn, men er ikke litt vitsen med ferie at man kan være sammen? 4-5 uker uten barna syns jeg er vel lenge, og hva med sommerminner der man minnes stressfrie sommerminner med foreldrene sine?
I en hektisk hverdag, ser vi fram til hver helg, langhelg og ferier hvor vi finner på morsomme saker sammen, men jeg tviler ikke på at gutta dine har det morsomt, så om det funker for dere, så spiller det vel ingen rolle hva andre synes:)
I en hektisk hverdag, ser vi fram til hver helg, langhelg og ferier hvor vi finner på morsomme saker sammen, men jeg tviler ikke på at gutta dine har det morsomt, så om det funker for dere, så spiller det vel ingen rolle hva andre synes:)
#7
Skrevet 27 mai 2012 - 13:45
Zupermam skrev 26 mai 2012 - 21:32:
Høres ut som fine sommerferier både for besteforeldre og barn, men er ikke litt vitsen med ferie at man kan være sammen? 4-5 uker uten barna syns jeg er vel lenge, og hva med sommerminner der man minnes stressfrie sommerminner med foreldrene sine?
I en hektisk hverdag, ser vi fram til hver helg, langhelg og ferier hvor vi finner på morsomme saker sammen, men jeg tviler ikke på at gutta dine har det morsomt, så om det funker for dere, så spiller det vel ingen rolle hva andre synes:)
I en hektisk hverdag, ser vi fram til hver helg, langhelg og ferier hvor vi finner på morsomme saker sammen, men jeg tviler ikke på at gutta dine har det morsomt, så om det funker for dere, så spiller det vel ingen rolle hva andre synes:)
Vel siden de iløpet av de 4ukene som det nå er bestemt at det blir ferie uten oss de bor sammen med skal være 2uker sammen med PAPPAN sin, så får de jo stressfrie sommerminner med han. (Ikke at de noen gang opplever at de stresser sammen med han, men uansett =P )
Gutta mine har lange helger der vi kan så fremst det ikke skjer noe veldig spesielt (altså de har fri alle skolensferier, alle fridager, alle planleggingsdager og de har alltid hatt så korte dager som mulig både med barnehage og sfo) så kvalitetstid med kos og opplevelser sammen med oss to som de bor sammen med er det masse av. I tillegg skal jeg studere til høsten og vil da ha fri samtidig som dem uansett!
Men som "sommerfugl i magen" skriver så skal vi jo ha dårlig samvittighet for alt. Egentlig så undres jeg mest på hvorfor vi skal ha det? Vi får det så mye bedre om vi fokuserer på andre ting enn den dårlige samvittigheten og istede koser oss litt ekstra sammen med de vi er glade i og med det vi liker å gjøre ;-)


