Gå til innhold

Se også disse forumene:
Kvinneguiden Doktor Online

Skriking om natten...trenger sårt råd!!


  • Logg inn for å svare
6 svar til dette emnet

#1 mamma9999

mamma9999

    Nytt medlem

  • Medlem
  • Pip
  • 20 Innlegg:

Skrevet 22 april 2012 - 16:10

Har en gutt som er litt over 2 år. Han har siden han var 6 md grått om natten, men fant ut at han er laktoseintollerant, astma og sure oppstøt så han får medisiner for dette. Den siste uken skriker han, sparker og slår og sier nei, og jeg får ikke roet han ned. Etter en liten stund sier han unnskyld, vil kose meg og sier natta. Dette skjer 2-3 ganger hver natt. Det begynner ca 4 timer etter han legger seg og varer ca i 5 -10 min. Han hører på far, men da starter det fortere igjen. Han vil ikke opp, bli holdt eller noe annet. Har sjekket for ørebetennelse i dag. Og det var det ikke. Har lest mye om natteskrekk men klarer ikke bare å slå meg til ro med det. Er det noen som har opplevd det samme? Takker for råd :)

Annonsebilag
Annonsebilag

#2 Dorrimor ♂♂

Dorrimor ♂♂

    Aktiv bruker

  • Medlem
  • PipPip
  • 317 Innlegg:

Skrevet 23 april 2012 - 06:24

Poden vår våknet flere ganger per natt i perioder i denne alderen. Da gråter han, er sinna eller er litt kaotisk. Vi har kommet fram til at. Er jekslene. Etter en ukes tid ca m slike "våkennetter" kommer d en tann gjennom. Vet ikke om dette er problemet hos dere, m kanskje d kan være d? Han er jo i alderen for toårsjekslene, og d er ltt enklere å komme deg gjennom slike perioder hvis man vet hva d er. :) Håpet du finner ut av d!

#3 kiki1980

kiki1980

    Nytt medlem

  • Medlem
  • Pip
  • 22 Innlegg:

Skrevet 25 april 2012 - 08:45

vi har hatt problemer med natteskrekk veldig lenge, og han er litt over 2 år nå.  Og tro det eller ei, når det er sånn ca 1 uke til full måne, så våkner han oftere og skriker.

#4 kiki1980

kiki1980

    Nytt medlem

  • Medlem
  • Pip
  • 22 Innlegg:

Skrevet 25 april 2012 - 08:59

når det gjelder natteskrekk, ble han mye bedre da jeg begynte å snakke med han før sovinga slik at han fortalte hva han gjorde den dagen. vi snakker ca 30 min før han lar seg for å sove.

#5 mamma9999

mamma9999

    Nytt medlem

  • Medlem
  • Pip
  • 20 Innlegg:

Skrevet 25 april 2012 - 17:45

Takk for gode råd og forslag. Har sjekket for jeksler og skal holde øye med de. Når det gjelder natteskrekk, så skal jeg følge med på det og. Får jo så vondt av å se på han. Men har lest at alt er glemt for han da morningen kommer :)

#6 PeppaPig

PeppaPig

    Ivrig bruker

  • Medlem
  • PipPipPip
  • 1 240 Innlegg:
  • Sted

Skrevet 25 april 2012 - 19:17

Jenta mi har slitt med natteskrekk i perioder hun også.
Vi løste det på samme måte som Kiki1980. Før hun la seg for å sove så snakket vi mye om hvordan dagen hennes hadde vært, hva hun hadde gjort osv. Det virket som det hjalp å få tømt tankene litt.

Vi bruker også nattlampe som hun har i senga (http://www.fatbraint...ght_ladybug.cfm)

Samt at hun har en gedigen T-rex stående på nattbordet sitt som spiser opp eventuelle monstre som skulle dukke opp iløpet av natta. Jeg snakker STOR, den er sikkert en halvmeter høy. At hun ikke blir skremt av den er et under, men jeg antar at siden den "passer på" henne så er den ikke skremmende ;)

Alt dette har hjulpet og vi har ikke hatt en eneste episode de siste 4 månedene.
Det er forferdelig når det står på for man føler det er så lite man får gjort...

#7 LillemorHeidi

LillemorHeidi

    Nytt medlem

  • Medlem
  • Pip
  • 83 Innlegg:
  • StedOslo

Skrevet 27 april 2012 - 11:34

Vår lillepie på 2 år sliter med nattskrekk. For oss var det utrolig begfriende å få det bekreftet for da visste vi at det ikke var noe annet mye mye verre. Men vi snakket med helsestasjonen bare for å være sikker på at det var det det var.

Anfallet kommer bare 1 gang om natta og kan vare i evigheter (ca 5 -15 min noe som er veldig lenge når det virker som om hun har vondt eller er redd og ikke vil ha trøst.) Nå når vi vet at det ikke hjelper å løfte henne opp eller trøste henne har anfallene blitt kortere. Noen ganger klarer vi også å stoppe det før det setter skikkelig i gang.

Hun sov egentlig på egent rom, men vi flyttet inn på samme rom som henne for å få stoppet anfallet med en gang. Det er også et mønster i anfallene. Hun får anfall nesten hver gang hun er overtrøtt eller når hun er syk. Av den grunn er vi også forbered på dette før det skjer. Stort sett lønner det seg å sitte ved henne litt lengere en anfallene varer så man er sikker på at hun har roet seg helt.

Dette er utrolig slisomt så vi gjør avtaler på kvelden om hvem som tar henne på natta og hvem som står opp med lillebror kl 5.30.