Nå er jeg skikkelig frustrert og bekymret!
#1
Skrevet 27 april 2012 - 15:14
Så da spiser hun dette ene middagsglasset nesten hver dag :-( Og det blir hun også, forståelig nok lei av innimellom.
Jeg har ikke turt å være veldig streng, ettersom hun har slitt veldig med spisevegring siden fødsel.
Så hva gjør vi nå? Jeg er veldig redd for å være streng med maten fortsatt ettersom hun har slitt så med mat.
Snarvei til forumene
#2
Skrevet 27 april 2012 - 17:27
Ellers kan det være det hjelper om hun får spise alt selv, om det er slik at dere buker å mate henne? Kan hende hun pirker og ikke spiser noe særlig (evt søler og styrer), men da får hun ha litt kontroll selv. Det har neppe noe for seg å være streng på at hun må spise av alt når hun bare er ett år, så da får hun heller plukke selv. På et eller annet tidspunkt vil hun prøve noe hun/dere tror hun ikke liker. Hvis hun får det som hun vil og kun blir servert mer eller mindre det samme hver dag, kommer nok det til å bli et større problem enn om hun spiser litt lite en periode. Det går jo også an å gi henne noe hun liker en stund etter at middagen er over hvis du er bekymret for om hun får i seg nok mat.
De fleste fagfolk er vel ganske enige i at ungene bør få leke seg med maten og prøve seg fram selv, og at de voksne skal tilby ulike matsorter uten å insistere på at det alltid skal smakes på alt.
#3
Skrevet 27 april 2012 - 19:40
Jeg syns ikke det virker så ille med jenta di jeg. Det at hun brekker seg og spyr opp igjen skyldes vel reflux, så det har jo en forklaring. Det at hun er småspist og kresen er det heller ikke uvanlig at de er, spesielt i perioder.
Hva er det du er så bekymret for da? At hun skal bli underernært, få senvirkninger, utvikle spiseforstyrrelse? Du er vel i kontakt med helsestasjon og kanskje andre instanser, er de bekymret? Har hun fått påvist f eks underernæring, har hun dårlig vektoppgang?
Har ikke vært helt uproblematisk på matfronten hos mine to små heller, MEN jeg har aldri stressa med det!
Eldste, som nå er 3 1/2 har vært håpløs helt siden han fikk første skje med grøt 4 mnd gammel. Han rynka på nesen da og har rynka på nesen til det meste av mat siden.
Han ble bortimot fullamma til han var 1 år. Da snudde ting litt og han begynte å godta mer og mer av mat, til en viss grad hvertfall.
Når han var ca 10 mnd begynte jeg å fokusere litt på at han skulle få positive matopplevelser, dvs det var ikke så nøye hva han fikk å spise, bare han vise interesse og tegn til at han likte det. Det første han fikk var pølse, for første gang lyste han opp og gjorde tegn til å ville ha mer. Og han fikk, så der hadde vi kartlagt en favoritt. Det gikk mot jul og da bruker vi å ha lefse, han fikk selvsagt smake og det ble ny favoritt. Sånn prøvde vi oss frem, ja ble både usunt og salt for en liten kropp, men det fikk så være. Det gjorde hvertfall at han fikk øynene opp for at det var ting som faktisk smakte godt og det ble stadig lettere å få han til å prøve nye ting, noe falt i smak andre ting ikke.
Tenkte at dette var noe jeg måtte holde for meg selv, for kom vel til å få både skjeve blikk og pekefinger om noen fikk vite at jeg ga han pølse og kake. Men så såg jeg et program på tv om noen barn i England med spisevegring, og der ble dette med positive matopplevelser tatt opp. Er det noe de liker, så la de spise det. Da skjønte jeg at jeg var ikke helt på jordet
Han er fortsatt småspist og kresen.
Av middag spiser han kun pølse og kjøttpudding, en sjelden gang noen biter stekt fisk og fiskekaker(og da helst kald uten noe til)
Før spiste han både pasta og ris, det vil han ikke ha lenger, men har begynt å spise potet, da helst som potetmos.
Eneste grønnsakene han spiser er rå gulrot og rå kålrot.
Eneste frukten han spiser er eple og pære.
Ellers går det i brødskive med leverpostei, smøreost eller prim. Og en sjelden gang litt kjøttpålegg.
Grunnen til at skriver dette er at han er frisk og rask, smart og klok. Feiler ingenting og er sjelden syk. Han ligger litt under normalen størrelsesmessig, men om det skyldes dårlig matinntak eller gener er ikke godt å si.
Jenta mi, som er like gammel som din, 1 år denne uke, har hatt dårlig vektoppgang helt fra fødselen. Det ble først antatt at det var fordi jeg hadde lite morsmelk, så vi begynte å supplerer med mme. Fortsatt lite økning i vekten. Jeg slutta tidlig å stresse med det, for jenta virket fornøyd hun.
Begynte med fast føde i 4-5 mnd alderen, og gikk raskt opp i antall måltider for å få henne opp i vekt, men den gikk allikevel ikke noe vesentlig opp.
Hun er i motsetning til broren matglad og spiser det meste hun blir tilbydt. Har vært noe kresen på middag siste 2 mnd, så der spiser hun lite.
Ligger på rundt 8,5 kg, men har trolig gått ned til 8 siste uke pga sykdom og svært dårlig matinntak.
Mest trolig har hun høg forbrenning som meg, jeg var omtrent like stor når jeg var på samme alder som henne.
Hun er også frisk og rask, blid og god, ser ikke ut til å lide noen nød. De er ikke bekymret på helsestasjon og det er ikke jeg heller.
Vet ikke om det hjelper så mye å si at det beste er at du prøver å stresse mindre med dette. Det har du vel fått hjelp til også?
Se heller det positive i at hun spiser det hun faktisk spiser.
#4 Gjest_Lykke Fryd ♥_*
Skrevet 27 april 2012 - 19:47
Jeg lager ikke noe styr om maten og det er lite fokus på selve maten. Og noen dager glimter hun til og spiser. Da er jeg glad for at jeg ikke gir opp
Så lenge barnet ditt får i seg nok mat iløpet av en dag, variert mat (variert pålegg), frukt, bær etc. så er det eneste jeg kan foreslå er at du bare fortsetter å tilby, ikke lag noe fokus på maten (mat er noe man spiser når man vil fordi man er sulten, ikke fordi man skal være flink for mor og far) og heller fokuser på å ha det trivelig rundt matbordet.
Lykke til
#5
Skrevet 27 april 2012 - 21:15
Jo, det sitter desverre en del i hodet mitt. Vanskelig å kvitte seg med de dårlige minnene da vi var innlagt, og alt slitet med maten.
Det at hun brekker seg kommer faktisk av at hun får ny mat i munnen som hun ikke syns noe om. Hun har alltid hatt lett for å brekke seg hvis hun får ukjent mat i munnen, bare at i det siste har det tatt helt av. Ting hun har spist før brekker hun seg av nå. Så nå er det veldig minimalt av middag hun godtar.
Ting jeg vet hun spiser er: pølse, spaghetti, litt kjøttkake, lasagne. Ikke så mye :-(
Jeg vet egentlig ikke hva jeg er redd for. Det er vel det at jeg får dårlige minner av å se hun nekter å spise. Blir redd det skal "utvikle" seg til de andre måltidene også kanskje...
Hun er ikke god på pålegg heller. Det går i leverpostei og baconost. Av og til prim. Kan spise litt ostesmørbrød.
Jeg må vel bare prøve å se forbi angsten og tilby middagen vår selv om det ikke er populært.
#6
Skrevet 28 april 2012 - 01:58
#7
Skrevet 28 april 2012 - 13:28
Skal også la være å blande maten sammen. Kanskje det kan hjelpe litt.
#8
Skrevet 28 april 2012 - 19:46
Det blir gris. Kjøkkengulvet rundt stolen hennes og stolen vaskes hver dag.
#9
Skrevet 29 april 2012 - 21:21
Tran bare brakk hun seg av og tranfisker ville hun heller ikke ha, helt til det ble jul og jeg fylte hver dag i julekalenderen med tranfisker. Det ble kjempegøy, så vi bruker julekalenderen enda vi..
:-D.
#10
Skrevet 30 april 2012 - 19:01
Jeg ville bare si at jeg så noe interessant på et eller annet talk show en gang. Lurer på om det var konen til Jerry Seinfeld..? Husker ikke, men poenget var at hun laget grønnsakspuréer, og bakte det inn i det ungene likte. Det kan man jo feks også gjøre med kjøttkaker..? Hvis bekymringen altså er på om hun får i seg nok vitaminer og den slags.. Da bruker man bare en stavmixer el.l. og lager en jevn pure, som man blander inn i kjøttdeigen før kjøttkakene lages, antar jeg..
Ellers ville jeg kanskje forsøkt å slappet litt mer av (lettere sagt enn gjort!!!), og fokusere på at hun faktisk spiser NOE, selv om det ikke er så fantastisk variért. Det er viktig at måltidene får en positiv assosiasjon, og barn plukker utrolig fort opp foreldrenes følelser.
Har du oppfølging fra helsestasjonen ifht dette? De har sikkert mange gode råd å komme med.
Lykke til! Dette går nok helt fint, skal du se
#11
Skrevet 30 april 2012 - 19:20
#12
Skrevet 04 mai 2012 - 14:26
Min datter lukket ikke opp munnen her engang i en periode, og jeg var skikkelig frustrert og vi var i kontakt med sykehuset da fordi hun var så tynn. Pluttselig står hun i fruktskålen å spiser av en hel pære!!?
Jeg tok med barnet på kjøkkenet og delte pæren i fire og hun spise hele pæra!Da hadde hun ikke spist på hele dagen.. Hun må selv rett og slett selv kontrollere og styre det hun putter i munnen, og dessuten er det mye mer spennende å spise når en kan velge mellom forskjellige sorter og smake på alt.
Brødskivene deler jeg i to, når de deles i terninger vil hun ikke ha.
Middagen spiser hun som vi voksne, bare i litt mindre deler og jeg blander ingenting, slik at hun kan smake på alt. For eksempel kjøttkaker: jeg deler kjøttkaken og poteten i fire og legger de pent på fatet sammen med hele babygulrøtter. Da koser hun seg med mange smaker, og hun spiser med fingrene.
Om jeg knør kjøttkakene og gir det med skje, så vil hun ikke ha.
Enkelt og greit, og det må du prøve:)
Det er klart at barn med spisevegring har et negativt forhold til mat, og det må jo være mye bedre for dem når de selv kan bestemme og styre dette, UTEN at noen står å maser og prøver å dytte inn den skjea i munnen hele tiden.
#13
Skrevet 04 mai 2012 - 19:53
Studentmamma88: Det var lenge siden!:-) Hvordan går det med maten nå? Har dere vært gjennom en periode der hun har spist lite nå? Etter det du skrev over her?
#14
Skrevet 05 mai 2012 - 06:17
Ja det var en periode der hun først fikk influensa-lignende sykdom, så tre uker rs-virus og spysyka rett etter det igjen. Da spiste hun tilslutt ingenting og vi måtte på sykehuset fordi hun veide så lite... Men så gikk det fort over når hun hun ble frisk,og hun fikk spise selv det hun ville ha...
Så det går egentlig veldig fint nå. Hun spiser godt, drikker melk i armene faktisk og smaker på alle sortene hun får på fatet. Men vi passer på matavarene,og vi merkerdet med en gang hun har spist noe som gir halsbrann. Da drikker hun vanvittig mye vann, hun er kjempetørst, sikkert for at det lindrer halsbrannen. Da sliter hun med å få sove og holder det gående til 4-5 på natten.
På bursdagen fikk hun kose seg med litt sjokoladekake, og det fikk vi virkelig gjennomgå resten av kvelden, natten og dagen etterpå... Never again! Urolig på natten, tørst og dårlig matlyst i noen dager etterpå.
Så vi begynner å mestre dette føler jeg. Vi begynner å lære hvilke matvarer som ikke er bra, og vi begynner å få inn de rette teknikkene på å få henne til å spise. Vi lar henne spise selv, og selv om hun ikke spiser så mye så skal hun sitte ved bordet sammen med oss. Vi maser ikke i det hele tatt, og vi oppmuntrer henne heller til å smake ved å gjøre litt abligøyer med gulroten eller poten eller hva det nå skulle være. Om hun ikke spiser så er dte helt greit, vi gjør ikke noe nummer ut av det. Da kan hun heller spise en pære, banan eller noe annet hun liker etterpå.
Hun medisineres enda med nexium og det er bestemt at hun skal bruke denne til hun er 2 år for så å ta en ph-måling og se om det har gitt seg. Hun får ikke melkeprodukter, og drikker nutramigen.
Hvordan går det der da?
#15
Skrevet 05 mai 2012 - 07:14
Anonym bruker skrev 27 april 2012 - 19:40:
Jeg syns ikke det virker så ille med jenta di jeg. Det at hun brekker seg og spyr opp igjen skyldes vel reflux, så det har jo en forklaring. Det at hun er småspist og kresen er det heller ikke uvanlig at de er, spesielt i perioder.
Hva er det du er så bekymret for da? At hun skal bli underernært, få senvirkninger, utvikle spiseforstyrrelse? Du er vel i kontakt med helsestasjon og kanskje andre instanser, er de bekymret? Har hun fått påvist f eks underernæring, har hun dårlig vektoppgang?
Har ikke vært helt uproblematisk på matfronten hos mine to små heller, MEN jeg har aldri stressa med det!
Eldste, som nå er 3 1/2 har vært håpløs helt siden han fikk første skje med grøt 4 mnd gammel. Han rynka på nesen da og har rynka på nesen til det meste av mat siden.
Han ble bortimot fullamma til han var 1 år. Da snudde ting litt og han begynte å godta mer og mer av mat, til en viss grad hvertfall.
Når han var ca 10 mnd begynte jeg å fokusere litt på at han skulle få positive matopplevelser, dvs det var ikke så nøye hva han fikk å spise, bare han vise interesse og tegn til at han likte det. Det første han fikk var pølse, for første gang lyste han opp og gjorde tegn til å ville ha mer. Og han fikk, så der hadde vi kartlagt en favoritt. Det gikk mot jul og da bruker vi å ha lefse, han fikk selvsagt smake og det ble ny favoritt. Sånn prøvde vi oss frem, ja ble både usunt og salt for en liten kropp, men det fikk så være. Det gjorde hvertfall at han fikk øynene opp for at det var ting som faktisk smakte godt og det ble stadig lettere å få han til å prøve nye ting, noe falt i smak andre ting ikke.
Tenkte at dette var noe jeg måtte holde for meg selv, for kom vel til å få både skjeve blikk og pekefinger om noen fikk vite at jeg ga han pølse og kake. Men så såg jeg et program på tv om noen barn i England med spisevegring, og der ble dette med positive matopplevelser tatt opp. Er det noe de liker, så la de spise det. Da skjønte jeg at jeg var ikke helt på jordet
Han er fortsatt småspist og kresen.
Av middag spiser han kun pølse og kjøttpudding, en sjelden gang noen biter stekt fisk og fiskekaker(og da helst kald uten noe til)
Før spiste han både pasta og ris, det vil han ikke ha lenger, men har begynt å spise potet, da helst som potetmos.
Eneste grønnsakene han spiser er rå gulrot og rå kålrot.
Eneste frukten han spiser er eple og pære.
Ellers går det i brødskive med leverpostei, smøreost eller prim. Og en sjelden gang litt kjøttpålegg.
Grunnen til at skriver dette er at han er frisk og rask, smart og klok. Feiler ingenting og er sjelden syk. Han ligger litt under normalen størrelsesmessig, men om det skyldes dårlig matinntak eller gener er ikke godt å si.
Jenta mi, som er like gammel som din, 1 år denne uke, har hatt dårlig vektoppgang helt fra fødselen. Det ble først antatt at det var fordi jeg hadde lite morsmelk, så vi begynte å supplerer med mme. Fortsatt lite økning i vekten. Jeg slutta tidlig å stresse med det, for jenta virket fornøyd hun.
Begynte med fast føde i 4-5 mnd alderen, og gikk raskt opp i antall måltider for å få henne opp i vekt, men den gikk allikevel ikke noe vesentlig opp.
Hun er i motsetning til broren matglad og spiser det meste hun blir tilbydt. Har vært noe kresen på middag siste 2 mnd, så der spiser hun lite.
Ligger på rundt 8,5 kg, men har trolig gått ned til 8 siste uke pga sykdom og svært dårlig matinntak.
Mest trolig har hun høg forbrenning som meg, jeg var omtrent like stor når jeg var på samme alder som henne.
Hun er også frisk og rask, blid og god, ser ikke ut til å lide noen nød. De er ikke bekymret på helsestasjon og det er ikke jeg heller.
Vet ikke om det hjelper så mye å si at det beste er at du prøver å stresse mindre med dette. Det har du vel fått hjelp til også?
Se heller det positive i at hun spiser det hun faktisk spiser.
Skriver under på dette! Vår sønn har matallergi uten at ci enda vet helt hva han er allergisk mot. Han har vært småspist og veldig kresen siden han var 18 mnd. Det med positive matopplevelser er alfa og omega her i gården. Han får det han vil, og folk får være tro det de vil om meg som gir kake/godis også i ukedager, poenget er at guttungen spiser
#16
Skrevet 05 mai 2012 - 19:06
Her har det vært bra i 2,5 mnd nå. Lengste perioden så langt. Hun spiser greit grøt, brød, frukt, men middagen er som sagt så som så. Der har vi en jobb å gjøre. Hun tåler det meste av mat og drikke virker det som. Drikker vanlig melk også, men drikker kun av kopp, ikke flaske. Hun bruker fortsatt Zantac, men skal kutte den etter hvert.
Hvor mye spiser jenta di i løpet av dagen da? Og spesielt middagen, hvor mye spiser hun når hun sitter og plukker selv? Og spiser hun bra av poteter og grønnsaker også?
#17
Skrevet 06 mai 2012 - 00:59
Vi er ikke så opptatte av den mengden lengre, da det varierer veldig. Noen dager spiser hun nesten ingenting, og det er greit. Etter 1år med spisevansker VET vi jo hun tar det igjen noen dager etterpå.
Men vanlig er kanskje:
Frokost før barnehage: 1 flaske melk
Frokost i barnehage: 1/2 - 1 brødskive
Lunsj: Grøt av 1.5 dl vann
Mellommåltid: Frukt
Middag: Alt fra ingenting til kjempemasse. Alt etter om hun liker det eller ikke. Om hun ikke spiser får hun en flaske melk eller en pære litt senere.
Kveld: Grøt av 1 dl.vann
Så lenge hun veier greit så ikke bry deg så mye om den mengden du. Når det gjelder middag så tror jeg det er ganske vanlig at de enda ikke spiser så mye av den, og pass på at hun er sulten til middagen. Før ga vi henne melk rett etter barnehagen, men da var hun jo ikke sulten nok til å spise middag.
Vi deler opp i så store biter at hun må tygge de av som vi voksne gjør (Avlange og ca.4 cm.). Vi serverer det uten å blande noe sammen på et sånn plasttallerken, så kan hun selv sitte å plukke med henderne det hun vil ha. Som regel smaker hun bare på alle bitene først, å setter de i et slags "system" enten på fatet eller ved siden av.. Så spiser hun samtidig som hun flytter rundt på de bitene da. Litt komisk å se på, og hun er fult konsentrert med det systemet sitt:)
Hun har jo sine favoritter, gulrøttene tømmes først. Brokkoli er veldig morsomt å tygge på uten at hun spiser dem. Potetene er hun ikke så veldig glad i, men når vi tar litt saus på så går det også ned. Hun får ikke mer før hun har spist opp alt på fatet sitt, ellers hadde hun jo bare spist gulrøtter til middag hver dag, og hun får ikke lov å kaste mat på gulvet.
Men jeg tror du må venne henne til å spise selv gradvis. Begyn med en myk pære eller en kokt gulrot som hun kan kose seg med til barne-tv eller når dere sitter ved bordet. Det er veldig koselig når mor og datter deler en banan eller pære rundt bordet og sitter å skravler:)
Dette går fint Honningmelon! Hun spiser jo brød og grøt, og hun drikker melk. Regner med dere gir tran eller d-dråper. Så hun får i seg mye næring, og det er ingen fare så lenge hun vokser og får i seg væske!
Om hun ikke spiser middag - Blås i det! Tilby henne noe annet ETTER middag, for all del ikke under middagen:)
Gi slipp på den vanskelige fortiden, og lev i nået. Hun spiser mye bedre nå enn hun gjorde før - tenk tilbake hvordan det var i begynnelsen og sammenligne det med dagens situasjon. Bruk tiden på å kose deg, tiden går altfor fort til at man skal sløse bort masse tid til bekymring. Kos dere rundt matbordet, og LæR deg å ikke heng deg opp i mengde mat osv. Jeg vet at det er lettere sagt en gjort, men før du setter deg ved bordet så skal du ha BESTEMT deg på forhånd for at mengden spiller ingen rolle - dere skal ha det koselig - og det er målet. "Dere" inkluderer deg:)
#18
Skrevet 06 mai 2012 - 07:02
Hvis hun liker brun saus til kjøttkakene kan du gjemme pastinakk, blomkål, persillerot oppi sausen om du lager den selv og selvsagt løk. Liker hun ikke biter kan du mose sausene.
Samme med potetstappe. Her kan du også gjemme blomkål, pastinakk, persillerot, og gjerne jordskokk. Det er kjempe godt.
I smoothie og fruktmos er det jo plass til masse frukt. Ha oppi det hun liker. Du kan også ha feks havregryn eller kli for å tilføre fiber i kosten.
Jeg holdt på å si, bli kreativ!
Rema 1000 hadde mange sånne gode råd til hvordan gjemme grønnsaker.
Her har du en link med noen smarte tips:
http://www.rema.no/k...flash.html#/58/
#19
Skrevet 13 mai 2012 - 20:56
Eneste hun spiser uten å spytte og vegre seg er dette ene middagsglasset og pølse når hun får smaken på det.
Kan jo ikke la henne gå dag etter dag uten middag heller.
Hva nå?
#20
Skrevet 13 mai 2012 - 21:09
Ja, og ikke press henne til å spise!


