noen som har noen gode råd og komme med?

[Mamma&skatt]

hei, har termin i juni og dette er første mann. lurte på om noen har noen gode tips og råd til den første tiden? alt mottas med takk

[babygirl<3]

hei, har termin i juni og dette er første mann. lurte på om noen har noen gode tips og råd til den første tiden? alt mottas med takk

 

1. NYYYYT spedbarnstiden!

2. Sov når baby sover

3. Folk er blitt klokere enn før: de kjøper klær i større størrelser enn nyfødt, gjerne 62-68. Babyen trenger klær i str 50-56 også, og for å slippe å stikke på shopping på turen hjem fra sykehuset - sørg for at du har ihvertfall et par antrekk hjemme

4. Ha ammeskjold tilgjengelig, og brystsalve (danatekt fra apotek er veldig god!) i tilfelle du blir sår av amminga

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Og om ammingen ikke funker:

IKKE la deg hersjes med av de rundt deg, føler du at du blir stressa/lei deg hver gang ammingen står for tur, fordi du ikke har nok melk uansett hva, ungen ikke vil ta brystet osv. Så la deg selv godta at det kan bli et flaskebarn, det er OK.

 

Fikk selv barseldepresjon med første fødte pga amming og ammepress.

[Anonym bruker]

La kroppen få jobbe med seg selv, ikke stress med en evnt mage som fortsatt ser gravid ut eller masse vann i kroppen.

[miepia30]

Sov sov sov

Kos kos kos

[Mor til lillegull]

Ja, enig i mye av det babygirl skriver, men det går ikke alltid..

Jeg fikk aldri sove på dagtid, men la meg tidlig. I helgene står jeg og pappaen opp annenhver dag, slik at vi får sove ut en dag.

Jeg ville kjøpt inn Purelan (for å unngå såre bryst).

 

I forhold til sykehus og fødsel, vil jeg anbefale deg å ta med ammesingletter (f.eks. fra Lindex) i stedet for bh. Også egne joggebukser/myke bukser du kan føle deg vel i, jeg skiftet klær før jeg gikk ut av fødestua og det føltes bra

[Leelo]

- IKKE ha besøk fordi du føler at du MÅ. Det er lov Å "isolere" seg de første ukene.

- La huset "flyte"

- La deg varte opp

- La kroppen ta den tiden den trenger pÅ Å komme seg

- Husk at barseltÅrer er helt normalt, og noen ganger griner man for "ingenting"

- Følg magefølelsen ang babyen

- Nyt de smÅ øyeblikkene istedet for Å bare "glede seg til han/hun skal gjøre ditt og datt"

+++kos deg, og til slutt: SOV nÅr du kan:)

[Pix]

Start med en gang å legge han/henne i vogn uten å rugge. (om det går)! Lurt å lære dem å sovne selv fra tidlig tid. Men det er også babyer som BARE skal sove på mor de første månedene og da er bæresjal topp:) Hadde en venninne som hadde det slik og hun endret seg helt plutselig. Gikk fra å nekte å være alene et sekund til superblid baby! Helt rart! Så hør og se på babyen din, ikke stress med rutiner osv i starten, ting endrer seg HELE tiden:) Kos deg!

[Mamma&skatt]

tusen takk for mange gode tips:) gleder meg utrolig mye til poden kommer

[lillenims]

Jeg er ammehjelper og har selv termin i juni

 

Jeg anbefaler at du ser litt på http://www.ammehjelpen.no - ikke fordi du aner hva du går til eller hva du bør lese (for det gjør du ikke ), men for å gjøre deg kjent på websidene og huske at de finnes. Pappaen kan gjerne også gjøre det samme Da er det så mye enklere å finne informasjonen når dere trenger den etter fødselen (og kanskje husker du også noe av det du leste?). Vi ammehjelpere går ofte på hjemmebesøk når det trengs også, dersom vi bor i nærheten, ellers kan du få hjelp via epost og telefon.

 

Finn ut hvor helsestasjonen du sogner til er hen, i tilfelle du trenger kontakte dem før de kontakter deg (det skal skje kort tid etter hjemreise), du trenger å sjekke vekta på barnet etc.

 

Ha et realistisk forhold til det hele: de første ukene og kanskje månedene kan fort være et helvete, med mye skriking og lite søvn, og uansett blir det neppe som du trodde. Vær i det minste uthvilt hver eneste dag frem til fødselen

 

Husk å si nei til besøk - men si for all del ja dersom du VIL ha besøk. Jeg syntes besøk hjemme var mye mindre stress enn å gå ut selv (det tar minst 3 ganger så lang tid som du tror å komme deg ut døra), og ba gjerne besøket ta med noe fra bakeriet eller en boks is dersom vi ikke hadde noe selv.

[Isola&Lille+julegave]

Ikke stress og ikke tenk at du må være forberedt på enhver situasjon hele tiden. Det ordner seg! Det går seg til! Du finner ut av det!

Det som passet for meg og mitt barn, passer sikkert ikke for alle, men det jeg er glad for, er at jeg lot baby sove i egen seng helt fra sykehuset, Tok henne i sengen for å amme, og la henne tilbake nå hun var ferdig. Hun er i dag 16 mnd og det er aldri et problem å få i seng og sovne alene.

Hun avvente seg selv med amming når hun var rett over året. Trodde aldri det kom til å skje, men plutselig ville hun ikke ha mer. Ennå så glad hun var i puppen!

Jeg la henne i vognen uten å rugge/trille, så hun sovner fint der uten problemer. Jeg lar henne ikke skrike. Hvis hun skriker er det alltid noe. Stol på mammamagefølelsen og NYYYYYT! Det går så vanvittig fort!

Når det gjelder amming. Kjøp de største ammeinnleggene i ull på apoteket. Holder hele brystet varmt. ALDRI ta på brystvorten med fingrene. Da dytter man bakterier opp i melkekanalene og øker risiko for brystbetennelse. Bruk q-tips! Lykke til

[Hannah-]

Og om ammingen ikke funker:

IKKE la deg hersjes med av de rundt deg, føler du at du blir stressa/lei deg hver gang ammingen står for tur, fordi du ikke har nok melk uansett hva, ungen ikke vil ta brystet osv. Så la deg selv godta at det kan bli et flaskebarn, det er OK.

 

Fikk selv barseldepresjon med første fødte pga amming og ammepress.

 

Det er en ting (og et godt poeng), men hvis ammingen fungerer for deg og babyen, men ANDRE synes du bruker for mye tid på det og maser om at du sikkert har for lite melk siden babyen aldri blir mett og vil ha hele tiden osv: Ikke la deg presse til å begynne med mme heller. Gjør det som er riktig for deg og babyen uansett om det er det ene eller det andre.

 

Og ikke legg noen planer for de første månedene.

[cent]

Lytt til råd, men hør på deg selv!

 

Det er alltid veldig mange velmente råd å få i alle situasjoner, både på nett, fra slekt og venner og fra forbipasserende. Noen ganger er det fornuftige råd, andre ganger er det bare tull, gammeldags eller ikke passer for ditt barn. Så lytt gjerne til det folk har å si, men tenk over det selv og finn ut om du har trua og hør på deg selv, det er du som er mammaen

 

Inkluder mannen din! Jo mer han gjør helt fra begynnelsen av, jo mer vil han stille opp etterhvert Skyver du ham bort og vil gjøre alt fra begynnelsen av blir det tyngre for ham å stille opp når du gjerne ønsker det senere.

 

Ha noen klær også i størrelse 50 selv om "alle" sier du ikke trenger noe mindre enn 56. Hadde selv kjøpt en body i størrelse 50 og to stilongser i 50/56. Gutten var 48 cm lang og supertynn (2587g - født 8 dager på overtid) og brukte str 50 i halvannen måned og vi måtte sende mamma på handletur når vi var på sykehuset så vi hadde litt å skifte på når vi kom hjem.

 

Ikke stress, barnet tåler å gråte litt mens du finner ut av om det var bleia, mat eller søvn som var det som skulle til

 

Kos masse, ikke vær så redd for å vekke barnet, det sover igjennom det meste

 

Lykke til!

[Gjest peacock]

Hei, så spennende med baby!

 

Enig med dere over; ikke stress og lytt til mammahjertet ditt! Hør på de råd du får, men bruk de bare om du føler de passer for deg og babyen :-) Du er den som kjenner babyen din best!

 

Lov å si at du er sliten og ikke orker besøk, lov å gråte barseltårer, lov å legge seg nedpå midt på dagen fremfor å støvsuge, lage mat og ta oppvasken. Nyt tiden med babyen din, det er det viktigste :-)

 

Når det gjelder klær vil jeg anbefale å kjøpe noe i str 56. Vår gutt var 48 cm når han kom ut, og 56 var for stort, men det gikk altså helt fint å bruke på sykehuset likevel. Når vi kom hjem tok vi en tur ut for å kjøpe litt i str 50 også - han sparket to ben ned i et bukseben på pysjen og buksene sine, hehe. 56 kan du nok uansett bruke en stund med mindre du får en kjempebaby...

 

Vil også anbefale deg å prøve å ikke sette opp forventninger om hvordan ting blir eller bør være (både ang fødsel, barseltid, amming og annet). Ta det hellere som det kommer :-)

 

Jeg hadde et motto om å forvente det verste men håpe på det beste. Hadde en tøff fødsel, men siden jeg ikke forventet noe og hadde satt meg litt inn i alle "hva nå hvis" gikk det bra og uten traumer. Samme med barseltiden - kan være et helvete i perioder, men det går over og man kommer igjennom - og du verden så fort man glemmer fødselssmertene, våkenettene, gråten og usikkerheten :-)

[Lammelåret]

Planlegg og les om det som gjør deg trygg, men ikke tro at ting blir som du planlegger.

 

Det er ikke sikkert at du er lykkelig hele tiden, selv om du gleder deg veldig nå. å ha nyfødt kan være en stor utfordring og du kan oppdage at du savner tiden før babyen kom. Det er helt normalt!

 

Du er ikke ekspert på babyen med en gang den er født. Det tar tid å bli kjent og tid å finne sin identitet som mor og bli kjæreste med mannen din på nytt.

 

Bruk tiden det tar til å finne rytme i hverdagen.

 

Si nei når det ikke passer å få besøk og si ifra når du trenger selskap. Vær tydelig når du trenger hjelp og til hva. Ingen kan lese tankene dine.

 

Bry deg om mannen din

 

Ikke se MME som et nederlag. Er du skikkelig sliten lar du mannen ta seg av babyen mens du sover

 

Vend babyen til flaske så tidlig som mulig. Da slipper du problemer hvis du trenger tid for deg selv (time hos tannlegen, f.eks)

 

Sørg for en avtale om arbeids- og tidsfordeling med mannen slik at du ikke blir sittende med alt arbeid i huset mens han fortvilet drar til kamerater og tror du vil være alene

 

Snakk med hverandre, ikke tenk sex før du (eller han) er klar igjen, bruk prevensjon.

 

Sov og hvil når du kan.

 

Når du ikke tror du holder ut lenger, så gjør du det. Ikke gi opp! Du blir ikke gal!

 

Ta mange bilder. Husk at du ikke Må oppdatere Fb hele tiden, ta deg tid til å være tilstede i deg selv og kjenne på hvordan det er å være mor. Skriv gjerne dagbok for babyen.

 

Pass på at du drikker og spiser nok og sunt. Alt går mye bedre når kroppen får den næringen den trenger.

 

Lykke til!