Gå til innhold

Jeg trenger råd om hvor min sønn på 8 skal bo....?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Puh, dette er vanskelig synes jeg... så trenger litt flere meninger, begynner helt på begynnelsen her, så kan bli langt. Beklager isåfall det....

 

Han er som sagt 8 år, går i 3 klasse.

Jeg fikk han da jeg var 16, og var alene med han til han var 2. Dvs, masse hjelp fra mine foreldre, men hans far hilste bare på en gang i blant, hadde han ikke over natten osv. Da han var 2 begynte hans far å gradvis ha han annenhver helg. Jeg ble sammen med en ny man da sønnen min var 4 og alt har gått helt fint i forhold til det, vi har fått to jenter sammen som sønnen min forguder, og de forguder han.

Da han begynte i 2 klasse skulle han forsøke å bo et år hos sin far, fordi han ville dette selv, det gikk egentlig helt greit. Jeg skal ikke late som om jeg er perfekt mamma, men det var mye der jeg ikke var fornøyd med, men ingen ting som var veldig feil. Snakk om mere alene enn han ville vert her, mere krav ang selvstendighet, og mye strengere regler. (Han har aldri vert noe vanskelig, og er flink på skolen, pliktoppfyllende osv, så jeg har reagert på alle "små ting" han blir straffet for.

Uansett, 2 klasse nærmet seg slutten, og han ville hjem til oss igjen, helt ok for alle (Jeg skal ikke holde hemmelig at jeg var kjempeglad for dette)

så han flyttet tilbake til oss.

Men i sept brant huset vi bodde i til grunnen, og vi så at det beste var om sønnen min flyttet tilbake til far, kun pga stabilitet, ikke noe annet. Han ville jo vert nødt å bytte skole 3 ganger hos oss pga brannen. Nå har vi kjøpt oss nytt hus, kommet i orden osv...

 

Intensjonen var faktisk ikke å flytte han tilbake, da verken jeg eller far (vi har et veldig godt samarbeid) syntes det var heldig med så mye flytting.

 

Likevel ender vi med at dette nå er tema. JEG vill selvfølgelig ha han hjem, men det er uvesentlig hva jeg vill, derfor håpte jeg dere ville si hva dere mener, som kan se litt subjektivt på det.

 

Hver eneste helg vi har han, gråter han og forteller at han vill flytte hjem igjen, han har også diktet opp en annen som kommer for å fortelle mammaen hans dette (Han gjør seg til, later som om han er en annen gutt, venn av min sønn og forteller hva han føler) Han savner søstrene, mammaen sin, besteforeldrene (Som selvfølgelig har vert en veldig stor del av hele hans liv siden jeg fikk han så ung)

Far og fars samboer er flotte mennesker, og tar seg godt av han, likevel er det ting her og som plager meg litt....

Han er mye alene, sluttet på sfo og skal klare mye selv.

Han er også mye alene med dems hund (Vi har også hund, men ungene er ikke alene med henne)

De har lært han å "dressere" hunden, dvs sloss med han. Han er en stor og sterk hund, og det skremmer meg at han tar hunden fysisk når ingen andre er der, for hunden kan faktisk ta igjen (Vår er enda større, så det er ikke det det går på :P)

Han er en stor gutt, og bør klare seg litt alene, men han er en litt engstelig gutt, og jeg føler ikke det er riktig å tvinge han til dette når han selv synes det er skummelt og ekkelt. Han finner også på veldig mye tull når han er alene, og jeg tror rett og slett det er for tidlig. Men de har nok ikke råd med sfo tror jeg (eller tar seg ikke råd) og heller ikke mulighet til å sørge for tilsyn.

 

Jeg studerer hjemme, og kommer til å gjøre det de neste 4 årene, skolen ligger bokstavelig talt rett over veien fra oss, og han har god kontakt med de rundt om i nabolaget. Han ønsker sårt å flytte hjem, jeg ønsker sårt å få han hjem, av flere grunner; Det åpenlyse, jeg savner han og han savner meg, for at jeg skal føle meg tryggere, mtp hvor mye tilsyn jeg føler han får. søsteren savner han fælt, og han savner henne.... Det er sikkert mye mere jeg ikke kommer på i farten, men dette ble jo mere enn langt nok :P

 

Så, hva mener dere??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Flytt han hjem til deg. Men da må alle være sikre på at det er dette de vil så ikke det blir enda mer flytting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, klart han skal hjem. Stakkars gutten.. Han må gå rundt å føle at han er til overs..

Synes han aldri skulle ha forlatt deg i det hele tatt. En 8-9 åring er ikke moden nok til å ta beslutninger som at han skal bo hos far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig sært at dere velger å skille gutten fra søstrene sine. En 2.klassing burde ikke alene få bestemme hvor han skal bo og det å skille søsken som man har så langt vokst opp med er, for meg, en utrolig dårlig idè.

 

Virker som om dere skyver ansvaret over på gutten slik at dere som er voksne slipper å bestemme. Det er svært urettferdig!

Nå må dere bare bestemme dere en gang for alle hvor gutten skal bo så han kan få litt ro, litt stabilitet og litt orden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener han er gammel nok til å bli tatt med på råd, og det er jo helt klart hva han ønsker....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge han ikke trives hos faren, noe det virkelig høres ut som han ikke gjør, så tror jeg det er mer "skadelig" at han blir boende der, enn at han flytter igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest tilda med to små <3

Veldig enkelt.

Barnet ønsker å flytte hjem og da bør han få lov til det.

(at din magefølelse og dine ønsker samsvarer med hans ønsker skal du bare ta som en bonus ;-) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om sønnen din gråter hver gang han er på besøk fordi han vil flytte hjem til deg og søsteren, skolen er i nærheten, han kjenner andre i nabolaget, han slipper å være så mye alene som han ikke liker, samt at du å far samarbeider bra og kan bli enige så ser jeg virkelig ikke problemet med å la han flytte tilbake til deg.

For meg hadde det ikke vært noe å tenke på engang! Ja, det blir mye flytting, men om det er det han ønsker og når alt ligger til rette for at det skal gå veldig bra så ser jeg ikke problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som han har det greit hos begge, men beskrivelsen av dette kan jo også være påvirket av ditt ønske om å få han hjem igjen.

 

Men det som er avgjørende syne jeg er hva han ønsker. Han er såpass stor at han bør ha et ord med i laget. Så jeg hadde latt han flytte tilbake til dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh, dette er vanskelig synes jeg... så trenger litt flere meninger, begynner helt på begynnelsen her, så kan bli langt. Beklager isåfall det....

 

Han er som sagt 8 år, går i 3 klasse.

Jeg fikk han da jeg var 16, og var alene med han til han var 2. Dvs, masse hjelp fra mine foreldre, men hans far hilste bare på en gang i blant, hadde han ikke over natten osv. Da han var 2 begynte hans far å gradvis ha han annenhver helg. Jeg ble sammen med en ny man da sønnen min var 4 og alt har gått helt fint i forhold til det, vi har fått to jenter sammen som sønnen min forguder, og de forguder han.

Da han begynte i 2 klasse skulle han forsøke å bo et år hos sin far, fordi han ville dette selv, det gikk egentlig helt greit. Jeg skal ikke late som om jeg er perfekt mamma, men det var mye der jeg ikke var fornøyd med, men ingen ting som var veldig feil. Snakk om mere alene enn han ville vert her, mere krav ang selvstendighet, og mye strengere regler. (Han har aldri vert noe vanskelig, og er flink på skolen, pliktoppfyllende osv, så jeg har reagert på alle "små ting" han blir straffet for.

Uansett, 2 klasse nærmet seg slutten, og han ville hjem til oss igjen, helt ok for alle (Jeg skal ikke holde hemmelig at jeg var kjempeglad for dette)

så han flyttet tilbake til oss.

Men i sept brant huset vi bodde i til grunnen, og vi så at det beste var om sønnen min flyttet tilbake til far, kun pga stabilitet, ikke noe annet. Han ville jo vert nødt å bytte skole 3 ganger hos oss pga brannen. Nå har vi kjøpt oss nytt hus, kommet i orden osv...

 

Intensjonen var faktisk ikke å flytte han tilbake, da verken jeg eller far (vi har et veldig godt samarbeid) syntes det var heldig med så mye flytting.

 

Likevel ender vi med at dette nå er tema. JEG vill selvfølgelig ha han hjem, men det er uvesentlig hva jeg vill, derfor håpte jeg dere ville si hva dere mener, som kan se litt subjektivt på det.

 

Hver eneste helg vi har han, gråter han og forteller at han vill flytte hjem igjen, han har også diktet opp en annen som kommer for å fortelle mammaen hans dette (Han gjør seg til, later som om han er en annen gutt, venn av min sønn og forteller hva han føler) Han savner søstrene, mammaen sin, besteforeldrene (Som selvfølgelig har vert en veldig stor del av hele hans liv siden jeg fikk han så ung)

Far og fars samboer er flotte mennesker, og tar seg godt av han, likevel er det ting her og som plager meg litt....

Han er mye alene, sluttet på sfo og skal klare mye selv.

Han er også mye alene med dems hund (Vi har også hund, men ungene er ikke alene med henne)

De har lært han å "dressere" hunden, dvs sloss med han. Han er en stor og sterk hund, og det skremmer meg at han tar hunden fysisk når ingen andre er der, for hunden kan faktisk ta igjen (Vår er enda større, så det er ikke det det går på :P)

Han er en stor gutt, og bør klare seg litt alene, men han er en litt engstelig gutt, og jeg føler ikke det er riktig å tvinge han til dette når han selv synes det er skummelt og ekkelt. Han finner også på veldig mye tull når han er alene, og jeg tror rett og slett det er for tidlig. Men de har nok ikke råd med sfo tror jeg (eller tar seg ikke råd) og heller ikke mulighet til å sørge for tilsyn.

 

Jeg studerer hjemme, og kommer til å gjøre det de neste 4 årene, skolen ligger bokstavelig talt rett over veien fra oss, og han har god kontakt med de rundt om i nabolaget. Han ønsker sårt å flytte hjem, jeg ønsker sårt å få han hjem, av flere grunner; Det åpenlyse, jeg savner han og han savner meg, for at jeg skal føle meg tryggere, mtp hvor mye tilsyn jeg føler han får. søsteren savner han fælt, og han savner henne.... Det er sikkert mye mere jeg ikke kommer på i farten, men dette ble jo mere enn langt nok :P

 

Så, hva mener dere??

 

STAKKARS gutt. Fikk ondt i meg av å lese dette.

Flytt han hjem igjen og la han være ifred. Ble helt matt av deg og innlegget ditt og skjønner ikke hva dere har drevet med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe å tenke på da?? Selv om han ikke ennå iflg lov skal tas med på råd, så ta på alvor hans ønske. Selvsagt ikke om det kun er fordi det er løsere tøyler hos deg. Men dersom DU føler noe ikke er ok, så er det nok til å ta han hjem.

 

Jeg klarer forøvrig ikke å skjønne hvorfor dere har drevet og eksperimentert med guttens tilværelse på den måten over flere år!

Stakkars unge, han må jo føle seg ganske rotløs:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg hadde dette vært et enkelt valg, all den tid sønnen din ønsker så sterkt å flytte tilbake igjen. Han er så stor nå at hans ønsker bør lyttes til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i all verden måtte han bytte bosted for godt fordi huset deres brant? Hadde dere ikke plutselig plass til han?

Syns det høres helt sykt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjerp deg hovedinnlegger. Du ødelegger sønnen din!

 

Selvfølgelig skal gutten flytte hjem til dere NÅ. Og ha anhver helg samvær med sin far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tatt gutten min hjem igjen.. Hvis dere bor rett over veien trenger han vel ikke bytte skole igjen eller? Leste jeg feil kanskje. Men flytter han igjen må det være permanent. Han trenger stabilitet og trygghet og føler nok på at han er uønsket både her og der. Dette kan jo føre til at at finner på "tull" Et annet alternativ er at du betaler sfo men det hjelper jo ikke så mye på følelsene til gutten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

næmmen stakkars liten! Er det ikke ganske opplagt at gutten vil hjem da??? Få ham hjem med en gang!

Huff fikk helt vondt inni meg av å lese dette, skjønner ikke at det er noe å stusse på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjerp deg hovedinnlegger. Du ødelegger sønnen din!

 

Selvfølgelig skal gutten flytte hjem til dere NÅ. Og ha anhver helg samvær med sin far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjerp deg hovedinnlegger. Du ødelegger sønnen din!

 

Selvfølgelig skal gutten flytte hjem til dere NÅ. Og ha anhver helg samvær med sin far.

Hvorfor er det en selvfølge?

 

Hvor mye av den aktuelle historien vet dere nÅr dere bare har hørt mors versjon?

 

Hvordan vet dere at gtten er helt sannferdig og ikke bare totalt lojal mot sin mor som alle barn er?

 

Hvordan vet dere hva gutten sier nÅr han er hos far?

 

Og som det ser ut her er det mor som i den siste tiden har vært vinglepetter og ikke far?

 

Far virker det som om har stilt opp, Åpnet døren pÅ vidt gap og prøvd sitt beste sÅvidt jeg ser det?

 

Mor er ikke alltid den beste omsorgspersonen.

 

Jeg kjenner jo ikke detaljene her, sÅ skal ikke dømme, men det gjør heller ikke dere andre!! Hvordan i alle dager kan dere sluke rÅtt og "dømme" i favør av en mor som Åpenbart ikke er klar pÅ hvor hennes eget ansvar og hennnes egne prioriteringer er?

Man kan altsÅ ikke bare ha barn nÅr det passer seg sÅnn..

 

At mor savner sønnen sin, det har jeg full forstÅelse for, men hvori ligger autromatikken i at far ikke føler det pÅ samme mÅte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HI her.

 

Første gangen han flyttet til far, ønsket han det selv, og far ønsket det. Det var kanskje feil av meg å la han flytte, men jeg følte ikke at jeg kunne stå i veien for det. Så heller ikke at dette på noen som helst måte var skadelig for sønnen min.

Men så ville han hjem, og han fikk flytte hjem.

 

Andre gangen, pga brannen;

Altså, når noe sånt skjer skal du ta mange avgjørelser på kort tid, du står opp om morgenen og har et hjem, og plutselig har du ikke det.

Plassen vi bor har ikke mange hus til leie, og det var ganske sikkert at vi ikke kom til å finne noe til leie på samme plass som han gikk på skole.

Så først dro vi til min mor, frem til vi fant noe å leie, Dette ville vert 1 skolebytte. Etter å ha bodd hos min mor en liten stund, fant vi et sted å leie, i nærheten av der vi bodde, men ikke i samme skolekrets. Altså skolebytte nr 2, Så kjøpte vi omsider nytt hus, men heller ikke i samme skolekrets, da var vi kommet til skolebytte nr 3! DERFOR flyttet han til far, da kunne han komme tilbake til den skolen han allerede hadde gått på isteden for å flytte og bytte skole 3 ganger. Avgjørelsen måtte taes på få timer, og vi anså dette som den beste løsningen, alle 4 (jeg og min man, og far og hans samboer.)

 

Ang hva de mener (Far og samboer) De tror også at han ønsker å flytte hjem til oss igjen, men vi er alle usikre på om det lønner seg å flytte han igjen.

Han må også bytte skole, det jeg mente er at vi bor rett over veien fra den skolen han event kommer til å gå på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HI her.

 

Første gangen han flyttet til far, ønsket han det selv, og far ønsket det. Det var kanskje feil av meg å la han flytte, men jeg følte ikke at jeg kunne stå i veien for det. Så heller ikke at dette på noen som helst måte var skadelig for sønnen min.

Men så ville han hjem, og han fikk flytte hjem.

 

Andre gangen, pga brannen;

Altså, når noe sånt skjer skal du ta mange avgjørelser på kort tid, du står opp om morgenen og har et hjem, og plutselig har du ikke det.

Plassen vi bor har ikke mange hus til leie, og det var ganske sikkert at vi ikke kom til å finne noe til leie på samme plass som han gikk på skole.

Så først dro vi til min mor, frem til vi fant noe å leie, Dette ville vert 1 skolebytte. Etter å ha bodd hos min mor en liten stund, fant vi et sted å leie, i nærheten av der vi bodde, men ikke i samme skolekrets. Altså skolebytte nr 2, Så kjøpte vi omsider nytt hus, men heller ikke i samme skolekrets, da var vi kommet til skolebytte nr 3! DERFOR flyttet han til far, da kunne han komme tilbake til den skolen han allerede hadde gått på isteden for å flytte og bytte skole 3 ganger. Avgjørelsen måtte taes på få timer, og vi anså dette som den beste løsningen, alle 4 (jeg og min man, og far og hans samboer.)

 

Ang hva de mener (Far og samboer) De tror også at han ønsker å flytte hjem til oss igjen, men vi er alle usikre på om det lønner seg å flytte han igjen.

Han må også bytte skole, det jeg mente er at vi bor rett over veien fra den skolen han event kommer til å gå på.

 

Om det du forteller i hovedinnlegget er sant skjønner jeg ikke at du er usikker? I tillegg tror jo faren også at han ønsker hjem igjen. Enten tuller du eller så er han rett og slett i veien for deg.

 

På nippet til å bli en smule kvalm av deg kjenner jeg. Sånn sett har nok gutten det bedre hos far og stemor. Og hvorfor i all verden kjøpte dere ikke hus i samme skolekrets? Eller fraktet han til skolen når dere bodde hos din mor/leide.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vi ikke kjøpte i samme skolekrets forklarte jeg nettopp, det er vanskelig å finne hus der.... men som sagt, avgjørelsen ang dette måtte taes der og da i en ellers ganske vanskelig situasjon, så det er godt mulig vi valgte feil.

 

Jeg vet hva sønnen min vill, men både jeg og far var usikker i forhold til hvor mye flytting det blir for han, derfor var jeg ute etter flere meninger.

Var ikke helt forberedt på å få huden full pga jeg ikke valgte perfekt når huset vårt brant, det er som sagt ingen lett situasjon å komme opp i, så skal ikke skryte på meg at alt vi gjorde da var riktig. Men vi gjorde så godt vi kunne med de mulighetene vi hadde der og da.

 

Skolen ligger 1,5 timer fra mamma, så det var aldri et alternativ. Samtidig viste vi at vi antagelig ikke kom til å leie eller kjøpe i samme skolekrets, så antall skolebytter han ville ha fått var vi raskt klar over.

 

Jeg må ha formulert mer veldig dårlig her en plass, for jeg vill virkelig ha han hjem. I min verden er det her han hører til, og her han bør være. Jeg spurte dere her inne for å være sikker på at valget vi tar blir riktig for sønnen min, ikke nødvendigvis for meg....

Det ser ut til at de fleste her inne mener hans mening bør telle mye, så da ender han antagelig med å flytte hjem. =)

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg egentlig trenger å si noe her: Men han skal hjem til dere! Det er det beste for han, det er det ikke tvil om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er best for gutten??? Uavhengig av hva han selv ønsker - å ha gitt ham makten til å bestemme hvor han ville bo, er uansvarlig, og åpner for at gitten vil lide av elendig samvittighet uansstt hva han velger!!!

 

Hvem kan gi han best omsorg? Hvem har mest tid til ham? Hvor får han oppfylt sine behov best? Svaret er hvor han skal bo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart at ingen nevner at det faktisk er lovfestet at barn skal bli hørt fra de fyller 7 år! Ikke nødvendigvis få lov å bestemme dersom det er andre ting som er bedre, men i allefall skal de høres!

 

Så at gutten fikk lov å bo et år hos far som et prøveprosjekt synes ikke jeg er rart i det hele tatt.

Men så får dere høre på han nå også da! :) Når han vil tilbake...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...