9 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Vi sliter økonomisk, og jeg ser på mannens fortid og stebarna som årsak til dette. Det sliter sånn på forholdet.
Vi tjener helt greit og vi skulle egentlig ha hatt det helt ok økonomisk, slik er det derimot ikke. Jeg tjener litt bedre enn han, i alle fall etter han har betalt sitt barnebidrag.

Vi krangler en del om penger, vi diskuterer en del om økonomi, prøver ulike tiltak for å bedre vår økonomi, skriver ned alt vi bruker på hva, så vi skal finne ut hvor skoen trykker, men han ser ingen rom for kutt i sine utgifter, kun i mine. Virker som han mener at jeg som tjener mest og har minst utgifter skal kutte, og han som tjener minst, og har størst utgifter skal fortsette som før.
Han sier aldri dette rett ut, og jeg sier det heller aldri rett ut. Det er et betent og ømt tema. Han er dessuten smålig på fordeler våre barn får, da jeg har et sterkt og godt nettverk rundt meg.

Han var småsur hele den supre påskeferien vi hadde i slalåm bakken, da vi var invitert med en annen familie på en firmahytte av førsteklasses standard. Vi har aldri kjøpt en ski eller skidress til våre barn, da de får og arver. Vi hadde ikke blitt invitert med om stebarna var hos oss, og det hadde ikke vært plass heller.

Han snakket om at vi burder gjøre tilsvarende med stebarna til neste år, og jeg tenker i mitt stille sinn. Hvorfor snakker du i det hele tatt om det. Da må vi leie/kjøpe utstyr og betale tusenvis for å bo. Det har vi aldri i livet råd til, om vi skal ha råd til det må det spares, og jeg vet jo at det i realiteten betyr at jeg må spare, og fellesbarna må spare, for han har jo ikke rom for kutt.

Nå har vi igjen en mulighet for en super tur i pinsehelgen, stebarna skal ikke være hos oss, og han er litt småsur fordi stebarna ikke får samme mulighet. Hvordan kan han være så smålig i forhold til våre barn, sitt eget kjøtt og blod?

Det er visst forøvrig helt greit at stebarna resier på alt mulig som ikke våre er med på. Da har det aldri vært noen sure miner.

Hadde vært så mye greier om han ikke var så bitter, og smålig, og også hatt fokus på oss. Da hadde det vært mer lystbetont å dele rekninga, når hans barn også er med.

Dette knekker oss, vi som egentlig burde ha det fint sammen. Vi passer perfekt sammen, vi liker hverandre sånn egentlig, men vi er inne i en ond sirkel føler jeg. En ond sirkel jeg ikke evner å bryte.

[Anonym bruker]

Voksne folk som skylder på BARNA fordi de har dårlig økonomi eller ikke evner å prioritere er faen meg ikke sann!

[Anonym bruker]

ok, det jeg plukker opp av innlegget ditt er at du i stor grad forfordeler barna dere har sammen noe som lett kan skje. Mange mødre/fedre vil prioritere sine egne barn foran særkullsbarna til partneren. Jeg mener likevil ikke dette er riktig. Du har valgt å starte en familie, med en mann som har familie fra før, noe som gjør at alt fra disponering av tid til økonomi må fordeles.

Kanskje prøver han å kompensere for dette ved å tale særkullsbarnas sak? Man sier mye uten ord, kanskje han plukker opp din motvilje til å inkludere særkullbarna, og at dette blir et ekstra sår punkt for han?

Her er en mulig løsning. Hva med å reforhandle lånet? slik at du eier prosentvis mer av boligen, mens han da har mer kontanter å rutte med i mnd, i en overgangsperiode? Da vil dere ha "like mye" i forbruk, men du "sparer i bolig" i stedet for å føle at de overskuddspengene du sitter med "burde" brukes på familieaktiviteter for alle?.
Du sier dere har kommet inn i en ond sirkel som vanskelig kan brytes, hva med å snakke med en 3-person?

Hos oss har jeg et særkullsbarn. Jeg tjener mest, og vi fordeler regningene i etter femtedeler, jeg betaler 3/5 mens han betaler 2/5 av alle felles utgifter. I utgangspunktet kunne jeg gjerne betalt mer ettersom jeg mener man godt kan ha et progressivt system når man lever i en familie, men det går visst på "den mannlige stoltheten" løs her i heimen.

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 06 mai 2012 - 11:02:

Voksne folk som skylder på BARNA fordi de har dårlig økonomi eller ikke evner å prioritere er faen meg ikke sann!

Er vel den voksne mannen som får skylda her, er det ikke?

[Anonym bruker]

Nei, her tenker jeg HI definitivt har rett i at de ikke kan ta med seg stebarna på skiferie. Hun skriver jo at de (HI, mannen og fellesbarna) ikke engang hadde hatt råd til å dra på skiferie alene hadde det ikke vært for firmahytta. Nå er de i den heldige situasjonen at fellesbarna kan arve diverse utstyr og få resten i gaver. Skal fellesbarna bli tatt fra gleder i ferier stebarna uansett ikke skal være med på, bare fordi far finner det for godt?? HI skriver også at stebarna får andre ting, og da klager ikke far. Da er alt bare greit!

Dessuten virker det som om de prioriterer likt for felles og stebarna når de har dem i ferier og ellers.

Nå må gubben din se og våkne opp HI. Han har startet en ny familie, og da får han pokker meg se til å ta ansvar for dere også. Og ikke bare klage på alt det stebarna ikke får oppleve. Hva med alt det de ikke får oppleve?? Jeg kjenner svært få barn som får gleden av å reise bort i nesten samtlige ferier året igjennom med foreldre som bor sammen. Jeg kjenner heller ingen som får så mange gaver bursdager og juler som har foreldre som bor sammen. Av materielle ting og ferier får stort sett stebarna mest, ikke felles. Her trenger gubben din både en og to realitetssjekker!!

Egentlig så syns jeg forslaget om å bidra prosentvis på utgiftene er mest riktig. Du skal da ikke betale for stebarna. Har dere eks 2 fellesbarn og 2 stebarn, vil det si 2 voksne og 4 barn på en ferie. Mannen din betaler for seg og sine 2 + for 1 av fellesbarna (siden disse utgiftene skal deles likt).. Så kan dere heller dele faste utgifter og mat 50/50 til vanlig... Dessuten hadde jeg enkelte somrer undt meg en aleneferietur med mine unger 1 gang i året. Så kunne det være opp til mannen din å fikse feire til stebarna.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 06 mai 2012 - 16:17:

Nå må gubben din se og våkne opp HI. Han har startet en ny familie, og da får han pokker meg se til å ta ansvar for dere også. Og ikke bare klage på alt det stebarna ikke får oppleve. Hva med alt det de ikke får oppleve??

Liten korreksjon: Jeg mente hva med alt det fellesbarna ikke får oppleve? Det er jaggu meg en del det også. Ingen kan få med seg alt her i livet... Det er realiteten.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 06 mai 2012 - 16:17:

Dessuten hadde jeg enkelte somrer undt meg en aleneferietur med mine unger 1 gang i året. Så kunne det være opp til mannen din å fikse feire til stebarna.

Huff, her har det gått litt fort i svingen enda en gang. Mente egentlig å si at jeg hadde undt meg en ferietur alene med mine unger 1 gang i året. Noen ganger om sommeren, andre ganger i påsken, pinsen, eller romjula/nyttår.

Med en så trang økonomi, og en gubbe som nekter å spare selv, så hadde jeg i protest tatt ansvar for min og mine ungers ferie 1 gang å året. Da hadde i alle fall jeg og mine unger fått det fint. Så kunne gubben bare klare seg sjøl...

[Zana123]

Vi deler huslån, strøm og kommunale utgifter 50/50, mens mannen min betaler mer mat enn meg siden hans to barn bor her annen hver uke. Når det gjelder ferie er vi heldige med at mine foreldre og svigers har hver sin hytte som vi kan bruke uansett hvor mange barn vi måtte ha i de forskjellige feriene. Vi var nettopp i syden med vårt felles barn og da betalte vi 50/50. Vi skal på ny sydentur med alle barna i august og da vil han betale alt. Dette er fordi den ferien blir på stebarnas premisser og absolutt ikke noe som passer for meg og babyen, men han vil gjerne at vi blir med selv om han vet det blir mye styr og faktisk hadde vært enklere å være alene hjemme med babyen. Vi har veldig felles økonomi og tjener ganske likt, men alt i alt er jeg med på å betale for den ferien også siden jeg må bruke mer av mine penger på ting som da mannen min ikke har råd til siden han må spare, men da føler han at han er flink og betaler alt og det varmer jo et mannehjerte;-) Og to sydenturer på et år tar knekken på en del andre planer vi hadde, men vi har vært lite ute og reist med stebarna og jeg er helt enig i at vi må ta med dem på tur også (vi har nemlig reist ganske mye før vi fikk felles barn). Stebarna har ikke lidd noen nød da moren deres tjener i bøtter og spann og tar dem med til syden, Amerika, Trysil ol flere ganger i året.

[Vimmel]

Da er det jo ingenting å klage på... Bortsett fra deg som må ut med noe ekstra. Men sånn er det å starte en familie med en som har det fra før. Man må ut med ekstra penger innimellom. For min del er det greit innimellom, men hadde ikke godtatt å betale ekstra hele tiden så jeg ble medyter på daglig underhold. Nå ser jeg litt mer tydelig hvor mannen din har all klagingen fra, hehe ;-) Han er redd for at ungene hans skal føle at de ikke får så mye av han, men bare av mora si, hehe!! Og jeg forstår godt at han vil gi de noen gode ferieopplevelser sammen med han også. Det er jo ferieopplevelser og turer man husker når blir stor. Hvis han bare er flink til å forklare barna at den økonomiske situasjonen er litt annerledes hos han enn hos mor, så tror jeg ikke barna kommer til å føle seg nedprioritert av han

[HeltAnonym]

Jeg skjønner jo at mannen din har lyst til å ta med barna sine også på ferie. De er jo like mye barna hans de som de barna dere har felles. Men selvfølgelig må han se begrensningene med økonomien. Dere kan jo ikke reise når dere ikke har råd. Det blir feil av han å bli sur for at barna hans ikke kan være med, og det blir feil av deg og være sur for at han har lyst å ha med barna sine (om jeg ikke har misforstått).

Her har jeg og mannen avtalt at vi av og til reiser bare vi og fellesbarnet, og av og til reiser vi med alle barna. Dette fordi særkullsbarna får faktisk ferier med mor, og da trenger de nødvendigvis ikke ferie med far også, mens fellesbarnet får bare en ferie uansett. Så da tar vi det etter hva økonomien tillater. Grei løsning for oss iallefall.