3 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

var nettopp å så på begge barna i 17 mai tog i barnehagen.
de går til et gammle hjem å synger.
på gammle hjemmet satt alle barna og sang for de eldre.
minste jenta mi var trøtt og begynte å gå rundt på gulvet.
hun så meg og gikk til meg. hun er veldig mamma-jente.
gutten vår så dette. og jeg så på ansiktet hans at dette ikke var ok for han. virket som han var sjalu.
etter 5-10 min med lillesøster hos meg begynte gutten å gråte. han ble helt knust.
jeg ga fra meg minste til mormoren som også så på. tok med meg gutten ut derifra så vi ikke skulle forstyrre. prøvde å prate med gutten vår.
fikk vite at han ble lei seg når lillesøster var på armen min.

prøvde å trøste og prate med han. en bhg ansatt kom å hentet gutten vår. tok han med inn. uten å si stort.

når de skulle gå ut igjen i tog til bhg så begynte gutten igjen å gråte. de voksne så det ikke. jeg gikk bort og gutten ville tydelig til meg men fikk ikke lov av de voksne.

gutten vår er pappa gutt. pappa`n var ikke der. gutten vår bryr seg lite om mamma i hverdagen. da er det kunn pappa som betyr noe.
jeg tar med gutten ofte på tur alene.
faren tar også med minste jenta på tur alene. slik at vi får hvert med alle.
jeg er også på tur med jenta alene og pappa med gutten alene.

jeg merker tydelig sjalusi hos gutten vår og hos jenta vår. ingen av dem liker at mamma får kos av den andre.

hva kan jeg gjøre.? liker ikke at gutten vår blir helt knust av dette.

[Babykilo]

Ikke så mye du får gjort, bortsett fra å stadig bekrefte overfor gutten din at du elsker han. Det er en naturlig reaksjon som jeg syns må være lov å føle. Men det er ikke godt for mamma, nei.

[Anonym bruker]

Ikke så mye du får gjort, bortsett fra å stadig bekrefte overfor gutten din at du elsker han. Det er en naturlig reaksjon som jeg syns må være lov å føle. Men det er ikke godt for mamma, nei.

takk for svar.
gjør mitt beste med begge.
barna er alene som barn i familien. ingen andre barn så regner med det blir mer reaksjoner når det kommer flere barn.
syns det er så synd at det er slik.

[2 hjertegull :)]

Tenker også at det ikke er så mye å gjøre bortsett fra å fortsette det dere allerede gjør.
Fint at dere kan dele dere, så alle får egentid med hverandre, men også sammen som familie.

Bruk masse tid på å si og vise at du er glad i han.
Følelsene hans må han få aksept for, det er viktig. At han blir lei seg er helt lov, så lenge det ikke blir utaggerende oppførsel av det, for der setter man foten ned.

Jeg har ikke så mye erfaring med dette, men jeg deler likevel mine tanker