Jeg tror jeg kan si iallefall en ting som er bra med ethvert barn, men denne gutten er rett og slett uspiselig! Ufordragelig! Min venninne har dessverre null kontroll på sønnen sin.
Han er 5,5 år og skal snart begynne på skolen, men han oppfører seg som en 32-3 åring. Seriøst.
Jeg hadde selv litt lyst å slå hode hans i veggen i dag, når han står og ler meg opp i ansiktet når jag ber han gjøre noe (som mammaen hadde bett han om først). Tenkte han kanskje hørte på meg som ikke er hans mamma. Ba han spise ett knekkebrød, eller så ble det ingen lek og han kunne dra hjem. Men han bare nekter. Til slutt sa jeg at "dette er mitt hus og her bestemmer JEG! Det er ikke du som bestemmer, det får du gjøre når du blir voksen. Spiser du ikke, reiser du hjem"! Da står han bare der å smiler og sier at jeg bestemmer visst! ååååååHHHHHHH...
Jeg stirret han lenge inn i ønene, før jeg snudde på hælen og ignorerte han.
Sånn her er han hver gang vi sees. Han insisterte også inn i det siste på at han skulle ha mammans mobil for å spille på. Hadde null respekt for mamman sin. Jeg prøvde å si at vi ikke tar hans ting, så da får ikke han ta våre, men han driter fullstendig i det.
Hvorfor kan ikke folk oppdra barna sine?
At min venninne er alene er ingen unnskyldning for å ikke oppdra ungen.
Herregud jeg var så glad da de reiste nå!
Jeg kan ofte blir irritert på min 4 åring, men hun er rene engelen i forhold.
Hun har oppdragelse.
Fysj og fy!!!
Men det er jo synd, for jeg vil jo treffe min venninne. Men jeg kvier meg for å ringe henne om jeg vet hun har sønnen hjemme. Klarer knappt se han lengre. Så feil at en uoppdragen liten pøbel skal ødelegge for vennskapet.
3
Min venninnes sønn ødelegger for vårt vennskap...
Opprettet av
Anonym bruker
, mai 03 2012 13:06
32 svar til dette emnet
Snarvei til forumene
Annonsebilag
Annonsebilag
#2
Anonym bruker
-
- Medlem
-
- 557 765 Innlegg:
Superbruker
Skrevet 03 mai 2012 - 13:09
Hvorfor måtte han spise et knekkebrød?
Forøvrig kan det være at din venninne jobber mye hardere med oppdragelsen enn deg. Men med visse barn vises det ikke særlig godt hvor mye jobb man faktisk må legge ned i å prøve å oppdra dem.
Forøvrig kan det være at din venninne jobber mye hardere med oppdragelsen enn deg. Men med visse barn vises det ikke særlig godt hvor mye jobb man faktisk må legge ned i å prøve å oppdra dem.
#3 Gjest_Filifjonka_*
Gjest_Filifjonka_*
-
- Gjest
Skrevet 03 mai 2012 - 13:09
Jeg lurer på hvorfor du kommermed tomme trusler som du ikke har noen mulighet til å gjennomføre? Du sa at han måtte dra hjem om han ikke spiste det knekkebrødet, men det gjorde han ikke og han slapp jo å dra hjem.
Skal du først true med noe, så må du finne noe du vet at du vil og kan gjennomføre. For eksempel: Spiser du ikke knekkebrødet, så får du ikke is etterpå. Og for at det skal bli effektivt må du gjennomføre.
Han høres ut som om han er vant til at voksne kommer med tomme trusler. Og det er overhodet ikke effektivt.
Skal du først true med noe, så må du finne noe du vet at du vil og kan gjennomføre. For eksempel: Spiser du ikke knekkebrødet, så får du ikke is etterpå. Og for at det skal bli effektivt må du gjennomføre.
Han høres ut som om han er vant til at voksne kommer med tomme trusler. Og det er overhodet ikke effektivt.
#4
Anonym bruker
-
- Medlem
-
- 557 765 Innlegg:
Superbruker
Skrevet 03 mai 2012 - 13:36
Filifjonka skrev 03 mai 2012 - 13:09:
Jeg lurer på hvorfor du kommermed tomme trusler som du ikke har noen mulighet til å gjennomføre? Du sa at han måtte dra hjem om han ikke spiste det knekkebrødet, men det gjorde han ikke og han slapp jo å dra hjem.
Skal du først true med noe, så må du finne noe du vet at du vil og kan gjennomføre. For eksempel: Spiser du ikke knekkebrødet, så får du ikke is etterpå. Og for at det skal bli effektivt må du gjennomføre.
Han høres ut som om han er vant til at voksne kommer med tomme trusler. Og det er overhodet ikke effektivt.
Skal du først true med noe, så må du finne noe du vet at du vil og kan gjennomføre. For eksempel: Spiser du ikke knekkebrødet, så får du ikke is etterpå. Og for at det skal bli effektivt må du gjennomføre.
Han høres ut som om han er vant til at voksne kommer med tomme trusler. Og det er overhodet ikke effektivt.
Ja men det er jo det han er.
Han er vant til mammaens tomme trussler og å styre hele familien. Han måtte dra (dessverre dro det litt ut på tiden) og han fikk ikke leke det vi hadde lovet.
Og det var ikke jeg som kom med trusselen, det var han mamma som gjorde det.
Han måtte spise ett knekkebrød, fordi han trengte mat.
Og fordi mammaen hadde bestemt det.
#5
Anonym bruker
-
- Medlem
-
- 557 765 Innlegg:
Superbruker
Skrevet 03 mai 2012 - 13:43
èn ting har jeg lært, og det er at det ikke nytter å tvinge barn til å spise! Inntak av føde er av de få tingene ungen har fullstendig kontroll på, og de vet det! Hva skal du gjøre hvis han nekter da?, dytte mat ned i halsen hans? Han vet at det ikke kommer til å skje.. så hva pokker er vitsen med å lage uhygge rundt måltidene. Velg dine kamper, er mitt råd, og velg bort alt som har med mat å gjøre.
En venninne av meg var hos legen med datteren sin som er veldig tynn og ikke vil spise. Er det noe spesielt hun liker, spurte legen. Hun spiser kun loff med syltetøy, sa venninnen min. Vel, da lager du loff med syltetøy da, svarte legen.. Legens poeng var vel å ikke lage noe stort nummer ut av det.
For øvrig ville jeg sluttet å prøve å oppdra venninnens sønn hvis jeg var deg!
En venninne av meg var hos legen med datteren sin som er veldig tynn og ikke vil spise. Er det noe spesielt hun liker, spurte legen. Hun spiser kun loff med syltetøy, sa venninnen min. Vel, da lager du loff med syltetøy da, svarte legen.. Legens poeng var vel å ikke lage noe stort nummer ut av det.
For øvrig ville jeg sluttet å prøve å oppdra venninnens sønn hvis jeg var deg!
#6 Gjest_Filifjonka_*
Gjest_Filifjonka_*
-
- Gjest
Skrevet 03 mai 2012 - 13:48
Greit nok det, men DU har jo ingen mulighet til å sende ham hjem. Hvis du først må true med sanksjoner så finn noen som DU har mulighet til å gjennomføre. Det hjeler ikke at mamma har sagt det først. Både du og han vet at hun ikke gjennomfører det hun truer med. Så når du først blander deg inn (og jeg sier ikke at det var galt av deg) så finn på noe som virker og som du kan gjennomføre.
Når det er sagt: Det virker temmelig idiotisk av denne mammaen å prøve å oppdra et barn med tomme trusler, spesielt når hun så tydelig feiler. Det kan godt hende at han trengte det knekkebrødet, det vet ikke jeg, men å true unger til å spise er bare dumt. Da blir maten et maktmiddel, og han bruker det for alt det er verdt. Når mine barn har nektet å spise for å straffe meg, har jeg trukket nokså likegyldig på skuldrene og sagt ja, vel, det er verst for deg. Og derfor er ikke mat et maktmiddel i vårt hus, mine barn spiser når de er sultne.
Og enda dummere enn å prøve å true i ungen mat, er å prøve å true i ham mat med det han VET er tomme trusler. "Vi drar hjem hvis du ikke spiser detknekkebrødet." Ja, da må hun faktisk ta ungen under armen og dra hjem umiddelbart. Ikke vente fem minutter en gang.
Han kommer til å få fullstendig sjokk den dagen han møter en voksen som gjennomfører de sanksjonene hun gir ham beskjed om.
Når det er sagt: Det virker temmelig idiotisk av denne mammaen å prøve å oppdra et barn med tomme trusler, spesielt når hun så tydelig feiler. Det kan godt hende at han trengte det knekkebrødet, det vet ikke jeg, men å true unger til å spise er bare dumt. Da blir maten et maktmiddel, og han bruker det for alt det er verdt. Når mine barn har nektet å spise for å straffe meg, har jeg trukket nokså likegyldig på skuldrene og sagt ja, vel, det er verst for deg. Og derfor er ikke mat et maktmiddel i vårt hus, mine barn spiser når de er sultne.
Og enda dummere enn å prøve å true i ungen mat, er å prøve å true i ham mat med det han VET er tomme trusler. "Vi drar hjem hvis du ikke spiser detknekkebrødet." Ja, da må hun faktisk ta ungen under armen og dra hjem umiddelbart. Ikke vente fem minutter en gang.
Han kommer til å få fullstendig sjokk den dagen han møter en voksen som gjennomfører de sanksjonene hun gir ham beskjed om.
#7
Anonym bruker
-
- Medlem
-
- 557 765 Innlegg:
Superbruker
Skrevet 03 mai 2012 - 13:58
Skjønner ikke vitsen med å tvinge et barn til å spise. Barn spiser når de er sultne. Velger de å ikke spise når det blir servert mat, får de vente til neste måltid kommer på bordet.
Det er en tapt kamp å prøve å true med ting for å få barn til å spise. Skjønner ikke at du eller venninna di gidder på drive med det spillet der. Han har dere begge rundt lillefingeren.
Det er en tapt kamp å prøve å true med ting for å få barn til å spise. Skjønner ikke at du eller venninna di gidder på drive med det spillet der. Han har dere begge rundt lillefingeren.
#8 Gjest_Filifjonka_*
Gjest_Filifjonka_*
-
- Gjest
Skrevet 03 mai 2012 - 15:50
Anonym bruker skrev 03 mai 2012 - 13:58:
Skjønner ikke vitsen med å tvinge et barn til å spise. Barn spiser når de er sultne. Velger de å ikke spise når det blir servert mat, får de vente til neste måltid kommer på bordet.
Dette er et livsfarlig råd. Enkelte barn spiser faktisk ikke "når de blir sultne", for de kjenner ikke sult og metthetsfølelser som "normale" mennesker.
Akkurat i dette tilfellet er jeg helt enig med deg i at mora er på villspor, men sånn generelt skal man være forsiktig med å si barn spiser når de er sultne nok. Ikke alle barn gjør det.
#9
Anonym bruker
-
- Medlem
-
- 557 765 Innlegg:
Superbruker
Skrevet 03 mai 2012 - 17:00
Nei kanskje det er dumt å bruke mat og måltider på den måten. Jeg selv har aldri hatt problemer med mitt barn når det gjelder det.
Jeg prøver ikke å "oppdra venninnas barn"
Men dette og massevis av lignende situasjoner oppstår flere ganger hver gang vi er sammen (ellers også) og jeg har ikke blandet meg videre inn. Forsøkt holde med mammaen og gjenta det hun sier, men han bryr seg ikke.
Denne gangen ble det bare for mye for meg!
Nå satte jeg ned foten i MITT hus. Og jo, klart jeg kunne kastet han ut! Ville bare sagt til min venninne at synd, men dere får dra. Skulle ha gjort det med en gang. Men han fikk én konsekvens som vi sa han ville; han fikk ikke leke med mitt barn. Vi skulle egentlig gå sammen og hente henne i barnehagen, men det ble ikke noe av.
Nei meg har han ikke rundt lillefingeren! Men det er ikke alltid så lett å si ifra på skarpen til andres barn. Hadde jeg vært alene med han en stund, ville det blitt harde bud!
Og det er jo nettopp det, som du sier Filifjonka, han kommer til å få sjokk. Og jeg tenker på at han skal begynne på skolen til høsten. Stakkars lærerene og stakkars klassekameratene!
Jeg synes jo såklart synd på gutten, for det er jo mammaen (og sikkert pappaen og) som ødelegger han ved å sy puter under armene og curle ihjel han. Han VET han får som han vil i de fleste fall. Og det er ikke bra for barn.
Men selv om jeg synes synd på han, er han ikke desto mindre ufordragelig. Ikke hans skyld, men han er det likevel. Trist, men sant. Jeg vil ikke lengre at min datter skal leke med han, sånn som han oppfører seg. Jeg vil heller ikke ha han i mitt hus, da hanikke respekterer mine grenser i mitt hus.
Og for øvrig, han har ingen problem med mat. Han bare bruker det som et maktmiddel. Bare for å bråke.
Jeg prøver ikke å "oppdra venninnas barn"
Men dette og massevis av lignende situasjoner oppstår flere ganger hver gang vi er sammen (ellers også) og jeg har ikke blandet meg videre inn. Forsøkt holde med mammaen og gjenta det hun sier, men han bryr seg ikke.
Denne gangen ble det bare for mye for meg!
Nå satte jeg ned foten i MITT hus. Og jo, klart jeg kunne kastet han ut! Ville bare sagt til min venninne at synd, men dere får dra. Skulle ha gjort det med en gang. Men han fikk én konsekvens som vi sa han ville; han fikk ikke leke med mitt barn. Vi skulle egentlig gå sammen og hente henne i barnehagen, men det ble ikke noe av.
Nei meg har han ikke rundt lillefingeren! Men det er ikke alltid så lett å si ifra på skarpen til andres barn. Hadde jeg vært alene med han en stund, ville det blitt harde bud!
Og det er jo nettopp det, som du sier Filifjonka, han kommer til å få sjokk. Og jeg tenker på at han skal begynne på skolen til høsten. Stakkars lærerene og stakkars klassekameratene!
Jeg synes jo såklart synd på gutten, for det er jo mammaen (og sikkert pappaen og) som ødelegger han ved å sy puter under armene og curle ihjel han. Han VET han får som han vil i de fleste fall. Og det er ikke bra for barn.
Men selv om jeg synes synd på han, er han ikke desto mindre ufordragelig. Ikke hans skyld, men han er det likevel. Trist, men sant. Jeg vil ikke lengre at min datter skal leke med han, sånn som han oppfører seg. Jeg vil heller ikke ha han i mitt hus, da hanikke respekterer mine grenser i mitt hus.
Og for øvrig, han har ingen problem med mat. Han bare bruker det som et maktmiddel. Bare for å bråke.
#10
Eeniemeenie
-
- Medlem
-
- 793 Innlegg:
Aktiv bruker
Skrevet 03 mai 2012 - 17:14
Han hørtes meg jaggu ut som en 32 åring ja! 
Sta, og spiser når han vil.. Hehe. Nei altså, synd og skam det der at han er bortskjemt. Men når han ikke er vant til å høre på de voksne, kan du vel ikke forvente at han hører på deg? Dette får din venninne ta tak i. Hadde syntes det hadde vært veldig trist om mine venner ikke tok kontakt mere fordi de ikke likte ungen min..
Sta, og spiser når han vil.. Hehe. Nei altså, synd og skam det der at han er bortskjemt. Men når han ikke er vant til å høre på de voksne, kan du vel ikke forvente at han hører på deg? Dette får din venninne ta tak i. Hadde syntes det hadde vært veldig trist om mine venner ikke tok kontakt mere fordi de ikke likte ungen min..
#11
Anonym bruker
-
- Medlem
-
- 557 765 Innlegg:
Superbruker
Skrevet 03 mai 2012 - 17:19
Jeg synes du overreagerer. Han er bare et barn.
#12
Anonym bruker
-
- Medlem
-
- 557 765 Innlegg:
Superbruker
Skrevet 03 mai 2012 - 17:24
Å bruke mat som et middel, som belønning og som straff er en uting!
Lurer litt pÅ hvem som er barnet her. Du, HI, kanskje??
Lurer litt pÅ hvem som er barnet her. Du, HI, kanskje??
#13
Anonym bruker
-
- Medlem
-
- 557 765 Innlegg:
Superbruker
Skrevet 03 mai 2012 - 17:25
Jeg synes at du er helt på jordet her. Klart han bestemmer selv om han er sulten eller ikke. Du kan da ikke tvinge han til å spise når han ikke er sulten! Det kan heller ikke moren hans.
Hvis de andre eksemplene du har er tilsvarende, så vil jeg si at det er du som ikke eier oppdragelse, ikke han. Man tvinger da virkelig ikke gjester til å spise!
Hvis de andre eksemplene du har er tilsvarende, så vil jeg si at det er du som ikke eier oppdragelse, ikke han. Man tvinger da virkelig ikke gjester til å spise!
#14
Anonym bruker
-
- Medlem
-
- 557 765 Innlegg:
Superbruker
Skrevet 03 mai 2012 - 17:27
Tipper du har liten erfaring med barn. Utenom engelen din på 4 år.
Hørtes ut som en helt vanlig gutt.
Hørtes ut som en helt vanlig gutt.
#15
Anonym bruker
-
- Medlem
-
- 557 765 Innlegg:
Superbruker
Skrevet 03 mai 2012 - 17:29
Å lage sÅ mye styr rundt en matsituasjon er direkte usunt. Rødt kort til mammaen og til deg!
Og enig med dem som skriver at man ikke skal straffe det Å ikke spise.
Dere har en god oppskrift pÅ det Å lage spiseforstyrrelse. Oppdragelse kan dere mindre om.....
Og enig med dem som skriver at man ikke skal straffe det Å ikke spise.
Dere har en god oppskrift pÅ det Å lage spiseforstyrrelse. Oppdragelse kan dere mindre om.....
#16 Gjest_Lykke Fryd ♥_*
Gjest_Lykke Fryd ♥_*
-
- Gjest
Skrevet 03 mai 2012 - 17:33
"dette er mitt hus og her bestemmer JEG! Det er ikke du som bestemmer, det får du gjøre når du blir voksen. Spiser du ikke, reiser du hjem"!"
Om en venninne av meg hadde ville tvinge barnet mitt til å spise og i tillegg kommet med slike trusler så ja, da hadde vi dratt hjem. For aldri mer å komme tilbake.
Jeg er for at man skal kunne si fra til barn når de ikke oppfører seg og når de ikke hører på foreldrene, men ærlig talt! Ingen kan bestemme at andre skal spise og at du som voksen snakker slik til et barn, et barn som ikke engang er ditt eget, er langt over streken.
Om en venninne av meg hadde ville tvinge barnet mitt til å spise og i tillegg kommet med slike trusler så ja, da hadde vi dratt hjem. For aldri mer å komme tilbake.
Jeg er for at man skal kunne si fra til barn når de ikke oppfører seg og når de ikke hører på foreldrene, men ærlig talt! Ingen kan bestemme at andre skal spise og at du som voksen snakker slik til et barn, et barn som ikke engang er ditt eget, er langt over streken.
#17
Anonym bruker
-
- Medlem
-
- 557 765 Innlegg:
Superbruker
Skrevet 03 mai 2012 - 17:35
Du er helt ute å kjører når det gjelder barneoppdragelse.
Han er fem år, han trakk et smil når en som ikke er moren kommanderte han rundt og truet med konsekvenser. Det er en forsvarsmekanisme i gutten, det er ikke å være uspiselig. Guttungen var sikkert vettaskremt, og i en uhyre ukoselig setting, med ei sint dame.
Så hva om han vil spille på mobilen til mora, femåringer vil gjerne det hele tida. De må begrenses, men la mora få bestemme når hun tar kampen.
Forstår godt vennskapet blir ødelagt, og det er du som står for det, ikke gutten. Har en femåring selv, vel bikket seks nå nylig. Liker ikke å bli åressa i mat, liker å spille, liker ikke å få nei. Hyler og bærer seg! Ler som han hyler når hn springer fa meg, og hyler av gråt når jeg henter han inn, og han ikke får gjøre som han vil.
Det er SMÅ unger vi har med å gjøre her. Hadde aldri tolerert at noen av mine venninner hadde sett på meg og mitt barn med så lite respekt. Det er helt vanlig adferd dette her.
Om du akter å være like hjerterå mot egne barn, kommer nok du til å ha mest veldressert femåring. Venninna di får sannsynligvis mest harmoniske 15, 25' 35 etc. Åring. Blir ikke øykkelig av å kues.
Han er fem år, han trakk et smil når en som ikke er moren kommanderte han rundt og truet med konsekvenser. Det er en forsvarsmekanisme i gutten, det er ikke å være uspiselig. Guttungen var sikkert vettaskremt, og i en uhyre ukoselig setting, med ei sint dame.
Så hva om han vil spille på mobilen til mora, femåringer vil gjerne det hele tida. De må begrenses, men la mora få bestemme når hun tar kampen.
Forstår godt vennskapet blir ødelagt, og det er du som står for det, ikke gutten. Har en femåring selv, vel bikket seks nå nylig. Liker ikke å bli åressa i mat, liker å spille, liker ikke å få nei. Hyler og bærer seg! Ler som han hyler når hn springer fa meg, og hyler av gråt når jeg henter han inn, og han ikke får gjøre som han vil.
Det er SMÅ unger vi har med å gjøre her. Hadde aldri tolerert at noen av mine venninner hadde sett på meg og mitt barn med så lite respekt. Det er helt vanlig adferd dette her.
Om du akter å være like hjerterå mot egne barn, kommer nok du til å ha mest veldressert femåring. Venninna di får sannsynligvis mest harmoniske 15, 25' 35 etc. Åring. Blir ikke øykkelig av å kues.
#18
yrild
-
- Medlem
-
- 3 232 Innlegg:
Erfaren bruker
Skrevet 03 mai 2012 - 17:42
Synes ungen høres helt normal ut. Han trenger kun helt normal grensesetting og hvis venninnen din ikke gir det og han oppfører seg slik at det plager deg så må du rett og slett si det til venninnen din.
#19
Anonym bruker
-
- Medlem
-
- 557 765 Innlegg:
Superbruker
Skrevet 03 mai 2012 - 17:44
Du høres ikke helt god ut altså HI. Han høres ut som en helt normal 5 åring, men du høres jo helt gal ut. Ro deg ned dame, det er jo bare et knekkebrød. Hvorfor skulle du ha i han det forresten?
Jeg har ei venninne som har ei datter på 5 år som går rundt å promper på gjestene, mens mora sitter å ler. Vi prøver å si at vi ikke syns det er noe greit, men hun bare ler av oss.
DET er en usmakelig unge.
Jeg har ei venninne som har ei datter på 5 år som går rundt å promper på gjestene, mens mora sitter å ler. Vi prøver å si at vi ikke syns det er noe greit, men hun bare ler av oss.
DET er en usmakelig unge.
#20
Junibaby10612
-
- Medlem
-
- 87 Innlegg:
Nytt medlem
Skrevet 03 mai 2012 - 18:13
Det høres helt dust ut å si til en unge at han må dra fordi han ikke spiser et knekkebrød. Er jo bare å si nei vel, men du får ikke mat før middag, kvelds eller det måltidet som kommer neste gang. Skjønner jo at ungen er vanskelig når både mora og venninna til mora kommer med helt merkelig utsagn.
