1
Anonym bruker skrev 25 mai 2012 - 08:43:
Tror ikke vi blir enige nr 9.
Men for å gjøre en liten oppklaring til, de Må ikke dra til kompiser hver dag etter skolen for ikke å forstyrre hunden, men skal de til kompiser så drar de rett dit uten å gå hjem med sekken først. De har ofte med kompiser hjem, eller drar alene hjem etter skolen. Det er det med "å stikke innom" som er problemet ikke det å komme hjem!
Uten å kjenne hunden vår tror jeg ikke du skal uttale deg om hun passer som familiehund eller ikke. Separasjonsangst gjør ikke hunden til en dårlig familiehund, bare en hund man må ta litt hensyn til. Jeg har hatt flere hunder før og driver aktivt med hund og har aldri møtt en hund som er så tålmodig med barn, og som er så lett å håndtere som den vi har nå. Jeg setter heller ikke hunden forran noen av barna, men sender ikke fra meg et uskyldig vesen fordi det er litt upraktisk for stebarn og moren deres å ringe for å sjekke om vi er hjemme!
Og det med reglene hos mor. I følge begge stebarna blir ikke regler som pappaen og mor har avtalt fulgt opp hos mor. De har flere ganger satt seg ned for å avtale like regler for legging, innetider, lekser før lek, antall timer spilling ol. for at det skal bli mindre overganger for barna når de har to hjem, men mor overholder ikke dette. Hun ringer også gråtende hit og lurer på om pappaen kan hjelpe henne fordi hun ikke har kontroll på spillingen til eldste gutten, han kommer plutselig alt for sent hjem, hun tar han i å spille om natten når han skulle sovet, så jeg VET at ikke reglene følges hos henne og at ting "sklir ut" når de er der.
Jeg er ferdig med å diskutere dette med deg. Jeg var frustrert over at mor og stesønn ikke klarer å vise respekt for regler og at de ikke har empati for dyr, måtte få det ut. Og trenger ikke hjelp av deg til å avgjøre om hunden vår er bra familie hund eller ikke.
Men for å gjøre en liten oppklaring til, de Må ikke dra til kompiser hver dag etter skolen for ikke å forstyrre hunden, men skal de til kompiser så drar de rett dit uten å gå hjem med sekken først. De har ofte med kompiser hjem, eller drar alene hjem etter skolen. Det er det med "å stikke innom" som er problemet ikke det å komme hjem!
Uten å kjenne hunden vår tror jeg ikke du skal uttale deg om hun passer som familiehund eller ikke. Separasjonsangst gjør ikke hunden til en dårlig familiehund, bare en hund man må ta litt hensyn til. Jeg har hatt flere hunder før og driver aktivt med hund og har aldri møtt en hund som er så tålmodig med barn, og som er så lett å håndtere som den vi har nå. Jeg setter heller ikke hunden forran noen av barna, men sender ikke fra meg et uskyldig vesen fordi det er litt upraktisk for stebarn og moren deres å ringe for å sjekke om vi er hjemme!
Og det med reglene hos mor. I følge begge stebarna blir ikke regler som pappaen og mor har avtalt fulgt opp hos mor. De har flere ganger satt seg ned for å avtale like regler for legging, innetider, lekser før lek, antall timer spilling ol. for at det skal bli mindre overganger for barna når de har to hjem, men mor overholder ikke dette. Hun ringer også gråtende hit og lurer på om pappaen kan hjelpe henne fordi hun ikke har kontroll på spillingen til eldste gutten, han kommer plutselig alt for sent hjem, hun tar han i å spille om natten når han skulle sovet, så jeg VET at ikke reglene følges hos henne og at ting "sklir ut" når de er der.
Jeg er ferdig med å diskutere dette med deg. Jeg var frustrert over at mor og stesønn ikke klarer å vise respekt for regler og at de ikke har empati for dyr, måtte få det ut. Og trenger ikke hjelp av deg til å avgjøre om hunden vår er bra familie hund eller ikke.
Nå kommer du jo med mange nye elementer mtp dette med regler da, så da er det jo uansett umulig å diskutere fornuftig.
Men vi får nok bare være enige om å være uenige.
Og det er jo ikke slike svar som mine du er ute etter heller; glemte et øyeblikk at dette forumet er for stemødre som kan klage på de såkalte biomødrene , og trøste hverandre på hvor håpløse både de og stebarna er...
