5 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Det er en lang historie, men jeg har behov for å snakke og fortelle.

Jeg om min samboer har vært sammen i snart 7 år, har 2 barn på 2 og 4 år, og for litt over ett år siden kjøpte vi oss drømmehuset, alt ser perfekt ut, på utsiden..

For 3 måneder siden kom min mann tilbake fra Korea, der han hadde vært på reise i forbindelse med jobb. Han var så rar, og jeg spurte han om det var noe, men det var ingenting sa han.
Etter to dager ba han om å få snakke med meg, han innrømte han hadde hatt ubeskyttet sex med en prostituert dame i Korea, og var nå redd for om han hadde hiv/aids. Han angret seg veldig og gråt.
Da han fortalte dette sprakk boblen min, og jeg fortalte han også en hemmelighet som jeg har båret på. Jeg har hatt en flørt pågående med en kollega i 6 måneder, vi har ikke hatt direkte sex, men vi har kysset, befølt hverandre og flørtet i ledige stunder, i arbeidstida, mens ingen såg oss..
Deretter sendte jeg en mail til min kollega og sa at jeg har fortalt alt hjemme. Han svarte meg en stund etterpå at han hadde fortalt det hjemme han også.
Samboeren til min kollega begynte deretter å sende meg sjikanerende sms, og noen dager etterpå ble sjefen min informert, og nå er det hele arbeidsplassen min som vet om det.

Kollegaen min har blitt kastet ut hjemmefra, mens jeg og samboeren min fortsatt bor ilag, og har bestemt oss for å jobbe oss gjennom dette, selv om forholdet vårt henger i en tynn tråd, vi har også begynt i parterapi.
Jeg har snakket med sjefen min og tillitsvalgt om dette, og de sier at det ikke kommer til å få noen uheldige konsekvenser for meg, men selvfølgelig er det ikke sånt man gjør.

Det føles som om min verden er i ruiner.
Jeg har gjort noe som jeg nå angrer veldig på i ettertid, og som jeg ikke vet om jeg noensinne kan tilgi meg selv for.
Min samboer klandre meg for alt som har skjedd, og er konstant sint på meg, han var ydmyk i starten, men etter at hiv/aids prøvene viste seg å være negative har han nå endret stil, og mener at det jeg har gjort er så mye verre enn det han har har gjort, og skylder på at han var full.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme oss gjennom dette? Noen som har råd eller tips, noen som har vært gjennom lignende?

Jeg har ingen unnskyldning for det jeg har gjort, men en forklaring kan vel være at samboeren min ikke har vært snill mot meg, og da jeg fikk oppmerksomhet fra noen andre, var det lett å falle i fellen.

Jeg er gla i han , og vi har så mye ilag, vil ikke miste han heller.

[Anonym bruker]

Jobb iherdig for det om det er det dere vil.

Jeg hater utroskap, faen jeg ble så provosert av det jeg leste her. Folk tenker KUN på seg selv.

Vel, nå reagerer jeg kanskje kraftigere enn flere andre, men er gjennom dritten selv, med en utro eks...

[Anonym bruker]

Jeg synes ærlig talt at dere burde gå hver til sitt, siden ingen av dere tydeligvis klarer å holde fingrene av fatet. Kanskje gå i terapi og jobbe med seg selv for å kunne bli trofast i neste forhold?

[Anonym bruker]

Det er lett for andre å dømme, når de ikke vet hvordan de skal forholde seg til ting. Jeg vet at utroskap er galt, det vet alle, men gjort er gjort, og jeg kan ikke ta på meg all skylden

[Anonym bruker]

Syns faktisk du har gjort den verste tabben ved å flørte og kysse og være med (ikke sex) en annen mann enn din egen over 6 mnd. Din mann fortalte det nesten med en gang... Virker som han har "bedre" samvittighet enn deg, men opprikitg ærlig talt tror jeg det lureste for dere er å gå hvert til deres da det virker som dere ikke helt kan stole på hverandre lenger..

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 26 april 2012 - 09:33:

Syns faktisk du har gjort den verste tabben ved å flørte og kysse og være med (ikke sex) en annen mann enn din egen over 6 mnd. Din mann fortalte det nesten med en gang... Virker som han har "bedre" samvittighet enn deg, men opprikitg ærlig talt tror jeg det lureste for dere er å gå hvert til deres da det virker som dere ikke helt kan stole på hverandre lenger..

Jeg skjønner at du syns det. Men vi har da bestemt oss for å gi det en sjanse, det kommer til å ta tid å gjenoppbygge tilliten, vi har for mye sammen til å bare bryte.
Men du vet ikke noe om hvordan han har behandlet meg før alt dette skjedde, og hvor lite han har brydd seg om meg. Jeg vet at det ikke er en unnskyldning, men en forklaring. Vi går i familieterapi, og jeg har bestemt for å gå til psykolog.
Jeg hadde ihvertfall vett nok til å takke nei til sex, det er en liten trøst.