14 svar til dette emnet

[Countess]

Har ikke gått i utroskapsfella selv altså, men jeg synes det er interessant i lese om innlegg der man blank oppfordrer til å fortelle partneren om at man har vært utro. Jeg er ikke så sikker. Ville man ha visst det selv eller er det noen gang bedre å ikke vite?

Om mannen din er utro en gang og vet at han aldri vil gjøre det igjenn, er det kanskej noen gang bedre at han heller bruker resten av sitt liv på å gjøre opp for det igjenn?
Eller skal han fortelle det uansett for at det e opp til den andre parten å bestemme om hun vil bli eller ikke...
Men om hun ikke vil forlate uansett, hadde det ikke vært bedre da å ikke visst i det hele tatt?
å hvorfor forteller man partneren om utroskap..for å lette sin egen savittighet?

Har ei venninne der mannen var utro, han var ærlig med en gang, hun forlot han ikke, klarte etterhvert å tilgi han, men klarte ikke å glemme det.
Det derimot, gjorde jo han.. Han fortsatte som om ingenting hadde skjedd, med tilgivelse og ren samvittighet i boks. Hun satt igjenn med dårlig selvfølelse, ingen tillit, dårlig smak i munnen for at hun var "svak" som ble, sinne, sjalusi......osv.
Ikke kan man ta det opp heller, for man var jo "ferdig med saken"..

Skal man ikke være litt forsiktig med å skulle kjøre den konstante stilen om at man "må fortelle"..? Kanskje man ikke burde oppfordre mennesker til det uten å ha fullstendig innsikt..

Om kjæresten min hadde vært utro en gang, angret, visste det ikke ville skje igjenn, og var sikker på at jeg aldri (!) ville få vite det av noen andre ville jeg heller vært lykkelig uviten..
Hadde han derimot gjort det flere ganger, eller at det var en stor sjangse for at jeg ville få vite det uansett hadde jeg ønsket å vite det..

Hvor er dere i forhold til dette?

(ble litt langt...sorry )

[Anonym bruker]

Jeg hadde foretrukket å vite. Har vært utsatt for utroskap i to av mine tre forhold, og ja det var grusomt å få vite, men det var faktisk lettere å leve etterpå. Jeg prøvde å tilgi, men han fortsatte. Hadde jeg ikke fått vite det, så hadde jeg fortsatt den dag i dag vært sammen med en som pulte på alt ungt og pent som kom i synsfeltet hans. Den andre gangen var eksen forelsket i ei annen jente, og lot som han fortsatt var glad i meg, for å gi meg skyld for at det ble slutt og for at han "kastet seg i armene på en annen". Som jeg i ettertid fikk vite at han hadde følelsesmessig forhold til FøR vi ble sammen.

Nå er jeg forlovet med verdens beste mann. Ihvertfall for øyeblikket. Men etter mine to runder med utroskap har selvtilliten min blitt så ødelagt at jeg faktisk ikke hadde klart å leve med en utro mann igjen. Så jeg hadde foretrukket å vite så jeg kunne gå ut av forholdet. Og antagligvis aldri finne ny mann igjen.

[Anonym bruker]

De verste innleggene jeg leser her inne er i alle fall de hvor elskeren eller elskerinnen blir oppfordret til å fortelle det til den forsmådde mannen eller kona. Det! er dårlig gjort det! Hvert eneste forhold og ekteskap er ulike, og av de ulike situasjoner jeg har sett (og vært med på) så har aldri løsningen vært å fortelle det til den som satt uvitende hjemme.

Det er kjipt å se på, og å være i nærheten av, et par når man vet om hva den ene parten driver på med bak ryggen på den andre, men å tro at man løser noe for dem ved å sladre er jo bare uintelligent.

[Burpy McFisen]

Jeg ville vite!! Synes det er respektløst å la være.. føler litt man blir holdt for narr på en måte.

Samtidig.. uansett om det hadde vært et engangstilfelle.. feiltagelse.. så er det rart om man skal ha samvittighet til å holde sånt for seg selv og late som ingenting.

[Musemorbr /]

Jeg hadde en samboer som var utro. Han sa ikke noe, og hadde selv ment at det var til det beste siden det var "et uhell." Jeg merket fra dag en at noe var forandret mellom oss, selv om det tok over et år for forholdet å tære ned til så og si ingenting. Til slutt endte jeg forholdet, og tvang frem en tilståelse fra han. Jeg hadde omsider forstått hva som hadde skjedd, over et år etter. Det plaget meg veldig å vite at han ikke hadde hatt respekt nok for meg til å snakke om det. Han tok valget å ligge med en annen, og det hadde han vel rett til, men han hadde ikke rett til å bestemme for meg at jeg skulle fortsette å ligge med han etterpå. Ikke minst fortsette å være glad i han. Det kunne jeg ikke tilgi. Så ja, jeg mener man skal krype til korset med en gang, dersom man begår den ultimate dumhet. Noe annet er bare destruktivt og feigt.

[Musemorbr /]

Jeg hadde en samboer som var utro. Han sa ikke noe, og hadde selv ment at det var til det beste siden det var "et uhell." Jeg merket fra dag en at noe var forandret mellom oss, selv om det tok over et år for forholdet å tære ned til så og si ingenting. Til slutt endte jeg forholdet, og tvang frem en tilståelse fra han. Jeg hadde omsider forstått hva som hadde skjedd, over et år etter. Det plaget meg veldig å vite at han ikke hadde hatt respekt nok for meg til å snakke om det. Han tok valget å ligge med en annen, og det hadde han vel rett til, men han hadde ikke rett til å bestemme for meg at jeg skulle fortsette å ligge med han etterpå. Ikke minst fortsette å være glad i han. Det kunne jeg ikke tilgi. Så ja, jeg mener man skal krype til korset med en gang, dersom man begår den ultimate dumhet. Noe annet er bare destruktivt og feigt.

[tilda med to små <3]

Anonym bruker skrev 11 mai 2012 - 13:42:

De verste innleggene jeg leser her inne er i alle fall de hvor elskeren eller elskerinnen blir oppfordret til å fortelle det til den forsmådde mannen eller kona. Det! er dårlig gjort det! Hvert eneste forhold og ekteskap er ulike, og av de ulike situasjoner jeg har sett (og vært med på) så har aldri løsningen vært å fortelle det til den som satt uvitende hjemme.

Det er kjipt å se på, og å være i nærheten av, et par når man vet om hva den ene parten driver på med bak ryggen på den andre, men å tro at man løser noe for dem ved å sladre er jo bare uintelligent.

Jeg ville visst det, uansett hvem som fortalte det.
Om jeg blir bedratt, lurt og sviktet er det i såfall noe jeg ønsker å vite om, og selv vil vurdere om jeg kan akseptere!
Jeg ønsker ikke å leve sammen med en som ikke klarer å holde fingrene av fatet, uansett hvor mye han måtte tro at det ikke vil skje igjen.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg forbeholder meg retten til selv å kunne velge om jeg vil leve med utroskap eller ikke, ikke at partneren min skal ta det valget for meg. Dermed vil jeg vite.

Jeg vil også vite hvor stor grad av lojalitet og ærlighet jeg kan forvente (eller i dette tilfellet ikke) av den jeg lever med.

Dessuten vil jeg gjerne vite om jeg bør sjekke meg for kjønnsykdommer, eller plutselig kan ende opp som stemor til en unge han potensielt har pult på seg.

Og jeg vil foretrekke å få høre det av han jeg lever med, heller enn å få det slengt i trynet av en forsmådd ekselskerinne eller nysgjerrige nabodamer. Det handler om respekt.

[Anonym bruker]

Samboeren min var utro èn gang for noen år siden. Han fortalte det etter et halvt år fordi samvittigheten spiste han opp. Jeg merket ingenting de mnd jeg ikke visste.
Jeg skulle ønske han ikke sa noe, jeg ville aldri funnet ut av det, heller ingen andre som kunne fortalt til meg, da dette var en random jente på byen (oslo).
Jeg spurte hvorfor han fortalte det, for det eneste han oppnådde med det, var en ren samvittighet, mens alt rundt meg raknet. Jeg ønsker virkelig at han ikke skulle sagt det... Men vi kom oss gjennom det også. Man må kanskje tenke som så: skal 30 min i livet ødelegge alt det fine man har skapt sammen? Jeg er kjempe glad jeg ikke dro fra han - i dag har vi det kjempebra sammen.

Altså, siden det bare skjedde en gang, langt hjemmefra, skulle jeg vært foruten den informasjonen. Når det er sagt, hadde det vært et forhold som hadde pågått over tid, og da med noen jeg visste hvem var, hadde jeg pakket sammen og dratt.... for godt.
Jeg hadde også ønsket at den første som fant det ut, ville vært den første til å si i fra til meg.

[Anonym bruker]

"Man må kanskje tenke som så: skal 30 min i livet ødelegge alt det fine man har skapt sammen? "

Det bør man etter min mening kanskje spørre seg om FøR man hopper til sengs og ødelegger alt det fine man har skapt sammen ... Etterpå er det for sent og man får ta konsekvensene av det man har gjort.

[LillaGorilla♥♥]

Anonym bruker skrev 11 mai 2012 - 16:59:

"Man må kanskje tenke som så: skal 30 min i livet ødelegge alt det fine man har skapt sammen? "

Det bør man etter min mening kanskje spørre seg om FøR man hopper til sengs og ødelegger alt det fine man har skapt sammen ... Etterpå er det for sent og man får ta konsekvensene av det man har gjort.

Hehe, jeg skulle akkurat til å si det samme.

Er virkelig 30 minutters puling med en fremmed verdt å ødelegge alt det fine man har skapt sammen med partneren sin, og kanskje gjøre barna ens til skilsmissebarn? Hvis ikke, bør _den utro parten_ da for pokker klare å la være!

Dette innlegget har blitt redigert av Lilleva ❤ lillejenta si ❤ : 11 mai 2012 - 17:08

[Anonym bruker]

Lilleva ❤ lillejenta si ❤ skrev 11 mai 2012 - 17:07:

Anonym bruker skrev 11 mai 2012 - 16:59:

"Man må kanskje tenke som så: skal 30 min i livet ødelegge alt det fine man har skapt sammen? "

Det bør man etter min mening kanskje spørre seg om FøR man hopper til sengs og ødelegger alt det fine man har skapt sammen ... Etterpå er det for sent og man får ta konsekvensene av det man har gjort.

Hehe, jeg skulle akkurat til å si det samme.

Er virkelig 30 minutters puling med en fremmed verdt å ødelegge alt det fine man har skapt sammen med partneren sin, og kanskje gjøre barna ens til skilsmissebarn? Hvis ikke, bør _den utro parten_ da for pokker klare å la være!

Tror du de som faller for fristelsen i et øyeblikks svakhet virkelig tenker " hm, dette er vel egentlig ikke stuerent. Er det virkelig verdt å risikere alt for denne dama/ mannen"?? Der og da er man kåt og oppslukt av hverandre, og tenker ikke rasjonelt i det hele tatt.

Personlig ville jeg ikke visst det, dersom det var ei dame han hadde ligget med et annet sted i landet. Var det en jeg kjente, så ville jeg visst det. Ingen ønsker å være den siste som får vite at mannen har pult rundt:-/

[Pregosaurus kverulantus]

Anonym bruker skrev 11 mai 2012 - 17:15:

Lilleva ❤ lillejenta si ❤ skrev 11 mai 2012 - 17:07:

Anonym bruker skrev 11 mai 2012 - 16:59:

"Man må kanskje tenke som så: skal 30 min i livet ødelegge alt det fine man har skapt sammen? "

Det bør man etter min mening kanskje spørre seg om FøR man hopper til sengs og ødelegger alt det fine man har skapt sammen ... Etterpå er det for sent og man får ta konsekvensene av det man har gjort.

Hehe, jeg skulle akkurat til å si det samme.

Er virkelig 30 minutters puling med en fremmed verdt å ødelegge alt det fine man har skapt sammen med partneren sin, og kanskje gjøre barna ens til skilsmissebarn? Hvis ikke, bør _den utro parten_ da for pokker klare å la være!

Tror du de som faller for fristelsen i et øyeblikks svakhet virkelig tenker " hm, dette er vel egentlig ikke stuerent. Er det virkelig verdt å risikere alt for denne dama/ mannen"?? Der og da er man kåt og oppslukt av hverandre, og tenker ikke rasjonelt i det hele tatt.

Personlig ville jeg ikke visst det, dersom det var ei dame han hadde ligget med et annet sted i landet. Var det en jeg kjente, så ville jeg visst det. Ingen ønsker å være den siste som får vite at mannen har pult rundt:-/

Så når man er kåt er man bevisstløs og ikke skjønner at det er galt? De aller aller fleste forstår der og da at det IKKE er ok. Det er også grunnen til spenningen for mange. Ikke nedverdige folk til tankeløse brødhuer bare fordi de har kjønnsorganer.

[LillaGorilla♥♥]

Anonym bruker skrev 11 mai 2012 - 17:15:

Lilleva ❤ lillejenta si ❤ skrev 11 mai 2012 - 17:07:

Anonym bruker skrev 11 mai 2012 - 16:59:

"Man må kanskje tenke som så: skal 30 min i livet ødelegge alt det fine man har skapt sammen? "

Det bør man etter min mening kanskje spørre seg om FøR man hopper til sengs og ødelegger alt det fine man har skapt sammen ... Etterpå er det for sent og man får ta konsekvensene av det man har gjort.

Hehe, jeg skulle akkurat til å si det samme.

Er virkelig 30 minutters puling med en fremmed verdt å ødelegge alt det fine man har skapt sammen med partneren sin, og kanskje gjøre barna ens til skilsmissebarn? Hvis ikke, bør _den utro parten_ da for pokker klare å la være!

Tror du de som faller for fristelsen i et øyeblikks svakhet virkelig tenker " hm, dette er vel egentlig ikke stuerent. Er det virkelig verdt å risikere alt for denne dama/ mannen"?? Der og da er man kåt og oppslukt av hverandre, og tenker ikke rasjonelt i det hele tatt.

Personlig ville jeg ikke visst det, dersom det var ei dame han hadde ligget med et annet sted i landet. Var det en jeg kjente, så ville jeg visst det. Ingen ønsker å være den siste som får vite at mannen har pult rundt:-/

Folk med noenlunde grei moral, og ikke minst kjærlighet til den de lever med, VET inni seg at utroskap er galt, uansett hvor fristende situasjonen er.
å være utro er ikke noe man er ved et uhell.

Jeg har faktisk vært i en situasjon der fristelsen var vanvittig stor, muligheten var der og alt lå til rette for både det ene og det andre. Men fordi jeg elsker mannen min, vil leve med ham resten av livet og dessuten har enormt stor respekt for ham som menneske, så lot jeg være. Jeg var og er ikke villig til å risikere det vi har sammen for noen korte øyeblikks nytelse.

Det kryr av fristelser, og de fleste av oss kan drømme oss bort i svake øyeblikk, men jeg mener at man bør ha såpass med moral at man holder seg innenfor de rammene man sammen har satt for forholdet. Noe annet er jo bare trist.