Gå til innhold

Se også disse forumene:
Kvinneguiden Doktor Online
Foto

Hva hadde du gjort hvis mannen din var voldelig mot deg?


  • Logg inn for å svare
44 svar til dette emnet

#21 Skylander

Skylander

    Ivrig bruker

  • Medlem
  • PipPipPip
  • 1 566 Innlegg:

Skrevet 08 april 2012 - 19:39

Det er ikke så enkelt å bare gå, for i min situasjon den gangen så hadde jeg aldri før vært så forelsket som da, så det var en haug med følelser i bildet og han lovet selvfølgelig at det aldri skulle skje igjen(gang på gang).
Men nå som jeg har vært igjennom et helvette en gang, blitt rundlurt til å tilgi og fått unge i ettertid, så skjønner jeg at hvis jeg noengang skulle komme i en slik situasjon igjen så er det bare å komme seg vekk så fort som mulig. Aller mest for å beskytte gutten min, det er første prioritet, dernest meg selv.

Annonsebilag
Annonsebilag

#22 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 224 144 Innlegg:

Skrevet 08 april 2012 - 19:58

Jeg tror det kommer veldig an på personligheten din om du går eller blir. Dessverre er jenter/kvinner ofte lite selvsikre og tror at de fortjenter å bli slått, er dumme, ikke klarer seg alene osv.

Jeg har en gutt fra før, og venter jente nå. Dette er noe jeg tenker mye på, at jeg skal gjøre alt jeg kan for at hun skal ha tro på seg selv og sin egenverd!

#23 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 224 144 Innlegg:

Skrevet 08 april 2012 - 20:24

Jeg har alltid tenkt at jeg ville gått på flekken, men når jeg tenker på de følelsene jeg har for mannen min nå, så er jeg virkelig ikke sikker lenger. Vi har vært gift i 15 år, han kan være ganske hissig, men har aldri vært voldelig på noen måte. Om han nå skulle miste kontrollen en gang, og om jeg følte at jeg kunne forstå at han gjorde det (pga noe jeg hadde gjort), og han angret veldig etterpå, så er jeg ikke lenger sikker på at jeg ville ofret alt det fine vi har sammen pga en hendelse.

Men jeg ville nok krevd en del av han for å fortsette. Ville også muligens dratt fra han en stund og latt han svette litt og gjøre en innsats for å få meg tilbake.

Nå kan jeg ikke se for meg at det skulle skjedd, ettersom jeg har behandlet min mann ganske dårlig for noen år tilbake (utroskap blant annet) uten at han har gjort meg noe som helst fysisk. Han har vært rasende og det har lynt av øynene hans, men han vet at i det øyeblikket han legger hånd på meg så er det han som har tapt.

Kort sagt: Ingenting unnskylder vold, men jeg tror nok likevel at jeg kunne tilgitt det EN gang, gitt de rette omstendighetene.

#24 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 224 144 Innlegg:

Skrevet 08 april 2012 - 20:25

Jeg blir nesten litt provosert av alle som aldri har opplevd vold i forholdet sitt som bastant mener at de hadde gått.

Jeg har selv levd i et samboerskap der jeg ble jevnlig utsatt for fysisk vold i over et år før jeg kom meg ut. Når han du elsker og stoler 100 % på plutselig snur om og slår deg så er det ytterst få som går, si hva dere vil - men dere vet ikke før dere står oppi det, jeg var like bastant selv før jeg møtte min eks. For meg føltes det helt uvirkelig at han skulle skade meg, og i starten prøver man å finne en forklaring på hvorfor. Menn som slår har ofte en makt over kvinnene sine som gjør at de fortsetter å forsvare dem, fortsetter å håpe, og fortsetter å prøve å finne forklaringer. Når det skjer mange nok ganger begynner man til slutt å finne seg i det - det høres absurd ut, men slik er det for veldig mange. Istedet for å snakke med venner og familie om det som kanskje kunne hjelpe meg murte jeg meg inne og hjalp ham med å skjule forbrytelsen og de merkene han påførte meg.
Først da jeg havnet på sykehus etter nesten å ha blitt slått ihjel kom jeg meg unna og skjønte at jeg måtte slutte å forsvare ham.

Og det #22 skriver - om at jenter som blir slått er dumme og ikke klarer seg alene er det værste svada jeg noensinne har hørt, dette handler ikke om egenverd og tro på seg selv.

Jeg lever selv i et forhold nå med en mann som det er fullstendig utenkelig at noensinne ville lagt en hånd på meg, men hadde han gjort det hadde det vært det siste han hadde sett av meg. Og det vet han, han kjenner min historie.

#25 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 224 144 Innlegg:

Skrevet 08 april 2012 - 20:49

Jeg er absolutt ingen dørmatte om noen skulle tro det. Det er jo en veldig vanskelig situasjon. Samboeren min har ALDRI gjort noe slikt før, han har veldig temperament men aldri vært fysisk. Jeg har også alltid tenkt at jeg skal gå første gangen om noe slikt skjer, men jeg kommer nok ikke til å gjøre det.
Vi har vært sammen i syv år og har to barn, jeg synes faktisk ikke det er så lett.
Men jeg skulle ønske han sa noe om det, at han ihvertfall sa unnskyld og forklart at det ikke skal skje igjen, det har han ikke gjort. Jeg føler faktisk at det er jeg som bør si unnskyld..
Jeg vil ikke ta det opp nå som vi er på hytta, men vi må nok ta en prat i morgen.
Innrømmer at jeg er litt nervøs for den praten..

HI

#26 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 224 144 Innlegg:

Skrevet 08 april 2012 - 20:55

Jeg var også gift med en som slo meg foran øyne på begge ungene (helt tåpelig grunn ga han til det også). Han var i tillegg utro etter noter, registrert på flere datingssider som jeg hacket meg inn på og leste at han skrev til flere jenter at han lette etter kjæreste og var singel (mens han var gift med meg) og at han traff flere av dem på ferie. Han prøvde å få meg til å tro at det er jeg som fikk ham til å være utro og slå meg, bagatelliserte volden (sa aldri unnskyld, men "hvorfor lage storm i vannglass, han slo jo ikke så hardt?"). Jeg tok med en gang valget om å gå, og angrer ikke den dag i dag. Sønnen min brukte over 2 år på å komme over voldsepisoden og har vært veldig overbeskyttende overfor meg i situasjoner der jeg pratet/hadde kontakt med menn.

#27 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 224 144 Innlegg:

Skrevet 08 april 2012 - 20:56

Og, jeg mener, uansett hva man har sagt og gjort, så fortjener man ALDRI å bli slått, tatt kvelertak på osv. Episoden du forteller om, var ikke enkel dytt i affekt, men gjennomtenkt vold siden han tok kvelertak og slo flere ganger. Kom deg vekk!

Hilsen anonym # 26

#28 Gjest_Mentha & Junior_*

Gjest_Mentha & Junior_*
  • Gjest

Skrevet 08 april 2012 - 21:15

Vet du, jeg ville bestilt et time til familievernkontoret, så dere har en tredjepart som er nøytral sammen med dere. Skjønner godt at du gruer deg til å ta den samtalen, særlig siden han ikke har vist en mine til anger engang.
Men det er vitkgit at han nå får høre og virkelig forstår hvor alvorlig det han gjorde var, så han ikke tyr til vold en annen gang det renner over for han. Og det synker kanskje lettere inn dersom det er en annen "profesjonell" som forteller han det? I det minste vet han da at de har han merket, og at en tlf fra deg kan lede til mye problemer for han om han skulle miste besinnelsen igjen.
Og du har mulighet til å få snakket ut om det du nevner som grunn til angrepet, at du har gått bak ryggen hans, så dere kan få renset luften mellom dere uten at du trenger å være redd for å bli angrepet av han igjen.

Jeg mener ikke at du automatisk skal gå fra han, men jeg ville tatt litt forholdsregler ift framtiden, siden han nå har tatt dette steget og brukt vold mot deg en gang. Og ikke minst siden han ikke på noen måte har vist at han er lei for det som skjedde!

All lykke til til deg, håper det var et engangstilfelle for dere begge og at dere finner ut av problemene deres :)

Dette innlegget har blitt redigert av Mentha & Junior: 08 april 2012 - 21:16


#29 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 224 144 Innlegg:

Skrevet 08 april 2012 - 21:17

Jeg blir nesten litt provosert av alle som aldri har opplevd vold i forholdet sitt som bastant mener at de hadde gått.

Jeg har selv levd i et samboerskap der jeg ble jevnlig utsatt for fysisk vold i over et år før jeg kom meg ut. Når han du elsker og stoler 100 % på plutselig snur om og slår deg så er det ytterst få som går, si hva dere vil - men dere vet ikke før dere står oppi det, jeg var like bastant selv før jeg møtte min eks. For meg føltes det helt uvirkelig at han skulle skade meg, og i starten prøver man å finne en forklaring på hvorfor. Menn som slår har ofte en makt over kvinnene sine som gjør at de fortsetter å forsvare dem, fortsetter å håpe, og fortsetter å prøve å finne forklaringer. Når det skjer mange nok ganger begynner man til slutt å finne seg i det - det høres absurd ut, men slik er det for veldig mange. Istedet for å snakke med venner og familie om det som kanskje kunne hjelpe meg murte jeg meg inne og hjalp ham med å skjule forbrytelsen og de merkene han påførte meg.
Først da jeg havnet på sykehus etter nesten å ha blitt slått ihjel kom jeg meg unna og skjønte at jeg måtte slutte å forsvare ham.

Og det #22 skriver - om at jenter som blir slått er dumme og ikke klarer seg alene er det værste svada jeg noensinne har hørt, dette handler ikke om egenverd og tro på seg selv.

Jeg lever selv i et forhold nå med en mann som det er fullstendig utenkelig at noensinne ville lagt en hånd på meg, men hadde han gjort det hadde det vært det siste han hadde sett av meg. Og det vet han, han kjenner min historie.


Hvorfor blir du provosert når du sier selv at du var like bastant før du havnet i den situasjonen?

#30 Mamma`n til Will& Ailo

Mamma`n til Will& Ailo

    Erfaren bruker

  • Medlem
  • PipPipPipPip
  • 3 648 Innlegg:
  • StedOslo

Skrevet 08 april 2012 - 21:21

Min x slo meg og jeg gikk fra han, heldigvis hadde vi ikke barn.
Reisegal 2 barnsmor :)

#31 Gjest_Lykke Fryd ♥_*

Gjest_Lykke Fryd ♥_*
  • Gjest

Skrevet 08 april 2012 - 21:26

Vanskelig å si, men jeg hadde sikkert blitt så redd at jeg hadde pissa på meg og så ville jeg kanskje ringt til pappa. Jepps, voksne dama ville ringt pappa og så hadde han kanskje kommet og hentet meg? Jeg håper iallfall at jeg ville dratt fra mannen.

Vold, bortsett fra som selvforsvar, er ALDRI greit og jeg syns det er trist at du mener at det var greit fordi han hadde en grunn. Voksne mennesker løser konflikter med ord, IKKE med slag!

Som sagt: Vanskelig å si og vanskelig å vite hvordan man vil reagere, men jeg håper at jeg hadde dratt fra ham og særlig når det er barn i bildet. Det sies at barn får større traumere ved å være vitne til at en av foreldrene blir mishandlet enn av det å bli mishandlet selv. Det er en tankevekker.....
  • Ikkesåallerværst og Madolyn liker dette

#32 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 224 144 Innlegg:

Skrevet 08 april 2012 - 21:38

# 24, jeg skrev jenter TROR de er dumme, fortjener det osv, ikke at de er det! Jeg har selv opplevd vold, og jeg slo tilbake! Mine synspunkter er ikke mindre verdt enn dine, og jeg mener fortsatt det jeg skrev. Jeg er bastant på å si at jeg hadde gått fordi jeg har gjort det før.

Du skriver når "det skjer mange nok ganger begynner man å finne seg i det" Hvis du ikke fant deg i det første gangen, hvorfor gjorde du ikke noe med det? Noen liker å være offer også..

#33 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 224 144 Innlegg:

Skrevet 08 april 2012 - 21:43

# 24, jeg skrev jenter TROR de er dumme, fortjener det osv, ikke at de er det! Jeg har selv opplevd vold, og jeg slo tilbake! Mine synspunkter er ikke mindre verdt enn dine, og jeg mener fortsatt det jeg skrev. Jeg er bastant på å si at jeg hadde gått fordi jeg har gjort det før.

Du skriver når "det skjer mange nok ganger begynner man å finne seg i det" Hvis du ikke fant deg i det første gangen, hvorfor gjorde du ikke noe med det? Noen liker å være offer også..


Jeg er ikke nr #24, men jeg følte for å svare på det du skriver i ditt siste avsnitt.

Min mor ble mishandlet av sin første ektemann, ikke min pappa, og jeg spurte henne en gang om hvorfor hun ble så lenge som hun ble. Hvorfor gikk hun ikke etter det første slaget?

Hun fortalte da om år med psykisk mishandling i forkant. Små ting som en egentlig ikke legger så mye merke til i begynnelsen, men som til slutt endte opp med at hun var isolert, ikke hadde venner igjen, hadde liten kontakt med familie, følte seg dum, følte seg ubrukelig, hun var ikke verd noe og den eneste som holdt ut med henne var hennes mann. Så da slaget kom så godtok hun fordi hun hadde ingen andre og klart det var hennes skyld at han slo så ubrukelig, dum og idiot som hun var.

Vold i hjemmet er ikke alltid så enkle saker og det skjer ofte mye før det første slaget kommet. Det handler svært sjelden om at man liker å være et offer, men om at man er isolert, at man har ingen andre og fordi man tror at man fortjener det og derfor ikke har noe å klage på.

#34 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 224 144 Innlegg:

Skrevet 08 april 2012 - 21:47

# 24, jeg skrev jenter TROR de er dumme, fortjener det osv, ikke at de er det! Jeg har selv opplevd vold, og jeg slo tilbake! Mine synspunkter er ikke mindre verdt enn dine, og jeg mener fortsatt det jeg skrev. Jeg er bastant på å si at jeg hadde gått fordi jeg har gjort det før.

Du skriver når "det skjer mange nok ganger begynner man å finne seg i det" Hvis du ikke fant deg i det første gangen, hvorfor gjorde du ikke noe med det? Noen liker å være offer også..


Så istedet for å gå fra mannen, synket du til samme nivå som han ved å slå ham tilbake? Hva skjedde med at man ikke løser ting med vold? Man anmelder mannen og går, ikke synker til akkurat samme nivå.

#35 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 224 144 Innlegg:

Skrevet 08 april 2012 - 21:58

I kampens hete var det helt naturlig for meg å slå tilbake. Det heter å forsvare seg, og det hadde jeg gjort igjen! Og som jeg skrev, jeg gikk!
  • Tauriel liker dette

#36 Tauriel

Tauriel

    Ivrig bruker

  • Medlem
  • PipPipPip
  • 1 887 Innlegg:
  • StedMirkwood

Skrevet 08 april 2012 - 22:02

Jeg har opplevd psykisk vold fra X-en, og hvis noen har slått meg ville jeg nok ha reagert slik jeg gjorde mot han. Jeg lot han velge: forlat øyeblikkelig, ellers så ble politiet kontaktet.

Men jeg mistenker at hvis jeg har blitt sinna i forkant så har jeg slått tilbake... Jeg har et eksplosivt sinne og jeg sinna og bli slått så biter jeg mest sannsynlig til bake med samme mynt.

Vold psykisk eller fysisk er ikke noe som skal godtas

"When did we allow evil to become stronger than us?"


#37 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 224 144 Innlegg:

Skrevet 08 april 2012 - 22:14

Jeg har en eks som truet med vold, men han rakk ikke sette det ut i live for å si det sånn.... Jeg gikk. Vil ALDRI være sammen en mann som jeg er usikker på, eller redd for. Selv om dere har vært sammen 7 år så kjenner du han ikke ut og inn, og jeg ville definitivt forlatt åstedet ASAP.

#38 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 224 144 Innlegg:

Skrevet 09 april 2012 - 17:43

Gruer meg til å ta det opp. Han har ikke nevnt hendelsen med ett ord. Nå er vi jo hjemme fra tur igjen også, og han har hatt muligheten i dag.
Æsj, hadde aldri trodd jeg ville havne i denne situasjonen!!
Hi

#39 Gjest_yrild_*

Gjest_yrild_*
  • Gjest

Skrevet 09 april 2012 - 18:04

Jeg hadde bedt han flytte ut. Mulig vi kunne funnet tilbake til hverandre igjen, men jeg vil aldri bo sammen med en jeg må være redd for!

#40 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 224 144 Innlegg:

Skrevet 07 juni 2012 - 09:35

Hendelsen har dessverre bare blitt tiet ihjel.. Skulle ønske jeg hadde tatt det opp med en gang, når vi kom hjem fra ferie så hadde jeg ikke lyst til å ta det opp lenger. Hadde tenkt på det hele uka, og orka ikke å ta det opp når vi kom hjem. Han har heller ikke sagt unnskyld, faktisk ikke nevnt det med ett eneste ord. Han gnåler fortsatt om denne utroskapen da (som ikke har skjedd), og overvåker meg konstant (meldinger, Facebook, telefon osv).
Allikevel ha vi det faktisk ganske fint nå, tro det eller ei. Han er veldig oppmerksom og blid og glad om dagen, og jeg må innrømme at jeg ikke ve helt hvor jeg har han nå.
Til helgen skal vi på ett arrangement igjen, og jeg vet det bli en del alkohol der, og må innrømme at jeg er litt smånervøs :(
HI