Jump to content

Se også disse forumene:
Kvinneguiden Doktor Online
Photo

Savner samboeren min etter fødsel :(


  • Please log in to reply
15 replies to this topic

#1 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1,337,044 posts

Posted 30 April 2012 - 12:05

Vi har det stort sett bra, men det har blitt en del hakking, diskusjoner og krangling etter gutten vår kom. Vi elsker hverandre men begge to lengter tilbake til hvordan alt var før. Vi lå timesvis i sofaen og holdt rundt hverandre, kysset og tullet, vi var mye ute, og vi var SNILLE med hverandre. Det virker som vi har glemt å hjelpe hverandre og gjøre små ting for hverandre og rett og slett være snille. Tar hverandre for gitt... Vi kysser hver dag og sovner i armkroken hans, vi er mye ilag og har mye fint.. Men de siste måndene har det blitt veldig lite og vi er rett og slett ikke mye kjærester.

Savner han veldig mye, og lurer på om man noen gang kommer tilbake til hva man en gang var? Vi har prøvd å snakke om det men neste dag er alt glemt og rutinene er der igjen. Men baby i hus blir det lite muligheter til å stikke ut. Vi kan ha barnevakt i et par timer en sjelden gang, men hva er det å finne på? Hvordan få en bedre hverdag?

Før hadde vi sex hver dag og var forelsket men nå har det dabbet av.
Vi har alltid hatt gode samtaler, snakket til hverandre på en pen måte, og brukt mye god tid sammen. Nå er det nesten slik at om vi skulle dratt på resturante, hadde vi nok slitt med å finne noe å prate om som ikke har med sønnen vår å gjøre. Vi diskuterer veldig mye, men krangler lite. Blir mest hakking. Gennerelt mye dårlig humør uten at vi har noe å være i dårlig humør over. Vi er begge slitne og lei av dette. Vi har bare vært sammen et par år og burde ikke bare gå nedover. Vi begge er fullt klar over at småbarnslivet og tid forandrer forhold. Men jeg sliter med å ha lyst på sex og å bli kåt. Han vil ha mye sex, noe som er bra. Men hvordan skal jeg få lyst? Jeg vil ha mere kos og romantikk. Og vi som hadde sex minst en gang om dagen før og hadde et utrolig bra sexliv. Nå tenner jeg ikke lengere.. Hvordan tenne igjen?
Komunikasjonen er ikke der lengere. Samboeren føler jeg maser mye om småting og jeg føler meg ignorert fordi han sjeldent tar til seg det jeg sier. Han innrømmer at han føler det blir for mye, så han til slutt ikke tar meg serriøst lengere fordi når det blir for mye så.. ja.. Han er ikke en type som snakker lett om følelsene sine, men det er jeg. Jeg trenger å ha orden på alt, og jeg trenger å vite hva status er til en hver tid, og jeg liker å snakk emye.

Vi har også mye tid, gutten vår sover godt og er veldig rolig og enkel å ha med å gjøre. Vi har ikke hatt en veldig krevende første måneder, og egentlig gikk alt over forventning når det kom til å få barn i hus. Så hvorfor bruker vi ikke tiden sammen godt? Jeg skulle bare ønske vi følte noe lidenskapelig for hverandre igjen, kunne snakke om noe annet enn prakitiske ting, eller noe som har med sønnen vår å gjøre. Noen gode samtaler. Det tror jeg er flere måneder siden nå. Skulle ønske vi likte å være sammen og koste oss i hverandres nærvær. At vi kunne le mere ilag. Vi ler sjeldent. Vi er best kjærester blandt andre...

Nå er alt det neggative trekt fram så det virker kanskje som forholdet vårt bare er dårlig, men det er det ikke! Vi har masse potensiale, og vi er glade i hverandre og har mange fine stunder. Nytter ikke dra på en resturante om man ikke føler man har noe å prate sammen om? Før kunne vi snakke i timesvis sammen og bare være sammen. hadde vi kjøpt ei flaske vin og god mat en fredagskveld tror jeg ikke vi hadde kost oss noe mere enn om vi skulle sett på en film i joggebuksa i sofaen. Alt har blitt kjedelig rett og slett.

Vi trenge å være kjærester. Vi trenger å VILLE være kjærester. Orke det. ønske det. Noen som kan komme med råd eller tanker? Eller noen som har vært i lignende situasjon?

Annonsebilag
Annonsebilag

#2 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1,337,044 posts

Posted 30 April 2012 - 12:26

Vil bare si at det kommer seg etterhvert!! Det er en omveltning å gå fra 2 til 3, så en må bare få "lande" litt.

#3 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1,337,044 posts

Posted 30 April 2012 - 12:27

Men med masse tid, en god og snill baby som sover mye og alle muligheter.. Hvorfor har det ikke kommet seg? virker bare som det går nedover..

#4 LillaGorilla♥♥

LillaGorilla♥♥

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 11,425 posts

Posted 30 April 2012 - 12:38

Det er dette som er testen på forholdet deres. Tåler det ikke det, er det ikke så sterkt som du tror.

Et godt forhold handler jo om å holde sammen i gode og onde dager. Verden er ikke bare rosenrød, og livet byr iblant på tøffe utfordringer. Det som kjennetegner ekte kjærlighet, er evnen til også så stå støtt når det stormer.

Gjør det beste utav dette, støtt hverandre og elsk hverandre også gjennom dette, så skal du se dere kommer styrket utav det etterhvert.
  • ღTyrkiskPepperღ and *L*H* like this
Den som gir seg er en dritt.

#5 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1,337,044 posts

Posted 30 April 2012 - 12:42

Slik er det jo i alle forhold. De færreste har sex hver dag, holder rundt hverandre på sofaen flere timer når forholdet har vart noen år eller man får barn. Det tar seg forhåpentligvis opp igjen, men nå er det jo babyen som blir hovedfokus for den av dere som er hjemme. Tror nesten du/dere har for store forventninger til samlivet.
  • -spent- and *L*H* like this

#6 Alva♡♡♡♡

Alva♡♡♡♡

    Erfaren bruker

  • Medlem
  • PipPipPipPip
  • 2,744 posts

Posted 30 April 2012 - 12:44

Det er vel en grunn til at det sies at en av de fire største utfordringene et forhold kan møte på er det å bli foreldre. Det er ikke enkelt, og man må legge om hele livet sitt, og finne seg selv igjen i nye roller. Du er ikke bare deg lenger, han er ikke bare seg lener, dere er mamma og pappa for et vesen, og dere må omjustere dere det. Om du har forventninger om at alt skal bli "som før", har du allerede sporet av i gal retning. Livet ditt vil aldri noensinne blir som før, du vil alltid være mamma, alltid ha en annen prioritering, en annen måte å oppleve livet på. Men det betyr ikke at du, dere sammen, kan skape en nye tilværelse der det kan være minst like mye kjærlighet mellom dere som før. Du må bare slutte å henge deg opp i fortiden, og heller tenke hvordan man kan være kjærester som foreldre. Hvordan det er mulig å vise nærhet ovenfor hverandre omgitt av barn :)
  • ღTyrkiskPepperღ, -spent-, Ilenna and 3 others like this

#7 *L*H*

*L*H*

    Nytt medlem

  • Medlem
  • Pip
  • 30 posts

Posted 30 April 2012 - 12:48

Hei! :) Veldig enig med Lilleva og Alva! Kunne ikke sagt det bedre.

Anbefaler denne:

http://www.dagbladet...helse/21198419/

#8 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1,337,044 posts

Posted 30 April 2012 - 12:56

Forventninger om at ting skal bli som før? Nei. Da er det dere som har sporet av. Takk for svar forresten. Men jeg tror dere missforsto litt. Jeg vet at man ikke har sex hver dag.. Men jeg har sluttet å ha lyst på sex noen gang, mistet lyst og tenning på mannen min.
At vi ikke har all verdens tid ilag, og barnet er første prioritering vet jeg, men det som har forandret seg er at vi rett og slett ikke koser oss så mye i hveranres selskap og ikke snakker ilag lengere. Jeg vil at vi som før, kan dra på resturant om vi får barnevakt en gang og faktisk komme hjem igjen og tenke at vi hadde en veldig fin kveld samme. Ikke en kveld der vi ikke lengere føler at vi er kjærester og ikke fant noe å snakke om.. Om vi hadde hatt EN bra dag, helt fritt for krangling og dårlig humør.. EN dag der vi koste oss ilag, iløpet av måneden, så skulle jeg ikke sagt noe. Men det er den ene dagen, eller den ene timen jeg savner. hvor vi ikke hakker, setter pris på hverandre, og er gode og snille med hverandre. Om vi har en ba halvtime, så skrus det veldig fort av igjen. Vi var et veldig flott par som kunne krangle mye men likevel legge oss om kvelden og vite at den krangelen ikke betydde noe fordi vi vil ha en bra dag i morgen.. Nå legger vi oss etter en dårlig dag og venter på en ny dag i morgen. VI vil jo ikke ha det slik, men det har desverre blitt slik. Og jeg vet ikke hvordan vi skal klare å ville være kjærester igjen.

Lilleva: du har rett i at et forhold handler om å stå styrket og komme igjennom gode og dårlige dager. Men jeg om samboeren min har bare vært ilag i et par år og ble gravid tidlig i forholdet. Jeg elsker mannen og han elsker meg, men jeg er fremdeles veldig beskyttende ovenfor forholdet vårt, og er redd for at det skal gå dårlig. Jeg vil kjempe for å holde oss sammen som en familie, og vil derfor ta tak i problemene som vi har.

Dere har forresten rett i at jeg må slutte å henge meg opp i fortiden og tenke på hvordan ting er nå. Men det er vanskelig. Jeg leste en artikkel av Jesper Juul.. At man må si farvell til det gamle forholdet, og ønske det nye velkommen.. Veldig bra skrevet, men enklere sagt enn gjort.. :)

#9 magica fra tryll

magica fra tryll

    Erfaren bruker

  • Medlem
  • PipPipPipPip
  • 3,139 posts

Posted 30 April 2012 - 13:12

Du kan vel igrunnen bare gjøre noe med deg selv. Hvis du oppfører deg slik du ønsker det skal være, som en kjæreste som ikke hakker eller krangler, så kan det jo være det smitter....Noen ganger må man bare bestemme seg og ikke sitte å vente på bedre tider...

Voksen kvinne med mange barn:)


#10 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1,337,044 posts

Posted 30 April 2012 - 13:21

Ting er ikke så svart hvitt. hadde det vært så enkelt, så hadde jeg gjort det. Noen ting går dypere. HVERT eneste problem her i verden kunne vært løst om "man bare".. Om du bare slutter å spise godteri og usunt, så blir du slank. Er det så lett? Nei.
Og ikke sitter jeg å håper på bedre tider. Jeg leter etter inspirasjon, tanker og råd, så det blir lettere for meg å prøve å gjøre noe med problemer, og akuratt nå er det det jeg prøver på her inne...

#11 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1,337,044 posts

Posted 30 April 2012 - 13:21

Vi har det på nesten samme måte. Småhakker hele tiden, selv om vi snakker om at det må vi slutte med. Vi lover bot og bedring, koser hver kveld og skal liksom bli mye bedre neste dag. Så skjer det et eller annet, en liten bagatell, så er det et lite hakk igjen. Vi gjør det like mye begge to. Vi har også ei kjempesnill lita jente på 10 mnd, så det er ikke det at vi har ahtt en krevende småbarnstid. Alt forandret seg etter at hun kom til. Vi krangler ikke mye, men denne småhakkingen og det at vi ikke har sex så ofte sliter på forholdet. Han har lyst hele tiden, jeg begynner så smått å kjenne litt lyst igjen, men fortsatt langt fra slik det var før......Vi har vært sammen i 4 år.

Hvis bare denne småhakkingen hadde tatt slutt, og vi kunne vært litt mer genuint snille mot hverandre......håper håper at det ordner seg når vi har litt mer overskudd. Det er fortsatt litt søvnmangle her i gården, men det holder igrunnen ikke som unnskyldning. Tror nok det at vi nå har et så stort ansvar, og ikke har fullt så mye tid å "leke" for oss selv som bidrar til spenning. Begge har vært veldig aktive med hobbyer før snuppa kom, nå er det ikke like mye tid til egotripper som før. Vi elsker hverandre og lille snuppa, så det er ikke der det ligger....

#12 Alva♡♡♡♡

Alva♡♡♡♡

    Erfaren bruker

  • Medlem
  • PipPipPipPip
  • 2,744 posts

Posted 30 April 2012 - 13:24

Forventninger om at ting skal bli som før? Nei. Da er det dere som har sporet av. Takk for svar forresten. Men jeg tror dere missforsto litt. Jeg vet at man ikke har sex hver dag.. Men jeg har sluttet å ha lyst på sex noen gang, mistet lyst og tenning på mannen min.
At vi ikke har all verdens tid ilag, og barnet er første prioritering vet jeg, men det som har forandret seg er at vi rett og slett ikke koser oss så mye i hveranres selskap og ikke snakker ilag lengere. Jeg vil at vi som før, kan dra på resturant om vi får barnevakt en gang og faktisk komme hjem igjen og tenke at vi hadde en veldig fin kveld samme. Ikke en kveld der vi ikke lengere føler at vi er kjærester og ikke fant noe å snakke om.. Om vi hadde hatt EN bra dag, helt fritt for krangling og dårlig humør.. EN dag der vi koste oss ilag, iløpet av måneden, så skulle jeg ikke sagt noe. Men det er den ene dagen, eller den ene timen jeg savner. hvor vi ikke hakker, setter pris på hverandre, og er gode og snille med hverandre. Om vi har en ba halvtime, så skrus det veldig fort av igjen. Vi var et veldig flott par som kunne krangle mye men likevel legge oss om kvelden og vite at den krangelen ikke betydde noe fordi vi vil ha en bra dag i morgen.. Nå legger vi oss etter en dårlig dag og venter på en ny dag i morgen. VI vil jo ikke ha det slik, men det har desverre blitt slik. Og jeg vet ikke hvordan vi skal klare å ville være kjærester igjen.

Lilleva: du har rett i at et forhold handler om å stå styrket og komme igjennom gode og dårlige dager. Men jeg om samboeren min har bare vært ilag i et par år og ble gravid tidlig i forholdet. Jeg elsker mannen og han elsker meg, men jeg er fremdeles veldig beskyttende ovenfor forholdet vårt, og er redd for at det skal gå dårlig. Jeg vil kjempe for å holde oss sammen som en familie, og vil derfor ta tak i problemene som vi har.

Dere har forresten rett i at jeg må slutte å henge meg opp i fortiden og tenke på hvordan ting er nå. Men det er vanskelig. Jeg leste en artikkel av Jesper Juul.. At man må si farvell til det gamle forholdet, og ønske det nye velkommen.. Veldig bra skrevet, men enklere sagt enn gjort.. :)


For meg høres det ut som det dere trenger aller mest er å sette dere ned å snakke skikkelig sammen en dag. Fortell samboeren din alt du tenker og føler, og lytt til hva han tenker og føler. Pass på måten dere snakker til hverandre på. Ikke si "du gjør jo aldri..." el, men heller "Jeg føler at jeg savner at du gjør...". For å unngå hakking og krangling er måten man snakker til hverandre på veldig viktig. Dere er mer sliten nå, dere har gjennomgått en stor omveltning, dere må finne på noe nytt, og det må dere gjøre sammen. Dere må rett og slett sette dere ned og snakke sammen. Skikkelig og lenge. Lag en regel på at det ikke er lov til å avbryte den som snakker, og at dere skal tåle å høre på kritikk uten å gå rett i forsvarsposisjon. Evt lag en regel om at det skal gå ett minutt fra den ene er ferdig med å snakke til den andre for lov til å svare slik at det en svarer ikke er spontant, men litt gjennomtenkt.

Sammen må dere finne løsninger på problemet. Begynne med hvordan dere skal slutte å hakke på hverandre? Hva som gjør at dere ikke føler at dere kan snakke om alt lenger? Kan dere lage dere noen temaer som dere snakker om? Bare for å komme i gang igjen? Hva som gjør at du ikke har lyst på sex lenger? Har han lyst på sex? Hva kan gjøres for å endre dette?

Jeg vil ikke at du skal svare meg på disse spørsmålene for å svare på innlegget her, men at dere skal snakke med hverandre om dette og forsøke å finne svar på dette sammen. å ha et godt forhold kommer som regel ikke gratis. Jeg har vært sammen med mannen min i over 15 år nå, og vi har fire barn sammen (tenk deg hvor lite tid DET er sammen alene for oss! :P ), og vi har mange ganger måtte jobbe skikkelig for å få forholdet opp og i gang igjen. Men det går an, og man kan klare det dersom begge parter vil. Jeg har tro på kommunikasjon og humor som nøkkelen til å ivareta et godt forhold. For bølgedaler vil det alltid være, man må bare finne måter å komme seg opp igjen av de dårlige periodene. Lykke til :)

#13 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1,337,044 posts

Posted 30 April 2012 - 13:24

Veldig mye likt sånn som vi har det, anonym over..

#14 magica fra tryll

magica fra tryll

    Erfaren bruker

  • Medlem
  • PipPipPipPip
  • 3,139 posts

Posted 30 April 2012 - 13:25

Det var ment som tanker og råd. Du kan faktisk bare endre din måte å gjøre ting på, så vil det som er rundt deg også endre seg. Men lett? Nei, det er det ikke. Et forhold veksler mellom 10 og 80 % vilje. Noen ganger er det mye følelser og man trenger ikke så mye vilje. Andre ganger må det virkelig mye vilje til. Som jeg ser det så er det jo faktisk du og mannen som er i forholdet som bestemmer hvordan forholdet skal være. Hvis det virker for vanskelig hadde jeg gått til parterapi.

Voksen kvinne med mange barn:)


#15 magica fra tryll

magica fra tryll

    Erfaren bruker

  • Medlem
  • PipPipPipPip
  • 3,139 posts

Posted 30 April 2012 - 13:27

-og vi har vært sammen i 17 år og har 6 barn sammen...Og synes vi har et fantastisk forhold.

Voksen kvinne med mange barn:)


#16 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1,337,044 posts

Posted 30 April 2012 - 13:38

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i hva du skriver og noe som jeg/vi gjorde for å få ting litt bedre er å prøve å bare gjøre litt for å kose seg i hverdagen. Trenger ikke være mye, men jeg blir kjempeglad når samboeren spør om han kan lage en kopp te til meg. Gjelder å bare gjøre sånne bitte små ting i hverdagen for hverandre.
Og jeg tenner heller aldri lenger. Jeg blir rett og slett ikke kåt før vi har sex, men vi har hvertfall det når vi ikke er for slitne. Jeg prøver å ha lyst så ofte som mulig for jeg tror at sex avler sex. Hans måte for å få meg på "gli" er å gi meg litt masasje i senga og det er en grei start for min del. Det gir oss nærhet :) Han vet det er det som må til så det er helt greit for han.

Hverdagen er slitsom med litt krangel om pengebruk, matlaging, husarbeid osv og jeg må ta meg i å ikke mase eller klage for mye og han må prøve å ta initiativ til å snakke om det og være aktiv i hosholdningen (han blir så utrolig grinete når jeg spør han hver dag om hva vi skal ha til mat. Noe som er unødvendig for han kan jo bare spørre meg først eller være forberdt på at jeg kommer til å spørre når kl nærmer seg 14...).