Gå til innhold

Blir lettere irritert merker jeg....


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Min søster er litt spesiell. Hun finner liksom aldri helt ut hva hun vil gjøre med livet sitt noe som har ført til mye reising, studier i utlandet som hun senere ikke bruker for det var ikke noe for henne likevel. Etter dette har hun prøvd diverse jobber som etterhvert blir kjedelige eller er for dårlig betalt osv.

 

Da vi var yngre delte vi leilighet. Etterhvert fant jeg kjærligheten, vi fikk barn og kjøpte oss leilighet sammen.

 

Min søster kjøpte ut meg av leiligheten og ble boende.`Etterhvert ble alt "galt" med leiligheten, hun ville heller finne seg en mindre leilighet og solgte... Men nå sliter hun med å finne en mindre leilighet som vil lønne seg å kjøpe. Hun fikk ikke så mye som hun hadde håpet for sin leilighet, så de pengene hun hadde håpet å få "frigjort" ser ut til å bli en saga blått...

 

Nå flytter hun hjem til mor og far mens hun er på leilighetsjakt. Vår mor er verdens snilleste og stiller opp for henne og hjelper til med flytting, vasking og kjøring til visninger (min søster er 30 år) Jeg merker jeg blir litt irritert over at min mor igjen kommer til unnsetning, jeg mener hun trenger å bli voksen og ordne opp selv. Vår mor har akkurat gått av med pensjon og jeg vet at det var ikke dette hun hadde sett for seg... Ingen tør å si i fra til min søster. Det er alltid synd på henne for hun er singel, har dårlig råd osv..

 

Jeg synes det er synd. Jeg føler at jeg på en måte straffes for å ha ting på stell.. Nå er jeg gravid med tvillinger og sykmeldt. Det hadde vært hyggelig om det ikke alltid var jeg som måtte ta initiativet for å treffes og sjonglere for å få til å treffes... Eller er jeg egoistisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva er det du gjør som ken være egoistisk? Hva er det som kunne vært hyggelig? Å være gravid med tvillinger og sykmeldt?

 

La søsteren din leve sitt liv og la moren din ha noe nyttig Å gjøre nÅ som hun er pensjonist. Det gÅr jo ikke ut over deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dette blir langvarig, vil det føles ganske ydmykende for søsteren din. Og det blir som en "straff" for henne. Så jeg tror ikke du trenger å føle at du straffes...

En saga blott betyr forresten "bare en saga" eller "bare et eventyr". Det har ikke noe med fargen blått å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det går utover min familie og min datter som veldig sjelden får sett mormoren sin....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din søster kan lett sette seg "fast" i den situasjonen hun er i - kjenner flere som er enslige og får altfor mye hjelp i hverdagen av foreldre.

 

Det er kun din søster som vil lide i lengden - hvis hun ikke skaffer seg et "voksenliv" - og hvis du synes du ser din mor for lite, må du ta det opp med din mor - hun vet kanskje ikke at du savner mer kontakt, og gir hjelp og støtte der hun tror den trengs mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dette blir langvarig, vil det føles ganske ydmykende for søsteren din. Og det blir som en "straff" for henne.

 

 

Sånn som hun beskriver sin søster , så tror jeg ikke den teorien holder stikk altså... Noen mennesker synes det er helt topp å surfe gjennom livet uten forpliktelser og ansvar, og det at mamma nok en gang ordner opp for henne er sikkert helt ok. Kanskje er det ikke noen vits i å finne en leilighet engang? Det er jo mye mer komfortabelt å bo hjemme hos foreldrene, få maten på bordet og klærne vasket. Så kan hun heller kose seg for pengene fra leilighetssalget...?

 

Nå drar jeg det litt langt, jeg er klar over det. Men slike mennesker finnes. Og jeg skjønner at HI ønsker å få litt hjelp og støtte fra mamman sin - når man går gravid og får barn, så blir mamma viktigere enn på lenge. Når man i tillegg er gravid med tvillinger og har et barn fra før, så ser jeg også at det kunne vært greit med litt avlastning fra moren som i tillegg er pensjonist, og har tid til å stille opp. Men moren blir jo "spist opp" av søsterens problemer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk, Nikamo. Som du skjønner er dette ikke første gang min søster trenger støtte...Det varmer med forståelse

Hi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner litt hvordan du har det, og har dessverre ingen råd å komme med. Både jeg og mannen har en lignende søster hver. Hans er bare halvsøster, og en del yngre, mens min søster er 34 og bor i leilighet som våre foreldre eier. Hun er singel og uten at de har sagt det med ord har de alltid syntes synd på henne fordi hun er mindre ressurssterk enn oss to andre. Sånn har det alltid vært, så hun mottar alltid mer hjelp.

 

Forskjellen hos oss er at våre foreldre stiller opp for oss hvis vi spør, så de har tid til overs selv om et av søsknene tar mer tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det går utover min familie og min datter som veldig sjelden får sett mormoren sin....

 

Det er vel begrenset hvor mange dager de bruker på å vaske ut av en lelighet og flytte. Om du er irritert på at moren deres bruker en uke eller to på å hjelpe søsteren din i flytteprosessen er du egoistisk. Om hun på en eller annen måte klarer å bruke et år på det blir det noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dette blir langvarig, vil det føles ganske ydmykende for søsteren din. Og det blir som en "straff" for henne. Så jeg tror ikke du trenger å føle at du straffes...

En saga blott betyr forresten "bare en saga" eller "bare et eventyr". Det har ikke noe med fargen blått å gjøre.

 

Min svigerinne flyttet hjem til sine gamle foreldre med tre barn og slo seg helt til ro der. Det var ikke før de gamle ble helt utkjørt og svigerfar ordnet med leilighet og flytting for henne at hun kom seg ut.

 

Nå betaler de husleige, mat, klær, strøm +++ bare sånn at de skal slippe å ha henne og alle barna i hus igjen. Så det finnes nok mennesker som ikke ser på det å motta hjelp over lengre tid som hverken ydmykende eller gavmildt - det skulle liksom bare mangle, tenk på stakkars henne da, som har valgt å få barn med en uansvarlig guttunge (hun er forresten 43 år!)

 

Jeg skjønner godt at HI er irritert og litt såret, for det er begrenset hvor mye besteforeldre kan klare, og da er det lettest å kutte ut de som klarer seg selv.

 

Vi har nærmest kuttet ut både svigers og søster, da hennes stadige problemer og kriser holdt på å tappe oss helt for overskudd. Når vi sto oppi vår krise, var det ingen hjelp og støtte å få - så nå får de klare seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det går utover min familie og min datter som veldig sjelden får sett mormoren sin....

 

Det er vel begrenset hvor mange dager de bruker på å vaske ut av en lelighet og flytte. Om du er irritert på at moren deres bruker en uke eller to på å hjelpe søsteren din i flytteprosessen er du egoistisk. Om hun på en eller annen måte klarer å bruke et år på det blir det noe annet.

 

Kanskje du skulle lese hele innlegget FøR du svarer!! Du virker mye lurere da, skjønner du ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får heller tenke på og ta til deg hvor utrulig godt det må være for din mor og ha EN datter hun slipper å bekymre seg for, og være sikker på at hun anerkjenner det. Men en mor VIL også være der for de barnen det ikke går like bra for, og vil naturlig nok prøve å støtte og hjelpe dem til det går også deres vei. Et barn er et barn samme om dem er 3 eller 30 for en mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det går utover min familie og min datter som veldig sjelden får sett mormoren sin....

 

Det er vel begrenset hvor mange dager de bruker på å vaske ut av en lelighet og flytte. Om du er irritert på at moren deres bruker en uke eller to på å hjelpe søsteren din i flytteprosessen er du egoistisk. Om hun på en eller annen måte klarer å bruke et år på det blir det noe annet.

 

Kanskje du skulle lese hele innlegget FøR du svarer!! Du virker mye lurere da, skjønner du ;)

 

Det står ingenting i hovedinnlegget om hvor mye tid moren bruker på å hjelpe søsteren eller hvor lenge det er siden mor har hjulpet HI med noe. Hva mener du jeg ikke har fått med meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du får heller tenke på og ta til deg hvor utrulig godt det må være for din mor og ha EN datter hun slipper å bekymre seg for, og være sikker på at hun anerkjenner det. Men en mor VIL også være der for de barnen det ikke går like bra for, og vil naturlig nok prøve å støtte og hjelpe dem til det går også deres vei. Et barn er et barn samme om dem er 3 eller 30 for en mor.

Min mor er ikke sånn at vi "alltid er barn" samme hvor gamle vi er. Selv om jeg skulle ønske det. Hun setter seg selv først!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får heller tenke på og ta til deg hvor utrulig godt det må være for din mor og ha EN datter hun slipper å bekymre seg for, og være sikker på at hun anerkjenner det. Men en mor VIL også være der for de barnen det ikke går like bra for, og vil naturlig nok prøve å støtte og hjelpe dem til det går også deres vei. Et barn er et barn samme om dem er 3 eller 30 for en mor.

Min mor er ikke sånn at vi "alltid er barn" samme hvor gamle vi er. Selv om jeg skulle ønske det. Hun setter seg selv først!

 

Det finnes selvsag disse mødrene også, var jo ikke det jeg mente. Men denne moren det er snakk om ser ikke ut å være av det slaget. Og de fleste mødre (håper jeg å tru) setter barnen føre seg selv i den mån at dem kan gjøre det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...