"Tvinger " dere barna deres til å si unnskyld etter dem har gjort noe "slemt" mot andre

[Anonym bruker]

Selvfølgelig ikke. Tvungne og motvillige unnskyldninger er verdiløse og falske. Jeg lærer ikke barna mine å være falske.

[Rivjernet]

Jepp.

Det kan ha en trøstende effekt på den fornærmede part, og det er det viktigste syns jeg.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Ja, det gjør vi. Som andre sier her at det er normal folkeskikk.

[Kosemosepose]

Jepp!!

[Major HotLips Houlihan]

I barnehagen synes jeg unnskyld ofte blir brukt som et magisk ord brukt for å slette det en nettopp gjorde. Bruker å ta med meg begge barna vekk fra de andre og la dem fortelle hver sin side av det som har skjedd. Prøver å få dem til å forstå at handlingen hadde en konsekvens for det andre barnet og at det andre barnet er lei seg. Dersom handlingen var umotivert bruker jeg å be det andre barnet trøste, evt hjelpe opp barnet det har dyttet/slått osv. Og gjerne si unnskyld. Men synes det viktigste er å skape forståelse hos begge (og hos meg) for hva som egentlig skjedde. Som regel er det en misforståelse som er skyld i konflikten.

 

Så sant, så sant. På den måten kan man gi barna god sosial kompetanse og evne til å se andres perspektiver

 

Man skal ikke tvinge frem et unnskyld fra et barn som ikke mener det, det er viktigere å snakke med barnet slik at alle får en felles forståelse av hva som skjedde

[Anonym bruker]

Bruker heller tid på å få barnet til å forstå at hun har gjort noe galt f.eks at det hun gjorde førte til at noen ble lei seg eller hva det måtte være. Jeg bruker ikke så mye tid og energi på å tvinge barnet til å si "unnskyld". Ordet i seg selv har egentlig ingen betydning dersom barnet ikke har forstått at det har handlet galt.

 

Blir det for mye fokus på at barnet skal si unnskyld, kan barnet sette seg i forsvarsposisjon og forstår ikke budskapet i "sjenneprekenen", og får bare med seg at han/hun Må si unnskyld. Som regel i de aller fleste tilfeller går hun selv bort og sier unnskyld eller bruker andre ord, uten at jeg trenger å be henne om det. Bruker heller litt mer tid på å få henne til å forstå enn å snakke i 1 min, og så "tvinge" barnet til å si unnskyld.

 

Jeg ble tvunget til å si unnskyld når jeg var barn og jeg mente det vel i 1% av tilfellene. å si unnskyld var en lett utvei. Var bare å si unnskyld og så slapp man unna.

[Anonym bruker]

Ja det gjør jeg. Når de har slått en annen unge eller dytta, eller knabba leker, så skal de gjøre opp for seg, å si unnskyld.

 

De må ikke tro at de slipper unna alt det gale de gjør

 

Da ville jeg heller fokusert mer på å lært barna å ikke dytte og knabbe leker, enn å bare si unnskyld. De dytter og knabber leker, for så å slippe unna med en unnskyld Vil ikke akkurat kalle det å gjøre opp for seg ved å si unnskyld...hehheheh

[Gjest ronja røverdatter]

Nettopp, Leona. Det er nemlig ikke så enkelt at det bare er å tvinge fram en unskyldning og så er alt i orden. Det har ingenting med høflighet eller god oppdragelse å gjøre. I mine øyne lærer det bare ungene at så lenge man ber om unnskyldning kan de gjøre nesten hva de vil. Det setter også den som blir bedt om unnskyldning i en knipe. Bare fordi den andre blir tvunget til å be om unnskyldning så skal alt være i orden liksom.

 

En annen ting er konflikter mellom barn veldig ofte ikke er slik som vi voksne oppfatter dem, det kan ha skjedd andre ting før den ene plutselig smeller til den andre.

 

Jeg snakker med alle de involverte, prøver å finne ut hva som skjedde og så løser vi det derfra. Da opplever jeg kanskje at det ene barnet selv velger å be om unnskyldning, men om det ikke skjer er det ikke så farlig. Det er viktigere at ungene lærer seg å løse konflikter med å prate sammen eller be om hjelp av andre om de trenger det. Det kommer man mye lenger med å framtvungne unnskyldninger fra unger som synes det er fryktelig urettferdig.

[Anonym bruker]

Det jeg OGSå undrer meg over, er dere som sier at hvis barnet blir "tvunget" til å unnskylde seg, så blir det ikke helhjertet fra barnets side. Tror dere virkelig at alle voksne som sier "unnskyld" mener det av hele sitt hjerte da?

 

Vi prøver å oppdra folk med samvittighet. Du vet folk som sårer deg på alle mulige måter, bryter avtaler som er litt mindre alvorlig..hehe osv, og ber om unnskyldning etterpå. For det er jo så lett å si unnskyld for man trenger jo ikke å mene det

[Gjest AnneS]

Bruker heller tid på å få barnet til å forstå at hun har gjort noe galt f.eks at det hun gjorde førte til at noen ble lei seg eller hva det måtte være. Jeg bruker ikke så mye tid og energi på å tvinge barnet til å si "unnskyld". Ordet i seg selv har egentlig ingen betydning dersom barnet ikke har forstått at det har handlet galt.

 

Blir det for mye fokus på at barnet skal si unnskyld, kan barnet sette seg i forsvarsposisjon og forstår ikke budskapet i "sjenneprekenen", og får bare med seg at han/hun Må si unnskyld. Som regel i de aller fleste tilfeller går hun selv bort og sier unnskyld eller bruker andre ord, uten at jeg trenger å be henne om det. Bruker heller litt mer tid på å få henne til å forstå enn å snakke i 1 min, og så "tvinge" barnet til å si unnskyld.

 

Jeg ble tvunget til å si unnskyld når jeg var barn og jeg mente det vel i 1% av tilfellene. å si unnskyld var en lett utvei. Var bare å si unnskyld og så slapp man unna.

 

Bruker heller tid på å få barnet til å forstå at hun har gjort noe galt f.eks at det hun gjorde førte til at noen ble lei seg eller hva det måtte være. Jeg bruker ikke så mye tid og energi på å tvinge barnet til å si "unnskyld". Ordet i seg selv har egentlig ingen betydning dersom barnet ikke har forstått at det har handlet galt.

 

Blir det for mye fokus på at barnet skal si unnskyld, kan barnet sette seg i forsvarsposisjon og forstår ikke budskapet i "sjenneprekenen", og får bare med seg at han/hun Må si unnskyld. Som regel i de aller fleste tilfeller går hun selv bort og sier unnskyld eller bruker andre ord, uten at jeg trenger å be henne om det. Bruker heller litt mer tid på å få henne til å forstå enn å snakke i 1 min, og så "tvinge" barnet til å si unnskyld.

 

Jeg ble tvunget til å si unnskyld når jeg var barn og jeg mente det vel i 1% av tilfellene. å si unnskyld var en lett utvei. Var bare å si unnskyld og så slapp man unna.

 

Signerer den! Har opplevd mange ganger i barnehagen at enkelte barn turer fram, slår, dytter og tar fra leker, for så å si unnskyld som et "magisk ord" og tror at alt er greit etterpå. Så gjør de det samme noen minutter etterpå. Når jeg da sier at barnet må slutte sier de "jammen jeg sa da unnskyld!" Blir så oppgitt. Man kan ikke bruke "unnskyld" som en unnskyldning for å fortsette å være ekkel mot andre.

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Men nå er det forskjell på å lære barnet ordet unnskyld og handlingen det å si unnskyld faktisk er.

 

Jeg har lært lillemann her å si unnskyld når han har gjort noe som ikke er fint mot andre.

Men jeg har også lært han hva det gale er han har gjort og at unnskyld ikke bare kan brukes for å slippe unna resten av skjenneprekenen.

 

Vi unnskylder oss til hverandre hele familien hvis noen har vært urimelig, vi lærer også å takke for maten, spørre om å gå fra bordet, spørre før man tar noe (vel og merke hos andre) og mange andre handlinger som omhandler høflighet og manerer.

 

Det er jo ikke bare ordene barna lærer.....

[Cat.68]

Nettopp, Leona. Det er nemlig ikke så enkelt at det bare er å tvinge fram en unskyldning og så er alt i orden. Det har ingenting med høflighet eller god oppdragelse å gjøre. I mine øyne lærer det bare ungene at så lenge man ber om unnskyldning kan de gjøre nesten hva de vil. Det setter også den som blir bedt om unnskyldning i en knipe. Bare fordi den andre blir tvunget til å be om unnskyldning så skal alt være i orden liksom.

 

En annen ting er konflikter mellom barn veldig ofte ikke er slik som vi voksne oppfatter dem, det kan ha skjedd andre ting før den ene plutselig smeller til den andre.

 

Jeg snakker med alle de involverte, prøver å finne ut hva som skjedde og så løser vi det derfra. Da opplever jeg kanskje at det ene barnet selv velger å be om unnskyldning, men om det ikke skjer er det ikke så farlig. Det er viktigere at ungene lærer seg å løse konflikter med å prate sammen eller be om hjelp av andre om de trenger det. Det kommer man mye lenger med å framtvungne unnskyldninger fra unger som synes det er fryktelig urettferdig.

 

Men det ene utelukker jo ikke det andre. Det går fint an å høre begge barnen og løse det utfra det, og likevel lære barnet/barnen at det er på sin plass å si unnskyld til den fornærmede part. å si unnskyld skal ikke først og fremst være noe som skal føles bra og naturlig for den som har gjort noe galt. Unnskyldningen skal gis til den fornærmete, samme om den som sier det innerst inne ikke mener det, skal dem si unnskyld for den andres skyld. Det er ikke falskt som en over her mente, det er folkeskikk.

[Cat.68]

Bruker heller tid på å få barnet til å forstå at hun har gjort noe galt f.eks at det hun gjorde førte til at noen ble lei seg eller hva det måtte være. Jeg bruker ikke så mye tid og energi på å tvinge barnet til å si "unnskyld". Ordet i seg selv har egentlig ingen betydning dersom barnet ikke har forstått at det har handlet galt.

 

Blir det for mye fokus på at barnet skal si unnskyld, kan barnet sette seg i forsvarsposisjon og forstår ikke budskapet i "sjenneprekenen", og får bare med seg at han/hun Må si unnskyld. Som regel i de aller fleste tilfeller går hun selv bort og sier unnskyld eller bruker andre ord, uten at jeg trenger å be henne om det. Bruker heller litt mer tid på å få henne til å forstå enn å snakke i 1 min, og så "tvinge" barnet til å si unnskyld.

 

Jeg ble tvunget til å si unnskyld når jeg var barn og jeg mente det vel i 1% av tilfellene. å si unnskyld var en lett utvei. Var bare å si unnskyld og så slapp man unna.

 

Bruker heller tid på å få barnet til å forstå at hun har gjort noe galt f.eks at det hun gjorde førte til at noen ble lei seg eller hva det måtte være. Jeg bruker ikke så mye tid og energi på å tvinge barnet til å si "unnskyld". Ordet i seg selv har egentlig ingen betydning dersom barnet ikke har forstått at det har handlet galt.

 

Blir det for mye fokus på at barnet skal si unnskyld, kan barnet sette seg i forsvarsposisjon og forstår ikke budskapet i "sjenneprekenen", og får bare med seg at han/hun Må si unnskyld. Som regel i de aller fleste tilfeller går hun selv bort og sier unnskyld eller bruker andre ord, uten at jeg trenger å be henne om det. Bruker heller litt mer tid på å få henne til å forstå enn å snakke i 1 min, og så "tvinge" barnet til å si unnskyld.

 

Jeg ble tvunget til å si unnskyld når jeg var barn og jeg mente det vel i 1% av tilfellene. å si unnskyld var en lett utvei. Var bare å si unnskyld og så slapp man unna.

 

Signerer den! Har opplevd mange ganger i barnehagen at enkelte barn turer fram, slår, dytter og tar fra leker, for så å si unnskyld som et "magisk ord" og tror at alt er greit etterpå. Så gjør de det samme noen minutter etterpå. Når jeg da sier at barnet må slutte sier de "jammen jeg sa da unnskyld!" Blir så oppgitt. Man kan ikke bruke "unnskyld" som en unnskyldning for å fortsette å være ekkel mot andre.

 

Poenget er at hvis det skjer at det blir slik dere4 forteller over her, har man jo som voksen glemt noe vesentlig på veien. Og det er forklaringen på hvorfor man skal/bør si unnskyld, og hvilke konsekvenser det kan få om lar være. Samt hvilke følelser den fornærmede kan sitte igjenn med. Det handler om å lære barnet å skjønne verdien av en unnskyldning for den som får den, ikke nødvendigvis at den som sier unnskyld trenger å synes det var noe dem egentlig ønsket.

[Anonym bruker]

Ha'kke barn, men det er dumt å tvinge dem.

På skoler eller i barnehager så hender det at barna må sitte i skammekrok eller time out vis de ikke sier unnskyld. Det er teit gjort av barnehagene/skolene.

 

Anonym poster: 4237d5dd2dfd9c0b1f5dd8624f4a4ad5

[Virginia.]

Ja.

[Anonym bruker]

Ha'kke barn, men det er dumt å tvinge dem.

På skoler eller i barnehager så hender det at barna må sitte i skammekrok eller time out vis de ikke sier unnskyld. Det er teit gjort av barnehagene/skolene.

 

Anonym poster: 4237d5dd2dfd9c0b1f5dd8624f4a4ad5

 

....javel.

 

Anonym poster: 439c858c2b2781ca70fcfd28f1b2ca9c

[Virginia.]

Ja det gjør jeg. Når de har slått en annen unge eller dytta, eller knabba leker, så skal de gjøre opp for seg, å si unnskyld.

 

De må ikke tro at de slipper unna alt det gale de gjør

 

Da ville jeg heller fokusert mer på å lært barna å ikke dytte og knabbe leker, enn å bare si unnskyld. De dytter og knabber leker, for så å slippe unna med en unnskyld Vil ikke akkurat kalle det å gjøre opp for seg ved å si unnskyld...hehheheh

Å si unnskyld lærer barnet å måtte stå ovenfor den det har gjort noe mot og se denne i øynene, og er ingen lett utvei.

[Virginia.]

Selvfølgelig ikke. Tvungne og motvillige unnskyldninger er verdiløse og falske. Jeg lærer ikke barna mine å være falske.

Er det bedre å lære dem at de bevisst kan gjøre hva de vil mot andre uten å måtte stå til ansvar? For den fornærmede vil jeg tro at det ikke nødvendigvis trengs et 'Unnskyld, jeg er lei for det', men like fint holder med et 'Det skal ikke skje igjen'. Å be om unnskyldning innebærer å utvise vanlig folkeskikk og empati (en gjør det for den andres skyld) for både barn og voksne, når man innser man har gjort eller sagt noe ordentlig dumt...

[Iiiiik]

Vi har en gang opplevd å bli stående i skogen i 45 min fordi et annet barn slo min sønn og faren sa at vi ikke kunne gå videre uten at barnet sa unnskyld. Det ga ikke noen trøst til noen, kan man si...

 

Jeg oppfordrer til både unnskyld og takk, men tvinger ikke. Sier det for dem til de gjør det selv. Bruker atskillig mer krefter på å lære dem perspektivtaking og evne til å forstå hva som skjedde. Er dessuten nøye på å selv takke og unnskylde.

[Virginia.]

Vi hadde selv noen få episoder hvor det tok sin tid før barnet sa unnskyld, men de svært få gangene det har behøvdes etterpå så ser barnet behovet for det selv, det kommer automatisk og er synlig oppriktig. I tvilstilfeller eller gjensidige krangler behøver ikke barnet si unnskyld.

[Honningmelon]

Ja, de får beskjed om å si unnskyld hvis de har gjort noe som krever en unnskyldning. Jeg mener det er normal folkeskikk å be om unnskyldning hvis man har gjort noe mot andre som ikke er snilt.

[Anonym bruker]

Ja, her må de si unnskyld om de gjør noe mot noen. Og de gjør det!

I tillegg har vi lært treåringen at han må si unnskyld om han fiser eller raper.

Det kommer automatisk.

Og nå kommer det automatisk fra ettåringen også, helt uten at vi har lært henne det.

 

Anonym poster: 48d840d3c92772440befcf3082a2720a

[Anonym bruker]

Unnskyld er et så abstrakt ord at barn skjønner ikke den ordentlige betydningen av dette ordet før de når skolealder.

 

Nei, jeg plager ikke noen til å si unnskyld, men jeg kan plage de til å gi en klem for å gjøre opp for seg.Spesielt 3 åringen som er ekkel med 6 åringen.

 

 

 

men det kommer helt an på alderen til barnet.

 

Anonym poster: cccec0a75fc023157b14582cbb89b2ce

[Anonym bruker]

Selvfølgelig ikke. Tvungne og motvillige unnskyldninger er verdiløse og falske. Jeg lærer ikke barna mine å være falske.

Er det bedre å lære dem at de bevisst kan gjøre hva de vil mot andre uten å måtte stå til ansvar? For den fornærmede vil jeg tro at det ikke nødvendigvis trengs et 'Unnskyld, jeg er lei for det', men like fint holder med et 'Det skal ikke skje igjen'. Å be om unnskyldning innebærer å utvise vanlig folkeskikk og empati (en gjør det for den andres skyld) for både barn og voksne, når man innser man har gjort eller sagt noe ordentlig dumt...

 

Det kommer helt og holdent an på alderen til barnet det! å på død og liv si unnskyld når man er 2-4 år gir absolutt ingen mening fordi de forstår ikke meningen med ordet.

Man kan heller gi en klem for å gjøre opp for seg.

 

Anonym poster: cccec0a75fc023157b14582cbb89b2ce

[Virginia.]

Selvfølgelig ikke. Tvungne og motvillige unnskyldninger er verdiløse og falske. Jeg lærer ikke barna mine å være falske.

Er det bedre å lære dem at de bevisst kan gjøre hva de vil mot andre uten å måtte stå til ansvar? For den fornærmede vil jeg tro at det ikke nødvendigvis trengs et 'Unnskyld, jeg er lei for det', men like fint holder med et 'Det skal ikke skje igjen'. Å be om unnskyldning innebærer å utvise vanlig folkeskikk og empati (en gjør det for den andres skyld) for både barn og voksne, når man innser man har gjort eller sagt noe ordentlig dumt...

 

Det kommer helt og holdent an på alderen til barnet det! å på død og liv si unnskyld når man er 2-4 år gir absolutt ingen mening fordi de forstår ikke meningen med ordet.

Man kan heller gi en klem for å gjøre opp for seg.

 

Anonym poster: cccec0a75fc023157b14582cbb89b2ce

Men det er jo nettopp slik de lærer betydningen av ordet! Jeg hadde ikke tvunget barnet mitt til å klemme noen.