11 svar til dette emnet

[Tuppen & Lillemor]

...og det har det gjort i ca 1,5 mnd nå. En sjelden gang kan hun sovne uten altfor mye greier, men som regel bruker vi hele kvelden på å legge Lillemor. Merker at dette begynner å bli ganske så slitsomt så jeg trenger sårt noen råd...

Når vi legger henne sovner hun som regel greit innen 10 min alene i senga si, som hun egenlig er vandt med. MEN så våkner hun etter alt fra 20 min til 2 timer etter hun sovnet og VIL IKKE sove mer. Hun skriker og vi går inn til henne for å trøste og gi smokken. Hun er da som regel lys våken og er tydeligvis selskapssyk. Så lenge vi sitter ved siden av senga er alt greit, men så fort hun ikke ser oss lenger blir det hylskriking. Det er akkurat som om hun bare tar seg en lur, for når vi sitter ved senga kan hun bare ligge og tulle og tøyse og viser ingen tegn til tretthet.
Vi har vekslet mellom å bare være på rommet slik at hun skal føle seg trygg og det å fly skytteltrafikk mellom soverommet og stua (fordi da blir det mye grining). I tillegg har vi tatt henne med på stua en del ganger, for så å prøve å legge henne senere. Noen ganger går det, andre ganger nekter hun å sove før vi legger oss alle sammen (hun ligger fortsatt på soverommet vårt).
Vet at det helt sikkert er fy-fy å ta henne opp av senga og i hvertfall med på stua etter leggetid, men vi er så lei av å bruke hele kvelden på dette at vi har tydd til denne "enkle" løsningen av og til.
Når hun får bli med på stua er hun storfornøyd. Hun er ikke sulten eller tørst, men det virker rett og slett som hun bare er selskapssyk!

Men vi kan ikke fortsette sånn. Er slitsomt å skulle bruke flere timer på denne leggingen og det blir liten tid til andre gjøremål!

Så har dere lignende erfaringer og/eller tips og råd? Har liten lyst til å kjøre noen skrikekur, så trenger tips som ikke innebærer det. Hva kan vi gjøre???

(Virker ikke som dagsøvnen har noe særlig å si ifht til denne problematikken. Vi har samme problemet på kvelden enten hun har sovet mye eller lite, tidlig eller seint på dagen.)

Dette innlegget har blitt redigert av Tuppen & Lillemor: 05 mai 2012 - 23:13

[Knotten & lille persille]

Hvor gammel er hun? Min lille holdt på sånn fra fødsel til 5 mnd. Da begynte hun plutselig en kveld å sove. Vi tok henne også opp rett og slett fordi vi ble lei av all flyingen. Syntes at det var litt kos også vi da, superblid tulle som bare ville kose:)

Nå når hun er 8 mnd har det startet på igjen,men nå mistenker jeg at dagsovingen er cluet. Hun sover mye på dagen (ofte 4 timer).

[aragon]

Det kan være et tegn på at hun er overtrøtt, da våkner de som regel fort igjen uten å komme inn i den dype søvnen. Hvor gammel er hun, når legges hun og hvordan sover hun på dagen?

[Underveis -->]

Har ingen gode tips annet enn at dere antakelig har gjort en kjempetabbe med å ta henne med ut på stua. Her hadde jeg nok kjørt den harde linjen, men gått inn til henne om hysteriet tok helt overhånd, men ALDRI ALDRI ut av soverommet om hun først er lagt i senga.

Som en liten motivasjon kan jeg nevne at noen bekjente har et barn på fire som fremdeles holder på slik fordi de har gitt etter og tatt henne ut av sovesituasjonen fra hun var baby fordi det var enkleste løsning...

[mille260]

Her har vi gjort en kjempe tabbe.Snuppa her nektet og sove i sin egen seng.Hadde seprasjonsangst når hun skulle sove.(4mnd)Nå er hun snart 11 mnd og sover fortsatt i si seng.Nekter å sove i si seng.Så ENIG med ho over her Ikke ta henne ut av stua.Da har dere samme problemer som oss:) VIl nok prøve seg hele tiden når hun vet at hun får lov til å komme opp igjen

[Mamman til Loffen ♥]

Enig med de som sier at natt skal være natt, selv om det noen ganger gjør at det kan ta tid å legge. Jeg har tro på at man får det igjen dersom man er litt hard på dette. Jeg mener at skrikekur er helt unødvendig, jeg ville aldri latt barnet mitt ligge og skrike, men jeg ville heller aldri tatt ham ut av rommet etter at vi først hadde prøvd å legge. Da er det natt!

Vi har hatt noen runder med stryking, synging, byssing osv vi også, men aldri ut av soverommet og med lyset av. Det tar tid noen ganger, ja - men jeg tror man får igjen for det på sikt.

[Tuppen & Lillemor]

Takk for svar!

Lillemor er 9 mnd. Dagsovinga varierer både i lengde og tidspunkt. Men hun sover som regel 2 lurer, en på formiddagen og en på ettermiddagen. Kan jo si hvordan det har vært i dag, som et eksempel: våkna kl 08.30 til morgenen i dag. Sov lenge ettersom hun sovnet seint i går. Første lur kl. 12.00-13.30. Andre lur ble i bilen på vei til selskap, kl. 16.00-16.30. Vet at det kanskje er litt sent med en lur da, men alt blir jo forskøvet når hun våkner så sent på morgenen. I dag la hun seg kl 20.00 ettersom vi var i selskap i ettermiddag. Vanligvis er leggetid 19.00-19.30. Hun sovnet ganske raskt etter hun ble lagt i kveld, men våknet kl. 20.30, og jeg flyr frem og tilbake som en jojo!

Hvis hun våkner sent på morgenen og slår til med en lang lur (ala 2,5 time) ved 12.00 tiden, noe hun av og til har gjort i det siste, blir det bare tid til denne ene luren. Men det samme problemet oppstår allikevel..

Syns det er kjempevanskelig å vite om det er seperasjonsangst eller hun bare er selskapssyk. Hvis det er det siste må jeg kanskje tåle litt mer klaging/gråt.. Men det er godt mulig det er det første og, ettersom hun er blitt en skikkelig mammadalt i det siste. Men da er det rart at hun sovner alene uten gråt når vi legger henne syns jeg..

Når jeg går inn på rommet og setter meg ved siden av senga slutter hun å gråte med en gang. Vil gjerne holde i hånda og kaster kosekanina vekk. Begynner å gråte så fort hun ikke ser meg lenger (hvis jeg prøver å snike meg ut). Tror ikke det er det at hun absolutt vil opp, men hun vil ha selskap enten det er når hun ligger i senga eller blir tatt opp.

Er så enig med peacock over her om at legging og søvn bør assosieres med noe positivt og trygt, men skjønner at vi kanskje må bli litt hardere. I hvertfall ikke ta henne med ut av soverommet, det er det slutt på nå...!

[Tuppen & Lillemor]

Takk for tipset, peacock! Det skal prøves ut!

Lillemor har som sagt blitt en ordentlig mammajente i det siste og vil helst være hos meg hele tiden. Hvis jeg er innen synsrekkevidde strekker hun armen etter meg og sutrer helt til hun kommer til meg (hvis hun blir holdt av noen andre, tom. av pappaen). Hun begynner også ofte å gråte hvis jeg går ut av rommet så hun ser det..
Så mye peker mot seperasjonsangst, men syns det er rart at hun ikke gråter når vi legger henne da. Hmm, rare greier!

[Moni*gull09*gullgutt11]

Jeg føler veldig med dere. Jeg har kanskje ikke mange tips, men vet så godt at småbarn kan være et slit å legge... pluss at det kan være mye styr etter leggetid fram til de blir 3 år og kanskje eldre enn det!

Unger har jo søvnfaser som vi, noen lette og noen tunge. Kanskje hun våkner i en lett søvnfase? Minsta vår har siden hun ble født (og av og til nå også) våknet om natta og vært våken alt fra ti min opptil 2,5 timer. Hun har rett og slett ikke funnet roen igjen før det har gått så lang tid. Jeg har aldri tatt mine unger ut av soverommet etter de er lagt om kvelden og før kl 06 om morgenen. Men de har fått sove sammen med meg! Jeg innrømmer det glatt. Jeg vet mange mener det er feil, men jeg tror ungene har behov for nærkontakt om natta, ikke bare om dagen.  

Ang dagsoving kuttet jeg ganske raskt ut soving etter kl 16. Minstemann her i huset trenger mye søvn, og han kan sove til 16.15 uten at det påvirker leggingen (mellom 19 og 19.30). Men det kunne ikke storesøster! Både legging og nattesøvn ble veldig mye bedre for storesøster etter vi kuttet ned på dagsoving. Det igjen trenger jo ikke å bety noe i deres tilfelle.

Våre unger har en tendens til å bli trøtt samme tidspunkt som de våkner om morgenen. Hvis storesøster våkner kl 07.30-08, er hun sjelden ordentlig trøtt før kl 19.30-20 - og lignende. Det spiller nok også inn.

Til sist høres det nok kanskje ut som at lillegullet deres vet at hun kanskje får komme inn i stua - og våkner spent for å sjekke ut den muligheten!! Jeg ville nok selv gått og satt meg ved siden av senga og sittet der til hun sovnet, selv om det nok ikke er "rett metode". Vi hadde et helv... en periode med legginga til storesøster. Fordi hun NEKTET å sovne uten oss på rommet! Og vi prøvde virkelig A L T.

Plutselig gir problemene seg, vet du De vokser til og blir plutselig rimelige

Lykke til!

[Tuppen & Lillemor]

Takk for svar og medfølelse Moni!

Kan virke som hun våkner i en lett søvnfase ja, eller i overgangen fra lett til dypere søvn. Og hun er veldig var for lyder den første stunden etter hun er lagt, så den minste lyd vekker henne.. Vi lister oss omtrent rundt, men er vanskelig å ikke lage lyd i et lite hus!
Skjønner at dagsoving som blir for seint på dagen kan påvirke legging og nattesøvn negativt. Men syns det er så vanskelig å få til to dupper og samtidig ha våkentid på 3-4 timer mellom hver gang hun sover! Døgnet har jo ikke flere timer... Og hun er for liten til å bare sove en dupp om dagen tror jeg. Da blir det fort ca 6 timer fra dagluren til hun skal legge seg og da ender jeg nok opp med ei overtrøtt jente istede.. Hmm, hun er nok kanskje i en overgangsfase mellom 2 og 1 daglurer...? Trodde det var litt tidlig i en alder av 9 mnd, men.. Nå sover hun kun 20-30 min på den siste luren, men den blir kanskje for seint på dagen for henne..

Har også tenkt på det du sier om legging på samme tidspunkt som hun våkner, og det kan se ut til å stemme her også..

Fra nå blir hun ikke tatt ut av soverommet etter legging lenger, så hun skjønner vel etterhvert at det ikke er noe vits i å våkne for å sjekke den muligheten, som du sier. I går gikk leggingen mye bedre igjen faktisk, så håper på at det begynner å rette seg, og at det ikke bare var et engangstilfelle!