Frustrert! Må bare få blåst ut litt!

[Skylander]

Gutten din har kanskje lært noe av denne situasjonen? Dersom han gjør noe han ikke har lov til så risikerer han at noen "eksploderer" på ham.

Jeg hadde gitt rimelig krass beskjed dersom et barn sto i fare for å ødelegge kjøkkenskuffene mine ETTER han hadde fått beskjed om å slutte.

 

Er enig i at det er veldig irriterende når andre begynner å kjefte mens jeg gir beskjed, men i akkurat dette tilfellet var det faktisk fare for at han kom til å ødelegge noe og det var viktig at han gjorde som han fikk beskjed om Nå!

 

Syns det var rimelig respektløst av gutten å klatre opp igjen, og forstår godt at bestefar ga beskjed.

Det eneste jeg kan se at han har lært er at truende adferd å sinne hører sammen. (bestefaren var slik da vi bodde hjemme hos han også, og da begynnte gutten min og forandre seg fra å være bare god å snill til å bli agressiv og "umulig", etter vi flyttet derfra så har han blitt bedre og bedre gradvis, men barnehagen sliter med han og mener han er agressiv og oppfører seg truende mot de andre barna ved å gå helt opp i ansiktet på de når han blir sint)

 

Bra du er enig i det da, og gutten min hadde faktisk kommet til å gått ned med en gang også uten å gått opp igjen dersom de ikke hadde brutt inn på den måten og latt meg ta meg av situasjonen. (problemet her er vel at bestefaren og jeg har forskjellig syn på hva riktig barneoppdragelse er, og at han på bakgrunn av det aldri har tillit til at jeg klarer å ordne opp i situasjoner og derfor bryter inn før jeg i det hele tatt har fått en sjans. Han er av typen som er hard i oppdragelsen, bruker harde ord og som mener at fysisk avstraffelse og trussel må til for å oppnå respekt)

 

Skjønner godt at han gikk opp igjen jeg, men godtar det absolutt IKKE. Kjenner igjen guttens reaksjonsmønster. Og det er på den måten han pleier å reagere når ting blir ekkelt til han.

 

Om det er slik at når gutten din får tilsnakk så responerer han med å fortsette så har du en STOR jobb å gjøre. Og det at du forsvarer oppførselen hans i tillegg er ganske så alarmerende. Ikke rart at han oppfører seg slik når han vet at mor både godtar og forstår slik oppførsel.

 

Guttungen bør også lære seg å få tilsnakk av andre og å innrette seg etter det som blir sagt.

Hæhæhæhæ, nå må jeg le! Jeg godtar IKKE at han fortsetter, men jeg forstår en liten barnesjel som synes det er ekkelt å på en måte føler seg uthengt når flere påpeker og kjefter samtidig! Det holder med at jeg sier ifra skjønner du! Hadde bestefar og bestemor kunnet holde kjeften sin igjen = problem borte!

 

Men det holdt jo ikke. Han fortsatte jo.... Han burde høre etter, uansett om det er 1 eller 3 som sier fra.

 

Du kan ikke fortsette å beskytte guttungen på den måten. å oppdra barna våre er vår plikt!

Joda, det holdt det. Men hadde vært mye mere virkningsfullt dersom jeg snakket til han alene første gang, da hadde man faktisk unngått gang nr. 2. Jeg prater av erfaring her, jeg kjenner gutten min!

 

Ja, der sa du det. å oppdra barna våre er vår plikt. Det er nettopp det jeg prøver å gjøre her, men har idioter rundt oss som ikke forstår hvor skadelig det er å hele tiden skal blande seg inn i alt mulig og ikke lar meg ta bragdene med han selv. De ødelegger for god komunikasjon der og da, meg og gutten min i mellom!

 

Da Må dere lære dere å samhandle med andre også. Husk: Det er ikke slik at du og gutten din er en symbiose som skal henge sammen hele tiden til evig tid.

Dette høres nesten litt sykt ut, at både du og guttungen reagerer så sterkt på at andre snakker til ham.

 

"....ikke lar meg ta bragdene med han selv" . Hvilken bragd?? Bare det at du kaller slik oppførsel for en bragd sier det meste.

Jeg reagerer ikke på at andre irettsetter gutten min jeg, men sålenge jeg begynnte å snakke til han først, så kan de holde kjeft til jeg får gjort meg ferdig. Det samme gjør jeg også hvis andre snakker til han også, da holder jeg kjeft. Jeg begynner ikke å ta samme regla, det som er sagt er sagt.

Altså bragd, prat, feide, krangel, hull i veien, kamp, tilsnakk... man kan kalle det så mangt. Jeg tror ikke du helt skjønte hva jeg mente. Poenget er at jeg må få skapet på plass, skjønner?

[Anonym bruker]

"Altså bragd, prat, feide, krangel, hull i veien, kamp, tilsnakk... man kan kalle det så mangt."

 

Ehh.... nei. Vet du hva en bragd er??

[Skylander]

Forstår godt hva du mener, HI! Det er unødvendig at andre blander seg inn FøR man evt har sett at barnet ikke vil høre på den som først "tar saken". Det kan virke krenkende og ydmykende. Litt sånn at den minste i forsamlingen plutselig har alle de store mot seg. Barn er forskjellige, noen er mer autonome enn andre, lar seg ikke lett dressere til blind lydighet samme hvem som sier hva. Noen barn vil lettere reagere med å gå i forsvar. De kloke voksne forstår slikt, og gir barna mulighet til å følge beskjeder, eller adlyde om du vil, uten at de føler at de taper ansikt. Hva er galt med det? Hvis du ikke ønsker blind lydighet? Synes det høres ut som du gjør en god jobb, og at du forstår ditt barn godt, HI :-) Bra for ham! Hilsen pedagog med lang fartstid og mye erfaring med mange ulike barn og foreldre

Takk for det! Var utrolig godt å høre!

[Skylander]

"Altså bragd, prat, feide, krangel, hull i veien, kamp, tilsnakk... man kan kalle det så mangt."

 

Ehh.... nei. Vet du hva en bragd er??

Hehe, nei jeg vet ikke det! ;P Men var tydeligvis helt feil å bruke det i denne sammenhengen! Haha...

[lille sprelle]

Jeg skjønte ikke helt alt du skrev, men generelt sett er det slik at besteforeldrene bestemmer reglene i sine hjem og setter reglene der.

Nå er jeg heldig. Vi og besteforeldrene er alle på linje ifht oppdragelse sånn i hovedsak.

[Anonym bruker]

Du skjønner godt at gutten fortsatte??? Du har, og kommer til å få enda større problemer med å oppdra gutten! Det største problemet får dessverre de rundt dere og gutten, da han lærer fra tidlig alder at han ikke trenger å høre på tilsnakk, mamma tar da mitt parti fordi det er "ekkelt å bli snakket til"

 

Jeg blir så fortvilet av foreldre som deg..tro meg, det er ingen "bragd" det du driver på med. Du gjør han en bjørnetjeneste!

[Skylander]

Du skjønner godt at gutten fortsatte??? Du har, og kommer til å få enda større problemer med å oppdra gutten! Det største problemet får dessverre de rundt dere og gutten, da han lærer fra tidlig alder at han ikke trenger å høre på tilsnakk, mamma tar da mitt parti fordi det er "ekkelt å bli snakket til"

 

Jeg blir så fortvilet av foreldre som deg..tro meg, det er ingen "bragd" det du driver på med. Du gjør han en bjørnetjeneste!

Dette orker jeg ikke å høre på en gang! Jeg er glad jeg skjønner gutten min og hans følelser og ser en sammenheng mellom det som skjer og guttens reaksjon. Da har jeg en større mulighet til å kunne gjøre det riktige også. Jeg har lest utallige bøker og internettsider i tillegg til fagbøker om riktig barneoppdragelse og hvordan forstå barn. Men den viktigste faktaen er den jeg har fått igjennom nettopp det å lære meg å kjenne mitt eget barn og hans følelser. Som et stort pluss i tillegg kan man si, så har jeg selv vært utsatt for en del opp igjennom oppveksten som har skadet meg og jeg kommer ikke til å la de samme tingene/feilene skje med min sønn.

Og når det er nevnt, så ser jeg faktisk en sammenheng mellom min angst og det som har skjedd meg tidligere.

Og du? Hva er egentlig en bragd?

[Anonym bruker]

Nei, dette trenger du ikke høre på, HI. Og du, kritikeren over her, mener du det er greit at voksne skriker til barn, så det oppfattes truende og skremmende selv av voksne? Denne bestefaren høres ikke helt god ut, jeg fikk frysninger av å lese om oppførselen hans i hovedinnlegget. Og HI bekrefter dette ved å fortelle om hvordan han har praktisert oppdragelse i hennes egen barndom. Så dette er ikke tilsnakk. Og at gutten fortsatte kan meget vel sees som en forsvarsmekanisme, en slags protest på krenkelsen, et forsøk på å beskytte sin integritet. Voksne skal, etter min mening behandle barn med respekt. Slik vinner vi gjerne ekte respekt tilbake fra barna, i stedet for "respekt" basert på frykt. Hilsen pedagogen over...

[Gjest sug lut]

Du får bare se og oppdra ungen din så det går an å ha ham med til folk, og deretter passe ham, ikke vente til det går galt. Skjønner han ikke nei og tåler heller ikke å bli snakket til, får dere ha sele på ham tli han er atten, ingen gidder ha dritunger klatrende i inventaret.

[Gjest sug lut]

Nei, dette trenger du ikke høre på, HI. Og du, kritikeren over her, mener du det er greit at voksne skriker til barn, så det oppfattes truende og skremmende selv av voksne? Denne bestefaren høres ikke helt god ut, jeg fikk frysninger av å lese om oppførselen hans i hovedinnlegget. Og HI bekrefter dette ved å fortelle om hvordan han har praktisert oppdragelse i hennes egen barndom. Så dette er ikke tilsnakk. Og at gutten fortsatte kan meget vel sees som en forsvarsmekanisme, en slags protest på krenkelsen, et forsøk på å beskytte sin integritet. Voksne skal, etter min mening behandle barn med respekt. Slik vinner vi gjerne ekte respekt tilbake fra barna, i stedet for "respekt" basert på frykt. Hilsen pedagogen over...

Jøss, en syttitalls klappe-og-forstå-pedagog.

[Anonym bruker]

Godt at ikke alle praktiserer barneoppdragelse som sikter mot å reprodusere gamle idealer. En gjeng med dresserte apekatter som finner seg i "tilsnakk" i truende former uten å mukke, bare fordi at de som skriker til dem er voksne høres ikke ut som en god plan for videreutvikling av samfunnet.

[Gjest Filifjonka]

Og du? Hva er egentlig en bragd?

 

En bragd er et storverk, en prestasjon. Altså noe å være stolt av.

[Anonym bruker]

Nei, jeg er en fremtids-pedagog. Jeg fokuserer på å sette personlige grenser, for å tydeliggjøre hva jeg vil og ikke vil akseptere, fremfor å sette regler basert på at "sånn gjør man ikke". Og det pussige er at det pleier å funke så veldig mye bedre når jeg holder sarkasme, nedlatende tonefall og skriking på et minimum.

[Gjest sug lut]

Altså en personfokusert klappe-på-pedagog, der ingen absolutter finnes. Dessverre er verden full av absolutte "sånn gjør man ikke", enten du vil se det eller ikke.

[Anonym bruker]

Personfokusert, ja... Klappe-på, nei, faktisk ikke. Det finnes nok noen absolutter, men kanskje ikke fullt så mange som vi tror. I hvert fall ikke universelle absolutter. Så, poenget mitt er vel at jeg ønsker å definere mine absolutter ut fra meg selv, og ikke ut fra nedarvede "sånn er det bare". Og med dette ønsker jeg å være tydelig. Mine barn kjenner mine grenser, og det går forbausende bra å overholde dem. Skjønner at du kanskje ikke helt tror det, da det virker som du har definert meg inn i en pedagogrolle du tydeligvis er skeptisk til.

[Skylander]

Og du? Hva er egentlig en bragd?

 

En bragd er et storverk, en prestasjon. Altså noe å være stolt av.

Aha, ja da skjønner jeg det ble feil valg av ord! Da passer feide eller kamp mye bedre

[Anonym bruker]

"Godt at ikke alle praktiserer barneoppdragelse som sikter mot å reprodusere gamle idealer. En gjeng med dresserte apekatter som finner seg i "tilsnakk" i truende former uten å mukke, bare fordi at de som skriker til dem er voksne høres ikke ut som en god plan for videreutvikling av samfunnet."

 

"bare" fordi de som skriker til de er voksne? de er vel stor forskjell på voksne og barn all den tid det er vi som oppdrar barn. Og nå var det jo ikke meningsløs skriking, han sa EN setning med hevet stemme fordi gutten var i ferd med å ødelegge inventaret. Og det sier vel mer om dere enn bestefaren at dere blir skremt og får frysninger av en slik bagatell. Hvordan fungerer dere selv i dagliglivet?

 

VELDIG enig med Sug lut, oppdra ungen!

[Skylander]

"Godt at ikke alle praktiserer barneoppdragelse som sikter mot å reprodusere gamle idealer. En gjeng med dresserte apekatter som finner seg i "tilsnakk" i truende former uten å mukke, bare fordi at de som skriker til dem er voksne høres ikke ut som en god plan for videreutvikling av samfunnet."

 

"bare" fordi de som skriker til de er voksne? de er vel stor forskjell på voksne og barn all den tid det er vi som oppdrar barn. Og nå var det jo ikke meningsløs skriking, han sa EN setning med hevet stemme fordi gutten var i ferd med å ødelegge inventaret. Og det sier vel mer om dere enn bestefaren at dere blir skremt og får frysninger av en slik bagatell. Hvordan fungerer dere selv i dagliglivet?

 

VELDIG enig med Sug lut, oppdra ungen!

Vel, altså velkommen til fremtiden: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/pressesenter/pressemeldinger/2010/Forbudt-a-klapse-barn---Barneloven-endret-i-dag.html?id=600031

Et lite utdrag: "Det presiseres at barn heller ikke skal utsettes for skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs opptreden. Dette kan for eksempel omhandle innelåsing av barnet i et rom, bruk av trusler om straff eller trusler om at barnet skal bli forlatt eller skadet, latterliggjøre barnet mens andre hører på eller følelsesmessig avvise barnet."

 

Det bestefaren gjorde var ikke bare skremmende men også ulovlig!

Barn er ikke lengre bare et statussymbol eller en pyntedukke slik det kunne late til å være før i tiden, folk var så opptatt av at barna skulle lystre dem som små roboter. Fremtiden skjønner at barn er egne individer med følelser i likhet med oss voksne. De fortjener at vi respekterer dem og forstår deres følelsesliv og lar dem få føle seg verdsatt og elsket. Vi skal ikke finne oss i alt, og det skal ikke de heller. Lurt å tenke igjennom hvordan du selv hadde følt/hadd det i en lignende situasjon.

[Anonym bruker]

Jeg har lest linken, men finner ingen relevans til HIs historie i forhold til bestefarens oppførsel. Jeg mener fortsatt det må være lov å si ifra hvis barn ødelegger inventaret og foreldre ikke makter/klarer/vil si ifra til barnet. Dette var hverken fysisk eller psykisk vold, men tilsnakk. Snakk om å blåse ting ut av proposjoner! Det bestefaren gjorde var slettes ikke ulovlig!

 

Jeg er HELT enig i at barn skal føle seg verdsatt og elsket, men mener helt oppriktig at du er langt ute på viddene når du sier vi skal ikke finne oss i alt, som om dette var en helt grusom og traumatiserende hendelse. Jeg håper for deres del at dere ikke får noen faktiske problemer elller utfordringer i livet, hvordan i all verden skal dere, og særlig barna deres være i stand til å håndtere det?

 

Og selvfølgelig har man som barn vært i slike situasjoner før. Man får tilsnakk når man ikke hører, iallefall når man bevisst provoserer og går inn for å ødelegge andres eiendeler! Det er aldri gøy å få kjeft, men noen ganger trenger man det faktisk!

 

Hilsen # 42

[Skylander]

Jeg har lest linken, men finner ingen relevans til HIs historie i forhold til bestefarens oppførsel. Jeg mener fortsatt det må være lov å si ifra hvis barn ødelegger inventaret og foreldre ikke makter/klarer/vil si ifra til barnet. Dette var hverken fysisk eller psykisk vold, men tilsnakk. Snakk om å blåse ting ut av proposjoner! Det bestefaren gjorde var slettes ikke ulovlig!

 

Jeg er HELT enig i at barn skal føle seg verdsatt og elsket, men mener helt oppriktig at du er langt ute på viddene når du sier vi skal ikke finne oss i alt, som om dette var en helt grusom og traumatiserende hendelse. Jeg håper for deres del at dere ikke får noen faktiske problemer elller utfordringer i livet, hvordan i all verden skal dere, og særlig barna deres være i stand til å håndtere det?

 

Og selvfølgelig har man som barn vært i slike situasjoner før. Man får tilsnakk når man ikke hører, iallefall når man bevisst provoserer og går inn for å ødelegge andres eiendeler! Det er aldri gøy å få kjeft, men noen ganger trenger man det faktisk!

 

Hilsen # 42

"Det presiseres at barn heller ikke skal utsettes for skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs opptreden."

Jeg mener det faller inn under denne her jeg!

Du var ikke der, og så ikke situasjonen, du kjenner ikke meg, bestefaren og heller ikke barnet mitt, men det gjør jeg.

Han skremte både barnet mitt og meg med opptredenen sin. Og ja faktisk så finner jeg meg ikke i at noen klasker neven i bordet og reiser seg truende opp foran barnet mitt.

[Anonym bruker]

"Det presiseres at barn heller ikke skal utsettes for skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs opptreden."

Jeg mener det faller inn under denne her jeg!

 

Å gi beskjed nÅr et barn ødelegger, eller holder pÅ Å ødelegge, inventaret faller IKKE innenfor denne kategorien. Det du snakker om nÅ er omsorgssvikt og det Å gjenntatte ganger skremme eller plage barn i ens øyemed for Å være ond.

Du mÅ ALLTID se pÅ hensikten og hensikten her var verken Å plage barnet eller Å være ond mot barnet, men Å fÅ barnet til Å slutte Å ødelegge.

 

Kontekst. Du mÅ alltid se pÅ konteksten.

[Anonym bruker]

Hun har bestemt seg for at bestefaren er grusom selv om han sannsynligvis bare gjorde det de fleste andre ville gjort i den situasjonen. Han kjenner vel sin datter han og, og vet hun har null styring på ungen ;-)