Anonym bruker Skrevet 4. august 2012 #126 Del Skrevet 4. august 2012 Ikke egentlig morsomt, men jeg har hatt ganske heftige humørsvingninger i og etter svangerskap og fødsler. Etter vi fikk første hadde vi det ikke helt greit i parforholdt, alt var ganske vanskelig og jeg var vel egentlig tidvis ganske deprimert. Iallefall bestemte jeg meg for at nok var nok, pakket tingene mine og kjørte hjem til mine foreldre (mens han var borte... jeg var full av hormoner og han kunne egentlig ikke gjøre noe riktig), hang et brev på gangdøra om hvordan ståa var, at han var en ureal drittsekk og at jeg hadde pakket og dratt. Han ringte meg med jevne mellomrom hele dagen, men jeg svarte jo aldri på telefonen, dessuten hadde jeg mange timers kjørevei. Jeg var så overbevist om at han ringte fordi jeg hadde reist og fordi han nå var en angrende (eller sint) synder. Utpå kvelden svarte jeg når han ringte, men han hadde jo ikke vært hjemme så han visste ikke engang at han var en drittsekk og at jeg hadde dratt, og der hadde jeg vært høyt og lavt, gråtende, sinna og hevnlysten om hverandre hele dagen. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gardinstang Skrevet 7. august 2012 #127 Del Skrevet 7. august 2012 Jeg var utrolig sint på mannen min fordi han hadde glemt å kjøpe noe i butikken, og følte at dette var betegnende på hvor utrolig uviktig jeg er for ham. Plutselig gikk det opp et lys for meg at han kunne ikke bry seg LITT om meg en gang. Det var kjempetrist, følte meg veldig alene og ble fyktelig sint og slem på den urettferdige tilværelsen han hadde satt meg i. "Hvorfor orker jeg egentlig deg, som bare tenker på deg selv. Jeg er visst både tjukk og dum, men jeg kunne fortsatt fått en mann som var hyggeligere enn deg." "Er det litt mye for deg i dag" spurte han forsiktig, og jeg svarte med å kaste crocsen min i veggen og brøle "Nei det er det ikke! Det er.. Nei. Nehe-he-he-hu-hu-huuu heiiiiiiii" Dermed gråt jeg ustoppelig i et kvarters tid. Mannen tilbød meg alt i fra sko til sjokolade for at jeg skulle slutte og gråte, og etter mye om og men fikk jeg samlet meg. Det skal sies at jeg er veldig høygravid og sover ikke lenger. Hjernen min går av og til i overload, men heldigvis ikke så ofte til utbrudd som dette. Blir flott å få igjen hjernecellene sine. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Mammantil2prinser Skrevet 9. august 2012 #128 Del Skrevet 9. august 2012 Jeg var på skolen, kom opp i klasserommet og var fint sakt FORBANNET fordi ei jente hadde studio, hun sa hun var ferdig til en viss klokkeslett. Jeg kom ned igjen da, og da satt de i klasserommet og fliret på dataen. Nei jeg har ikke begynt enda, modellen er ikke kommet. Så visste jeg ikke hvor ditt klasserom var. Som HUN VISSTE!! Jeg var forbannet og pratet, så sa læreren min at jeg ikke skulle snakke mer om det. Da tok jeg bånntenning skjelte ut læreren min begynte å gråte å kjørte hjem! Dette ble en kort skoledag for å si det slik At jeg blir kjempesinna og gråter til sambo fordi han "ikke" vil ha sex med meg. Når det er jeg som ikke vil ha sex, kommer hele tiden med unnskyldninger. Er trett, har vondt i hodet, må dusje osv. Og nå sitter jeg her og gråter å gråter av OL! Jeg gråter hele tiden. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Aprikos Syltetøy Skrevet 9. august 2012 #129 Del Skrevet 9. august 2012 Gubben går rund å furter fordi HAN syntes at han har blitt tjukk. I deg orket jeg bare ikke si noe.... Når han er i det humøret nytter det ikke å si noe... Så han gikk bare å la seg uten så mye som en lyd. Er han som går rundt med hormoner her virker det som... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Ilenna Skrevet 20. august 2012 #130 Del Skrevet 20. august 2012 En kveld da jeg var høygravid med nr 1 hadde vi besøk av en kamerat av kjæresten bestilte vi pizza. De dro og hentet pizzaen og jeg dekket på bordet med servietter og skjeer osv. Da de kom hjem med pizzaen så jeg at de hadde glemt å ta med hvitløssaus til meg! Jeg ble så forbanna så jeg slo det hardeste jeg kunne i bordet og begynte å hylgrine og kjefte på han. Jeg husker jeg oppriktig tenkte at jeg ville drepe han Det tok heldigvis ikke så lang tid før jeg skjønte hva jeg drev med og ble så utrolig flau over oppførselen min. Kameraten ble helt forskrekket og litt redd. Hehe Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 15. november 2012 #131 Del Skrevet 15. november 2012 Dytt? Anonym poster: 84fb95223486812f78146bf629efbd5e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå