Anonym bruker skrev 08 mai 2012 - 21:34:
Hei!
Noen her som har blitt utsatt for overgrep som barn? Jeg ble det, og er nå gravid. Det er lenge siden jeg lærte meg å leve med overgrepene og minnene plager meg ikke ofte lenger. Etter at jeg ble gravid har jeg fått høre at jeg bør fortelle det til jordmor og fastlege, tilfelle det skulle bli et problem seinere i svangerskapet eller under fødsel.
Det jeg lurer på er om jeg skal "gidde" å ta den runda når det går veldig bra ellers, eller om jeg kan ha problemer foran meg som jeg ikke vet om enda?
Noen erfaringer?
På forhånd takk
Jeg trodde jeg hadde lagt det bak meg og sa ingenting til helsepersonell.
Men når jeg la i fødsel kom alle minnene tilbake, jeg klarte ikke stå opp for mitt i forhold til jordmor og andre på jobb den dagen fordi jeg alle følelser og minner som plutselig dukket opp, jeg ble ganske grundig overkjørt av de som var på jobben den dagen og jeg følte etterpå at jeg hadde vært i et 12 timer langt overgrep og var glad til at det oppsto så store komplikasjoner at jeg ble kjørt til haste ks i en feil plutselig.
Men jeg slet lenge etterpå og gikk rett i kjellern
Med nummer to valgte jeg nytt sykehus og fortalte på forhånd slik at det sto i journalen.
Dette gjorde at de som var på jobb tok hensyn på en helt annen måte, de lyttet til meg på en helt annen måte og var mer vare for tegn på at jeg slet.Lot meg ikke være alene i lange tider, ingen unødvendige undersøkelser, ingen studenter. Jeg hadde en mye mer trygg og positiv opplevelse og følte at jeg hadde kontroll.
klart det har jo med hvem som jobber også selvsagt. Men første gang var jeg eneste som la på føden den natta, mens med andre var det flere som skulle føde allikevel klarte de å være mildere og mindre stressa også videre. Og jeg regner med at mye av dette kom av at de visste at jeg hadde en større sjanse på å slite, og med helt andre ting en dette gjør vondt ....
Det er jo ikke sikkert at du kommer til å slite i hele tatt under fødsel, men det er en stor følelse ting å ligge der så sjansen er der for at det kommer opp. Jeg ville nevnt det uten at du trenger å utdype hva som har skjedd.
Kan jo bare si at jeg har vært gjennom overgrep som barn og er litt redd for at følelser og tanker skal dukke opp under fødsel og vil gjerne at de som jobber med meg skal ha dette i bakhodet i tilfelle.
Ihvertfall om du ikke har med deg en person som du vet vil kjempe dine kamper og stå opp for deg.
Min (ex)mann satt der som en fjott og tørte ikke si imot jordmor selv om han visste at jeg slet og hva jeg ville og ønsket.
Selv da jeg til slutt omtrent trakk meg inn i meg selv tok han ikke tak i problemet
0
gjorde det samme.. skrev i brev til jordmor at jeg ville være så påkledd det lot seg gjøre og at jeg ikke ville ha studenter der. men neste gang gir jeg faen i begge deler.. fødselen tok all min oppmerksomhet så barndommen var ikke i mine fjerneste tanker en gang! så lenge du har blitt bevisst på det og jobbet med det tror jeg det kommer til å gå veldig bra. jeg var åpen og jobbet med mitt for flere år siden og nå er jeg 100% sikker på at jeg ikke får meg noen overraskelser senere.
