Noen med samme problem? Hva gjør dere? Spørsmål om samsoving og oppvåkning om kvelden.

[overrumplet]

Vi har en sønn som har vært ekstremt kosete fra han var baby. Han sov aldri for seg selv, bare inntil oss (meg). Nå er han litt over 2 år, og vi har prøvd i lang tid å få han til å sove i egen seng. Det har gått bra i en periode, men så har det vært reising og sykdom, og da har det sklidd ut. Så nå sover han i min seng (har en gjesteseng på hans rom) igjen. Det går egentlig fint, vi sover godt begge to. Jeg kan gjerne ha det sånn. Så hva er problemet?

 

Jo, det er at han våkner flere ganger på kvelden og vil opp i min seng. Rundt kl 22-23 blir han umulig å roe, og jeg må legge meg med han. Og det passer jo ikke alltid! Noen ganger vil jeg være oppe lenger enn det. Så nå føler jeg at vi presses til å ta ny runde med gråting og hyling i egen seng for å avvenne han igjen. Blir litt irritert på han: Kan han ikke skjønne at han må sove noen timer selv først, så kan han få kos resten av natta? Men mye vil ha mer, og han vil tydeligvis kose HELE natta. Til slutt må jeg vel legge meg kl 19 sammen med han...

 

Noen som har (hatt) det på samme måte? Noen råd?

[LittLykkelig]

Har samme problem. Men de har ikke begrep om tid, så jeg tror at hvis man tar de oppi senga vår i løpet av natta, så ligger de bare og venter på det..

Min våkner også mye om natta, må gi han smokk og pakke han inn litt. Vi burde vel strengt tatt nå venne dem til å sove i egen seng på eget rom, siden samsovingen har ført til at de våkner om kvelden..

 

Selv har jeg blitt vant til at han aldri sover uten å våkne i løpet av natta, men ettersom han straks blir to år så er det vel på tide å bite i det sure eplet og venne han til eget rom og egen seng.. Jeg synes bare det er så kos å sove sammen..