Hva hadde du gjort hvis mannen din var voldelig mot deg?

[Anonym bruker]

Jeg var også gift med en som slo meg foran øyne på begge ungene (helt tåpelig grunn ga han til det også). Han var i tillegg utro etter noter, registrert på flere datingssider som jeg hacket meg inn på og leste at han skrev til flere jenter at han lette etter kjæreste og var singel (mens han var gift med meg) og at han traff flere av dem på ferie. Han prøvde å få meg til å tro at det er jeg som fikk ham til å være utro og slå meg, bagatelliserte volden (sa aldri unnskyld, men "hvorfor lage storm i vannglass, han slo jo ikke så hardt?"). Jeg tok med en gang valget om å gå, og angrer ikke den dag i dag. Sønnen min brukte over 2 år på å komme over voldsepisoden og har vært veldig overbeskyttende overfor meg i situasjoner der jeg pratet/hadde kontakt med menn.

[Anonym bruker]

Og, jeg mener, uansett hva man har sagt og gjort, så fortjener man ALDRI å bli slått, tatt kvelertak på osv. Episoden du forteller om, var ikke enkel dytt i affekt, men gjennomtenkt vold siden han tok kvelertak og slo flere ganger. Kom deg vekk!

 

Hilsen anonym # 26

[Gjest Mentha & Junior]

Vet du, jeg ville bestilt et time til familievernkontoret, så dere har en tredjepart som er nøytral sammen med dere. Skjønner godt at du gruer deg til å ta den samtalen, særlig siden han ikke har vist en mine til anger engang.

Men det er vitkgit at han nå får høre og virkelig forstår hvor alvorlig det han gjorde var, så han ikke tyr til vold en annen gang det renner over for han. Og det synker kanskje lettere inn dersom det er en annen "profesjonell" som forteller han det? I det minste vet han da at de har han merket, og at en tlf fra deg kan lede til mye problemer for han om han skulle miste besinnelsen igjen.

Og du har mulighet til å få snakket ut om det du nevner som grunn til angrepet, at du har gått bak ryggen hans, så dere kan få renset luften mellom dere uten at du trenger å være redd for å bli angrepet av han igjen.

 

Jeg mener ikke at du automatisk skal gå fra han, men jeg ville tatt litt forholdsregler ift framtiden, siden han nå har tatt dette steget og brukt vold mot deg en gang. Og ikke minst siden han ikke på noen måte har vist at han er lei for det som skjedde!

 

All lykke til til deg, håper det var et engangstilfelle for dere begge og at dere finner ut av problemene deres

Endret 8. april 2012 av Mentha & Junior

[Anonym bruker]

Jeg blir nesten litt provosert av alle som aldri har opplevd vold i forholdet sitt som bastant mener at de hadde gått.

 

Jeg har selv levd i et samboerskap der jeg ble jevnlig utsatt for fysisk vold i over et år før jeg kom meg ut. Når han du elsker og stoler 100 % på plutselig snur om og slår deg så er det ytterst få som går, si hva dere vil - men dere vet ikke før dere står oppi det, jeg var like bastant selv før jeg møtte min eks. For meg føltes det helt uvirkelig at han skulle skade meg, og i starten prøver man å finne en forklaring på hvorfor. Menn som slår har ofte en makt over kvinnene sine som gjør at de fortsetter å forsvare dem, fortsetter å håpe, og fortsetter å prøve å finne forklaringer. Når det skjer mange nok ganger begynner man til slutt å finne seg i det - det høres absurd ut, men slik er det for veldig mange. Istedet for å snakke med venner og familie om det som kanskje kunne hjelpe meg murte jeg meg inne og hjalp ham med å skjule forbrytelsen og de merkene han påførte meg.

Først da jeg havnet på sykehus etter nesten å ha blitt slått ihjel kom jeg meg unna og skjønte at jeg måtte slutte å forsvare ham.

 

Og det #22 skriver - om at jenter som blir slått er dumme og ikke klarer seg alene er det værste svada jeg noensinne har hørt, dette handler ikke om egenverd og tro på seg selv.

 

Jeg lever selv i et forhold nå med en mann som det er fullstendig utenkelig at noensinne ville lagt en hånd på meg, men hadde han gjort det hadde det vært det siste han hadde sett av meg. Og det vet han, han kjenner min historie.

 

Hvorfor blir du provosert når du sier selv at du var like bastant før du havnet i den situasjonen?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Min x slo meg og jeg gikk fra han, heldigvis hadde vi ikke barn.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Vanskelig å si, men jeg hadde sikkert blitt så redd at jeg hadde pissa på meg og så ville jeg kanskje ringt til pappa. Jepps, voksne dama ville ringt pappa og så hadde han kanskje kommet og hentet meg? Jeg håper iallfall at jeg ville dratt fra mannen.

 

Vold, bortsett fra som selvforsvar, er ALDRI greit og jeg syns det er trist at du mener at det var greit fordi han hadde en grunn. Voksne mennesker løser konflikter med ord, IKKE med slag!

 

Som sagt: Vanskelig å si og vanskelig å vite hvordan man vil reagere, men jeg håper at jeg hadde dratt fra ham og særlig når det er barn i bildet. Det sies at barn får større traumere ved å være vitne til at en av foreldrene blir mishandlet enn av det å bli mishandlet selv. Det er en tankevekker.....

[Anonym bruker]

# 24, jeg skrev jenter TROR de er dumme, fortjener det osv, ikke at de er det! Jeg har selv opplevd vold, og jeg slo tilbake! Mine synspunkter er ikke mindre verdt enn dine, og jeg mener fortsatt det jeg skrev. Jeg er bastant på å si at jeg hadde gått fordi jeg har gjort det før.

 

Du skriver når "det skjer mange nok ganger begynner man å finne seg i det" Hvis du ikke fant deg i det første gangen, hvorfor gjorde du ikke noe med det? Noen liker å være offer også..

[Anonym bruker]

# 24, jeg skrev jenter TROR de er dumme, fortjener det osv, ikke at de er det! Jeg har selv opplevd vold, og jeg slo tilbake! Mine synspunkter er ikke mindre verdt enn dine, og jeg mener fortsatt det jeg skrev. Jeg er bastant på å si at jeg hadde gått fordi jeg har gjort det før.

 

Du skriver når "det skjer mange nok ganger begynner man å finne seg i det" Hvis du ikke fant deg i det første gangen, hvorfor gjorde du ikke noe med det? Noen liker å være offer også..

 

Jeg er ikke nr #24, men jeg følte for å svare på det du skriver i ditt siste avsnitt.

 

Min mor ble mishandlet av sin første ektemann, ikke min pappa, og jeg spurte henne en gang om hvorfor hun ble så lenge som hun ble. Hvorfor gikk hun ikke etter det første slaget?

 

Hun fortalte da om år med psykisk mishandling i forkant. Små ting som en egentlig ikke legger så mye merke til i begynnelsen, men som til slutt endte opp med at hun var isolert, ikke hadde venner igjen, hadde liten kontakt med familie, følte seg dum, følte seg ubrukelig, hun var ikke verd noe og den eneste som holdt ut med henne var hennes mann. Så da slaget kom så godtok hun fordi hun hadde ingen andre og klart det var hennes skyld at han slo så ubrukelig, dum og idiot som hun var.

 

Vold i hjemmet er ikke alltid så enkle saker og det skjer ofte mye før det første slaget kommet. Det handler svært sjelden om at man liker å være et offer, men om at man er isolert, at man har ingen andre og fordi man tror at man fortjener det og derfor ikke har noe å klage på.

[Anonym bruker]

# 24, jeg skrev jenter TROR de er dumme, fortjener det osv, ikke at de er det! Jeg har selv opplevd vold, og jeg slo tilbake! Mine synspunkter er ikke mindre verdt enn dine, og jeg mener fortsatt det jeg skrev. Jeg er bastant på å si at jeg hadde gått fordi jeg har gjort det før.

 

Du skriver når "det skjer mange nok ganger begynner man å finne seg i det" Hvis du ikke fant deg i det første gangen, hvorfor gjorde du ikke noe med det? Noen liker å være offer også..

 

Så istedet for å gå fra mannen, synket du til samme nivå som han ved å slå ham tilbake? Hva skjedde med at man ikke løser ting med vold? Man anmelder mannen og går, ikke synker til akkurat samme nivå.

[Anonym bruker]

I kampens hete var det helt naturlig for meg å slå tilbake. Det heter å forsvare seg, og det hadde jeg gjort igjen! Og som jeg skrev, jeg gikk!

[Tauriel]

Jeg har opplevd psykisk vold fra X-en, og hvis noen har slått meg ville jeg nok ha reagert slik jeg gjorde mot han. Jeg lot han velge: forlat øyeblikkelig, ellers så ble politiet kontaktet.

 

Men jeg mistenker at hvis jeg har blitt sinna i forkant så har jeg slått tilbake... Jeg har et eksplosivt sinne og jeg sinna og bli slått så biter jeg mest sannsynlig til bake med samme mynt.

 

Vold psykisk eller fysisk er ikke noe som skal godtas

[Anonym bruker]

Jeg har en eks som truet med vold, men han rakk ikke sette det ut i live for å si det sånn.... Jeg gikk. Vil ALDRI være sammen en mann som jeg er usikker på, eller redd for. Selv om dere har vært sammen 7 år så kjenner du han ikke ut og inn, og jeg ville definitivt forlatt åstedet ASAP.

[Anonym bruker]

Gruer meg til å ta det opp. Han har ikke nevnt hendelsen med ett ord. Nå er vi jo hjemme fra tur igjen også, og han har hatt muligheten i dag.

Æsj, hadde aldri trodd jeg ville havne i denne situasjonen!!

Hi

[Gjest yrild]

Jeg hadde bedt han flytte ut. Mulig vi kunne funnet tilbake til hverandre igjen, men jeg vil aldri bo sammen med en jeg må være redd for!

[Anonym bruker]

Hendelsen har dessverre bare blitt tiet ihjel.. Skulle ønske jeg hadde tatt det opp med en gang, når vi kom hjem fra ferie så hadde jeg ikke lyst til å ta det opp lenger. Hadde tenkt på det hele uka, og orka ikke å ta det opp når vi kom hjem. Han har heller ikke sagt unnskyld, faktisk ikke nevnt det med ett eneste ord. Han gnåler fortsatt om denne utroskapen da (som ikke har skjedd), og overvåker meg konstant (meldinger, Facebook, telefon osv).

Allikevel ha vi det faktisk ganske fint nå, tro det eller ei. Han er veldig oppmerksom og blid og glad om dagen, og jeg må innrømme at jeg ikke ve helt hvor jeg har han nå.

Til helgen skal vi på ett arrangement igjen, og jeg vet det bli en del alkohol der, og må innrømme at jeg er litt smånervøs

HI

[Den perfekte mor, påan igjen]

i teorien ville jeg gått fra ham asap. Men i praksis er det jo ikke så enkelt. Du må selv finne alle faktorer og veie de opp mot hverandre. Er det en enganshendelse kan det kanskje tilgis om alt annet er fryd og gammen, men inntrykket mitt er at det ikke er det heller?

[*Yuna*]

Seriøst HI, dere har ikke snakket om volden og han fortsetter og gnåle om utroskapen? Hvorfor sier du ikke noe om det han gjorde når han maser om utroskapsgreiene??

[Gjest yrild]

Jeg hadde bedt ham om å flytte ut!

Uansett hva du har gjort er det ingenting som tilsier at han får lov til å ta kvelertak på deg og slå deg...

 

Muligens kunne jeg funnet veien tilbake til et forhold gjennom parterapi.

[Anonym bruker]

Min samboer gjennom syv år var voldelig mot meg i helgen. Selv om det aldri er noen unnskyldning for å slå så hadde han en "grunn". Han har hatt god grunn til å tro at jeg har vært utro.. Jeg har ikke vært det fysisk, men jeg har gått bak ryggen hans.

Han fant det ut rett før helga, i helga var det fest, han drakk en del og det pleier han ikke. Når vi kom hjem smalt det plutselig for han, han slang meg i veggen, tok kvelertak og slo mens han skrek til meg.

Tidlig dagen etter hentet vi ungene, og så har vi vært på fjellet hele uka, så har ikke snakket om det enda. Alt har vært som vanlig.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og tenke, han har aldri gjort noe slikt før. Og jeg kan på en måte skjønne reaksjonen også, hadde blitt fly forbanna om han hadde gjort det samme som jeg har gjort :S

 

Tingen er at han skal ALDRI ty til vold. Ja, han var fly forbanna på deg og veldig såret! Men vet du hva; barna deres kommer antakeligvis også til å gjøre ham fly forbanna og veldig såret innimellom, spesielt i de sagnomsuste tenårene. Da vil han jo med stor sannsynlighet fly på dem med vold også?

 

Jeg hadde satt meg ned med ham en rolig kveld og snakket saklig om det. Ikke hev stemmen, forhold deg saklig. Spør om han vil gå med på terapi. For ja, du skjønner utrolig godt at han var fly forbanna og såret, men dere Må klare å unngå at det skjer igjen. For en dag i fremtiden så vil han garantert være fly forbanna igjen, enten på deg eller et av barna sine.

 

Hvis dere elsker hverandre, så er det verdt å prøve. Men om han nekter terapi, eller slår igjen, så Må du ta med barna og dra. Og dra rett til politistasjonen for å få bildedokumentert volden, itilfelle han vil prøve å kreve foreldrerett senere. Mange voldelige menn er sjarmerende jævler som lurer BV og domstol trill rundt.

[Anonym bruker]

Hendelsen har dessverre bare blitt tiet ihjel.. Skulle ønske jeg hadde tatt det opp med en gang, når vi kom hjem fra ferie så hadde jeg ikke lyst til å ta det opp lenger. Hadde tenkt på det hele uka, og orka ikke å ta det opp når vi kom hjem. Han har heller ikke sagt unnskyld, faktisk ikke nevnt det med ett eneste ord. Han gnåler fortsatt om denne utroskapen da (som ikke har skjedd), og overvåker meg konstant (meldinger, Facebook, telefon osv).

Allikevel ha vi det faktisk ganske fint nå, tro det eller ei. Han er veldig oppmerksom og blid og glad om dagen, og jeg må innrømme at jeg ikke ve helt hvor jeg har han nå.

Til helgen skal vi på ett arrangement igjen, og jeg vet det bli en del alkohol der, og må innrømme at jeg er litt smånervøs

HI

Du Må ta det opp med ham!! Han gnåler om utrosapen fordi det ikke var akseptabelt for ham. Du har jo ikke nevnt volden med et ord, så derfor viser du ham jo at det var helt akseptabelt! Ja, det er forferdelig å måtte ha slike samtaler. Det føles nesten som om man kortslutter i hodet når man prater om sånt. Men ta deg sammen og gjør det.