Gå til innhold

Hva hadde dere gjort? Vedr å ikke melde avbud til store dager.


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Vi hadde konfirmasjon på lørdag og hadde selvsagt invitert hele familien. Min mann har en søster som bor i en stor by på andre kanten av landet og lever sitt singelliv helt etter sitt eget hode. Hun er en godt voksen dame, men lever som en tjueåring på 25 km2, jobber på et "hipt" utested og har kun seg selv å ta hensyn til. Hun trives med det, og det er henne vel unt!

 

Hun har på en måte meldt seg ut av familien, tar aldri kontakt på barnas bursdager, det er søsteren som ordner gaver fra de begge, hun er hjemme 1 -2 ganger i året hos sine gamle foreldre og det kan gå mange måneder mellom hver gang de hører fra henne.

 

Vi sendte selvsagt invitasjon til konfirmasjonen og hørte ingenting, så da regnet vi med at hun kom - spesielt siden det er over et halvt år siden hun har vært her.

 

Dagen før dagen var min mann hos sin mor for å hente en kake da han fikk vite at hun ikke var kommet. Svigermor hadde ikke snakket med henne før lørdag, og da sa hun at hun hadde sytt sånn med å gi beskjed, så det hadde hun bare ikke gjort! Vi hadde selvsagt bestilt mat og dekket til henne, og ikke mist hadde konfirmanten gledet seg til tante kom, for hun har alltid mye spennende å fortelle om kjendiser...

 

Jeg kjenner at jeg er skikkelig forbannet. Det er faktisk vanlig høflighet og folkeskikk å melde avbud når man får en skriftlig invitasjon mener jeg.

 

Så da lurer jeg på om jeg skal sende en litt kvass melding og si at vi er overrasket over mangelen på folkeskikk og at konfirmanten ble skuffet?

 

Mannen mener at vi bare skal la det være, og kutte henne helt ut, men jeg syns jeg har svelgt så mange kameler med den familien at jeg kjenner dette var dråpen!

 

Hva hadde dere gjort? Kjeftet eller latt det fare?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er enig i at det er vanlig høflighet å gi beskjed, men hvis ikke jeg hadde hørt noe ville jeg enten regnet med at hun IKKE kom, eller tatt en tlf. for å sjekke... Det virker rart på meg å anta at folk dukker opp når dere har liten kontakt fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er ganske kvass når det kommer til oppførsel jeg ikke liker, så jeg hadde ringt og gitt tydelig beskjed om at dersom hun ønsker å være en del av deres familie, så får hun til helv**** oppføre seg som om hun er en del av den, og det minste man da kan gjøre er å forholde seg til normal folkeskikk!

Hun skylder virkelig konfirmanten en skikkelig unnskyldning, og den bør difinitivt komme ansikt til ansikt, og ikke pr SMS/telefon.

Men nå er jo jeg som sagt ganske kvass av meg når jeg føler meg/familien min blir urettferdig behandlet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er greit å gi henne beskjed. Har en lignende svigerinne som vi aldri vet om hun kommer eller ikke. Hun venter alltid til siste liten (hvis at det dukker opp noe morsomt), og det er nærmest umulig å få henne til å gi beskjed. Ungene våre har ofte blitt skuffet når tante ikke kommer likevel... Vi har latt det gå mange ganger, men planlegger nå å konfrontere henne med det fordi det faktisk går ut over barna våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet ikke helt jeg, er vel ikke noe fasti svar på dette?

men man kan jo etterlyse en respons på et svar selv da, så det ville nå jeg ha gjort personlig.

bare sendt en meldigng i forkant og sagt at man ikke har mottatt noe svar på invitasjonen, om den muligens ikke har kommet frem? men det er jo for sent nå da.

 

hadde nok sendt en beskjed om at var dumt hun ikke kom,og at konfirmanten ble lei seg. når kan vi vente besøk fra tante? noen sånnt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva hadde dere skrevet ang å svare i invitasjonen da?

 

Nå er det enda en del år til vi skal arrangere konfirmasjon, men i bursdagsinviasjoner ber jeg de alltid svare om de kommer eller ikke. Og de jeg tross for det ikke får svar fra kontakter jeg et par dager før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi hadde konfirmasjon på lørdag og hadde selvsagt invitert hele familien. Min mann har en søster som bor i en stor by på andre kanten av landet og lever sitt singelliv helt etter sitt eget hode. Hun er en godt voksen dame, men lever som en tjueåring på 25 km2, jobber på et "hipt" utested og har kun seg selv å ta hensyn til. Hun trives med det, og det er henne vel unt!

 

Hun har på en måte meldt seg ut av familien, tar aldri kontakt på barnas bursdager, det er søsteren som ordner gaver fra de begge, hun er hjemme 1 -2 ganger i året hos sine gamle foreldre og det kan gå mange måneder mellom hver gang de hører fra henne.

 

Vi sendte selvsagt invitasjon til konfirmasjonen og hørte ingenting, så da regnet vi med at hun kom - spesielt siden det er over et halvt år siden hun har vært her.

 

Dagen før dagen var min mann hos sin mor for å hente en kake da han fikk vite at hun ikke var kommet. Svigermor hadde ikke snakket med henne før lørdag, og da sa hun at hun hadde sytt sånn med å gi beskjed, så det hadde hun bare ikke gjort! Vi hadde selvsagt bestilt mat og dekket til henne, og ikke mist hadde konfirmanten gledet seg til tante kom, for hun har alltid mye spennende å fortelle om kjendiser...

 

Jeg kjenner at jeg er skikkelig forbannet. Det er faktisk vanlig høflighet og folkeskikk å melde avbud når man får en skriftlig invitasjon mener jeg.

 

Så da lurer jeg på om jeg skal sende en litt kvass melding og si at vi er overrasket over mangelen på folkeskikk og at konfirmanten ble skuffet?

 

Mannen mener at vi bare skal la det være, og kutte henne helt ut, men jeg syns jeg har svelgt så mange kameler med den familien at jeg kjenner dette var dråpen!

 

Hva hadde dere gjort? Kjeftet eller latt det fare?

 

 

Hvorfor vet jeg hva damen jobber medog hvor stor leilighet hun har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lykke Fryd ♥

Når hun er såpass lite innvolvert i familien så ville jeg først og fremst ringt henne når svar på inbydelsen uteble.

 

Jeg ville ikke sendt henne en krass melding eller kjeftet på telefon. Jeg ville bare konstatert at hun har meldt seg ut og latt det bli med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde konfirmasjon på lørdag og hadde selvsagt invitert hele familien. Min mann har en søster som bor i en stor by på andre kanten av landet og lever sitt singelliv helt etter sitt eget hode. Hun er en godt voksen dame, men lever som en tjueåring på 25 km2, jobber på et "hipt" utested og har kun seg selv å ta hensyn til. Hun trives med det, og det er henne vel unt!

 

Hun har på en måte meldt seg ut av familien, tar aldri kontakt på barnas bursdager, det er søsteren som ordner gaver fra de begge, hun er hjemme 1 -2 ganger i året hos sine gamle foreldre og det kan gå mange måneder mellom hver gang de hører fra henne.

 

Vi sendte selvsagt invitasjon til konfirmasjonen og hørte ingenting, så da regnet vi med at hun kom - spesielt siden det er over et halvt år siden hun har vært her.

 

Altså, hun lar seg sjelden høre fra seg....kommer like sjelden hjem på besøk og barna hører nesten aldri fra henne. Men alikevel så trodde dere virkelig at hun skulle komme.

 

Greit, det er uhøfflig å ikke gi beskjed, men utifra det du skriver så burde du nesten har forventet at hun ikke kom og heller ikke dekket på til henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at hun var uhøflig som ikke sa fra, men med den historien du beskriver hun har, så er det jo litt naivt å tro at hun kom. Jeg ville forventet at hun ikke gjorde det, for å si det sånn. Og så ville jeg etterlyst svar en stund før.

 

Jeg ville ikke kjeftet på henne, men sendt en kort melding og fortalt at dte var leit hun ikke kom, for konfirmanten ble veldig skuffet etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var absolutt ingen overraskelse at hun ikke kom, det er ca 50/50 hva hun stiller opp på i familiens regi. Men det er første gang hun ikke melder fra, og det var rett og slett litt av prinsipp at vi ikke purret på et svar. Jeg mener at et voksent menneske vet hva som er forventet, og at vi skal mase på henne om hun kommer eller ikke hører ikke hjemme noen steder.

 

Det var jo ikke verre enn at vi tok bort den ekstra kuverten, og maten forsvinner ikke - så det er ikke det praktiske som er tingen her. Det som gjør meg irritert er den fullstendige mangel på respekt for andres arbeid og følelser. Vi har jobbet lenge for at det skulle bli en fin dag for konfirmanten og gledet oss til å feire sammen med familie og venner - og da svir det litt at hun med et skuldertrekk avskriver både konfirmanten og resten av familien.

 

Og til deg som lurer på hvorfor du vet hvordan hun bor og hva hun jobber med. Det var kanskje unødvendig av meg å trekke inn det, men jeg tenkte at det var med på å gi et bilde av at hun lever et helt annet liv enn vårt A4, og at hun derfor nok har andre verdier. Det var et forsøk på å forklare hvordan hun er, på en måte... Hun har full rett til å leve sitt liv som hun vil, og om det er hennes valg å kutte ut resten av familien, får hun ta konsekvensen av det. Hun har hvertfall mottatt sin siste invitasjon fra oss.

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...