6 svar til dette emnet

[Mamma85 <3]

Lillegutt har alltid vært kresen når det kommer til mat. All mat.
Vi har måtte bruke avledning og underholdning for å få lurt i han mat, helt siden han begynte med fast føde.
Nå er han 19 mnd og den siste mnd har vært helt grusom. Han vil ikke spise noenting. Han vil kun ha morgenflasken sin, med oppvarmet tine melk.
Brød, knekkebrød og slikt noe, tar han kanskje en bit av - noe motvillig, og sitter bare og sutter på en bit kjempe lenge uten å svelge.
Middag, grøt osv vil han ikke smake på lengre engang. Bare hyler og skriker hvis vi spør om han vil smake litt.
Eple kan han spise litt av.. og noen ganger litt banan (ikke store mengder, kanskje et kvart eple og 3-4 biter av en banan)

Kjeks,kake, og annet godt, går rett ned, så han kan jo ikke ha vondt noen plass (tenker på mage/tarm systemet) for dette kan han spise kjempe mye av.
Han er ikke syk, ikke vondt noen plasss så vidt jeg vet. Han har lagt på seg som han skal hele veien, men nå har vi ikke veid han på en mnd ca, og det er jo den siste mnd det har vært ekstra ille.
Han blir naturlig nok veldig sutrete og sinna, han må jo være dødssulten, men nekter jo å spise.

Han går i bhg 3 dager i uken, og der spiser han helt fint. Kan spise 2-3 brødskiver til både frokost og lunsj, pluss middag/grøt osv når de har det.
Derfor syns jeg det er så rart at det er full matnekt når vi er hjemme eller andre plasser.
HVA skal vi gjøre?

Er det noen som har hatt det slik som oss?

Dette innlegget har blitt redigert av Mamma85 <3: 30 april 2012 - 16:36

[❤lille stjerne❤]

Jeg tror jeg ville fått han undersøkt av barnelege for å utelukke allergier, intoleranse og annen patologi for sikkerhetsskyld. Hvis alt er normalt ville jeg strammet kraftig inn på alt av kjeks, kake, melkeflasker ol som fyller opp magen og gir dårlig matlyst. Småspiste barn blir fort flinke til å manipulere foreldrene, de kan praktisk talt lukte bekymringen vår!
Server han sunn mat i små porsjoner og unngå all form for mas og press. Det er viktig å akseptere at noen barn er veldig småspiste og at det er normalt for dem. det er så lett å bli bekymret for et barn som spiser lite og la dem få noe mellom måltidene fordi man føler at de får i seg for lite, men dette fører som regel bare til at de spiser enda mindre til måltidene. Fokuser på at maten er god og at dere koser dere, ikke på hvor mye han spiser.

[Mamma85 <3]

❤lille stjerne❤ skrev 30 april 2012 - 16:58:

Jeg tror jeg ville fått han undersøkt av barnelege for å utelukke allergier, intoleranse og annen patologi for sikkerhetsskyld. Hvis alt er normalt ville jeg strammet kraftig inn på alt av kjeks, kake, melkeflasker ol som fyller opp magen og gir dårlig matlyst. Småspiste barn blir fort flinke til å manipulere foreldrene, de kan praktisk talt lukte bekymringen vår!
Server han sunn mat i små porsjoner og unngå all form for mas og press. Det er viktig å akseptere at noen barn er veldig småspiste og at det er normalt for dem. det er så lett å bli bekymret for et barn som spiser lite og la dem få noe mellom måltidene fordi man føler at de får i seg for lite, men dette fører som regel bare til at de spiser enda mindre til måltidene. Fokuser på at maten er god og at dere koser dere, ikke på hvor mye han spiser.

Jeg er ganske sikker på at han ikke har matallergier eller intoleranser fordi han spiser kjempe bra i barnehagen og andre plasser vi foreldre ikke er. Er han hos sine besteforeldre uten  oss, så spiser han det han får servert. Det er kun når vi er tilstedet at det blir et mareritt.
Det er ikke slik at han får mye kjeks,kake osv, men de gangene han blir tilbudt det så spiser han kjempe mye.

Vi lager sunn og god norsk mat,  det er ikke maten det er noe galt med - vi kan lage mat begge to Det er rett og slett OSS som er problemet virker det som . Han spiser jo andre plasser..
Mulig det har blitt for mye mas og kjas rundt spisingen helt fra han var liten. Mulig vi har ødelagt for han?
Jeg er veldig til å bekymre meg for om han har spist nok, om han får i seg nok næring og vitaminer og slikt. Han har kanskje merket min frustrasjon når han feks bare vil ha 4 skjeer middag, eller to biter brød.. Og dermed så ser han på spising med oss som noe negativt?? Nei jeg vet ikke jeg..

Vi snakket med helsesøster om dette for ca 2 uker siden.. hun mente vi ikke skulle stresse med spisingen.. vi skulle tilby mat til faste tider (dvs frokost,lunsj,middag, kvelds) og ikke gi noe i erstatning dersom han ikke ville ha. Vi skulle bare lage mat, sette oss rundt bordet og la han spise selv. Ingen lekeing/avledning under måltidene for å få han til å spise, ingen "dytting" av mat inn i munnen hans - han må spise helt selv hele tiden. Ingen ris eller ros for hverken å spise eller ikke spise.

Yea right.. dette har resultert i at han ikke spiser NOENTING.

Jeg blir så trist og oppgitt av dette. Andre unger spiser jo alt de får servert virker det som. Bare vår unge som ikke vil spise.. :/

[Honningmelon]

Jeg vet akkurat hvordan du har det og føler veldig med deg. Jenta vår har slitt med spisevegring siden hun var to uker. Vi ble innlagt og hun måtte ha sonde da hun var 2 mnd. Og siden har spisingen vært et slit (hun er 1 år nå). Hun har perioder der hun nesten ikke spiser, akkurat som din. Hun er nå inne i en god periode, men må alikevel avledes når hun spiser. Middagen er et stort problem. Hun brekker seg av all ny mat. Hun spiser kun ett middagsglass, pølse og spaghetti. Hun er ekstremt kresen. Men, hun er som din, om hun får kjeks, sjokolade, bolle etc, så går det ned.

Jeg vet at man bør fokusere minst mulig på om de spiser eller ikke, og ikke mase.
Men, jeg er som deg. Jeg blir kjempestresset og bekymret når hun ikke spiser, så det er ikke lett.

Jeg har forøvrig hørt om mange barn som spiser godt i bhg og hos besteforeldre, og ingenting hjemme. Det gjelder også der foreldrene ikke stresser med maten. Så hvorfor det er slik er jo vanskelig å si. Men, det kan jo være at han merker du blir stresset, og "bruker" det litt mot deg.

Ikke så mange råd fra meg, ville bare si at jeg vet hvordan du har det.

[Anonym bruker]

hei, jeg vet iikke om mitt svar vil gi deg noe hjelp, men jeg var (er) en som ikke spiste. Jeg har alltid vært slik og har store problemer med mat enda. Jeg var innlagt to ganger på sykehus da jeg var liten pga fullstendig matnekt. Helsesøster fortalte mamma at ingen unger sulter frivillig, men det gjorde jeg altså.

Det er vanskelig å beskrive men det er noe som bare kræsjer fullstendig i hodet når det kommer til mat. Og da spesiellt hjemme klarte jeg ikke å spise. Hos andre gikk det bedre, men også der var jeg veldig selektiv om jeg klarte å spise eller ikke.
Det er to ting jeg kan spise som det ikke går kræsj i hode om jeg får det servert. Det er kjøtt og brød. Alt annet ligger kategorisert i noe a la " kan spise hvis jeg ikke må tygge", "liker smaken, men det må serveres med saus" og sånne ting.

Jeg skulle jo ønske at mine foreldre brukte mye mere tvang med meg, men jeg sjønner jo nå at det var fortvilet for dem også at de til slutt bare måtte la meg få kjøre mitt eget løp når det kom til spising.

Hvis jeg skulle gitt et råd, så tenker jeg egentlig bare samme metoder som jeg selv må bruke nå når jeg er voksen og må ta meg sammen når det kommer til mat.

Kun smake på nye ting når jeg er dødssulten. Og bruke basen som grunnmat. Dvs... kjøtt og brød med tilbehør. Og da er det tilbehøret som blir utfordringen.
Orker du å gjøre det, så kunne du jo prøvd f.eks å dra ut måltidet en halvtime tre kvarter tili du var sikker på at han var kjempesulten også gitt noe som han ikke har smakt før , men som er godt.. som et par skjeer makrell i tomat, pizza, eller noe som har skikkelig smak.

Men som sagt, for min del, og håper det ikke kommer til å bli like vanskelig med gutten din, så syns jeg også dette er veldig vanskelig.

Du kan jo også prøve å google litt om selectiv eating disorder.

Lykke tl

[Mamma85 <3]

Honningmelon skrev 30 april 2012 - 20:12:

Jeg vet akkurat hvordan du har det og føler veldig med deg. Jenta vår har slitt med spisevegring siden hun var to uker. Vi ble innlagt og hun måtte ha sonde da hun var 2 mnd. Og siden har spisingen vært et slit (hun er 1 år nå). Hun har perioder der hun nesten ikke spiser, akkurat som din. Hun er nå inne i en god periode, men må alikevel avledes når hun spiser. Middagen er et stort problem. Hun brekker seg av all ny mat. Hun spiser kun ett middagsglass, pølse og spaghetti. Hun er ekstremt kresen. Men, hun er som din, om hun får kjeks, sjokolade, bolle etc, så går det ned.

Jeg vet at man bør fokusere minst mulig på om de spiser eller ikke, og ikke mase.
Men, jeg er som deg. Jeg blir kjempestresset og bekymret når hun ikke spiser, så det er ikke lett.

Jeg har forøvrig hørt om mange barn som spiser godt i bhg og hos besteforeldre, og ingenting hjemme. Det gjelder også der foreldrene ikke stresser med maten. Så hvorfor det er slik er jo vanskelig å si. Men, det kan jo være at han merker du blir stresset, og "bruker" det litt mot deg.

Ikke så mange råd fra meg, ville bare si at jeg vet hvordan du har det.

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Det er på en måte godt at noen er i samme situasjon, selv om jeg selvfølgelig ikke unner noen det. Men noen ganger føler jeg vi har den eneste ungen i verden som ikke vil spise, så da er det godt å høre at andre også har det sånn .

Vi har også hele tiden hatt "gode" og dårlige perioder, dog ikke så alvorlig som hos dere med innleggelser og slikt.
Når vi har "gode" perioder så vil det kanskje si at vi kan få lurt i han et halvt/helt middagsglass med masse avledning og underholdning under måltidet, og han  godtar også bare et par-tre forskjellige glass (må være noe med pasta i).Men måltider hos oss er jo aldri særlig koselige og avslappende fordi vi bruker all vår energi på avledning. Er jo helt utslitt når vi er ferdige

Hjemmelaget middag vil han ikke ha, uavhengig om vi er i en god eller dårlig periode. Merkelig altså. Det må da være mye bedre med hjemmelaget middag. Jeg har mange ganger laget det samme som er i middagsglasset, feks pasta carbonnara/pasta bolognese/spaghetti og kjøttdeig osv, men det er ikke snakk om at han vil ha mer enn et par skjeer.

Syns hele spiseopplegget er utrolig frusterende og jeg misunner andre som bare kan sette ungen ved bordet, også spiser dem det de får servert.. det må være så lettvint, og ikke minst - koselig!

[valkyrien]

Jeg sliter med det samme med guttungen... Han er 19 mnd, og spiser fortsatt 3 grøtmåltider om dagen, siden det er en av de få tingene han faktisk spiser.

Nå vet vi at han er allergisk, men han nekter å smake på det meste vi tilbyr selv om vi er helt sikre på at det er ting som er trygge.

Helsesøster her har kommet med de samme rådene du har fått, men jeg synes ikke det er så gode råd at det gjør noe...