2 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Vi er inne i en dårlig spiral hvor mye av hverdagen består av masing, unger som ikke hører på noen beskjeder, kjefting, frekke kommentarer fra barna, mer kjefting, de må på rommet... Osv. Hvordan snu dette? Jeg er så sliten av det og orker nesten ikke ungene mine mer...

[Anonym bruker]

Det spørs vel litt hvor gamle barna er. Er de store nok til at du kan sette dem ned og si at du ønsker endringer og så sier hva endringene består i så er i alle fall det noe som kan få de med på laget og få et bedre utgangspunkt. De liker sikkert heller ikke all kjeftingen.. Som med alt annet er vel det viktigste å være konsekvent og også mulig inndra goder om de ikke hører og har fått to advarsler. Det er ikke nødvendig å kjefte. Bare gjør det! Ikke bli med på hylekoret om de starter, og ikke kom med tomme trusler.

Husker min søster sukket oppgitt en gang: håper han tar seg sammen snart nå, for nå har vi snart ikke noe mer å ta fra ham ;-) Han er i dag en særdeles trivelig og høflig tenåring.

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de? Går det an å ha et familiemøte der dere snakker ordentlig om dette, spør hvordan barna opplever å ha det sånn osv... Gi det en alvorlig tone. Og prøv å bli enige om noen regler, kanskje reglene ikke blir helt slik du hadde tenkt deg, men da er barna med på å lage avtalen, og får mer eierskap til den.

Vi hadde faktisk et slik møte for et års tid siden, og det gjorde at det i ettertid ble enklere å snakke sammen når det toppet seg. Da kunne jeg overfor barna si ting som: Husker du hva vi ble enige om i møtet? Tror du at du kan klare å oppfylle det vi ble enige om eller må du gå litt på rommet ditt for å lufte deg.. osv... Det virket som barna forstod mer av konsekvensene og de ble ikke fullt så lei seg, og hylte ikke "urettferdig" i tide og utide... Jeg tror det handler om at hverdagen ble mer forståelig og forutsigbar, og de opplevde i større grad at de hadde et valg!

Når det er sagt, så har du all min sympati. Det er vanskelig! og slitsomt! når det blir sånn...