Klarer ikke å legge ifra meg tanken "enn hvs han er utro". Det er så sykt slitsomt! Jeg blir sjalu og nervøs for ingen ting. (prøver å sjule det, for innerst inne vet jeg at han ikke er utro)
Det er ingen verdens ting som tyder på at han er utro, ingen verdens ting!
Det klør i fingrene, jeg vil sjekke email, facebook og mobil. Men samtidig så vil jeg ikke dette. For ja.. han er jo ikke utro!
Jeg prøver å si til meg selv at hvis han er utro, så kommer det til å komme frem før eller siden, lev i nuet!
Dette er vanskelg. Vil jo ikke "skremme" han vekk ifra meg heller!
Jeg tror kanskje disse tankene kan komme ifra at jeg har lest og hørt om så mange utro men i det siste halve året, at jeg holder på å bli gærn!
Huff...


