Besteforeldre og forventninger

[Anonym bruker]

Jeg skriver til dere i håp om å få høre hvordan situasjonen er hos dere andre. Det har nettop toppet seg litt for meg...selv om jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle la meg provosere denne gangen. Vi har reist til min svigerfar og hans kone for påsken. Det er en god 8-9 timers biltur med barn i bilen for å komme hit så vi er ikke her alt for ofte. Fly er ingen alternativ for her må vi ha med oss både madras til en sprinkelseng VI har kjøpt for å ha her, i tillegg til alt annet vi trenger, det finnes ikke en leke, ikke en fargestift, ingenting her. Hos mine foreldre er jeg vant med et ønske om å kose seg med barnebarnet når vi bodde lagt unna (nå har vi flyttet tilbake til min hjemby så ikke så ofte overnatting der er aktuelt lenger) men her er det ingen intiativ til hjelp. Snuppa er gjerne våken i mellom 6 og 7 en gang mens svigers ikke står opp før kl 9-10 tidligst. Vi bytter på å stå opp som vi også gjør hjemme i helgene, men jeg må inrømme at jeg synes det er drit kjedelig å sitte oppe alene her i et fremmed hus i flere timer før noen andre viser livstegn fra seg.

 

I tillegg er det også slik at svigerfar heller setter seg ved laptopen i stua og leser på diverse nettaviser og slikt enn å bruke tid på barnebarnet sitt når han først står opp. Vi har i tillegg fått klagepå at vi reiser så tidlig ut for å besøke annen familie her (12tiden) for da får de sett hun så lite. Ser bare ikke vitsen i å sitte her når de ikke gidder likevel. Jeg er som regel så sliten etter å ha vært her med alt ekstrastyret det er at jeg trenger en hviledag hjemme før vi starter hverdagen igjen.

 

Krever jeg i overkant mye av de? Min mann og jeg kommer helt tydelig fra to helt forskjellige familier så jeg synes det er ganske vanskelig. Hva tenker dere andre der og hva er vanlig hos dere?

[Anonym bruker]

Det er nok stor forskjell på besteforeldre. Mine foreldre er litt slik du beskriver, men i tillegg så benytter min mor anledningen til å be om hjelp i huset når de har besøk. Ikke de daglige tingene som oppvask, lage middag og sånt, det er en selvfølge at vi bidrar med når vi også spiser her. Nei, hver gang vi kommer har hun planlagt å få unnagjort vindusvask, rundvask av kjøkken, luking i hage, reparasjon av garasje osv, og hun setter både voksne og barn i sving. Trenger vel ikke si at det ikke akkurat er ferie å reise dit. De er hyggelige og oppmerksomme mot barnebarna når det passer, men de hjelper ikke til med noen praktiske ting, og ellers mener de at barn skal sitte pent og pyntelig i sofaen og være stille mens de voksne snakker.

 

Vi reiser ikke dit så ofte, og når vi gjør det så passer vi på å planlegge utflukter for store deler av tiden.

 

Svigermor derimot, hun er helt fantastisk. Hun står opp tidlig uansett, og insisterer på at vi bare skal levere barna til henne om morgenen og sove videre. Og hun bruker virkelig tiden på dem. Hun leker og tuller med dem, spiller spill med dem, snakker med dem og går tur med dem. Hadde jeg ikke allerede elsket mannen min, så kunne jeg nesten tatt han bare for å få svigermor på kjøpet!

[Anonym bruker]

Har det slik med min mamma og det er sårt og irriterende. Jeg vet at man verken kan forvente eller forlange noe, men det ER sårt når foreldre ikke bryr seg videre om verken oss som er barna eller om barnebarna.

 

Jeg er svært lite hjemme hos mamma for jeg orker ikke. Ikke bryr hun seg om meg, ikke om datteren min og hun sitter stort sett med nesa i avisen. Sist vi var hjemme spurte jeg henne om hun ville ta med barnebarnet på lekeplassen. Svaret var: "Hehe, du tuller nå?" og så fortsatte hun med å lese avisen.

Jeg merker godt på datteren min at hun føler seg avvist av mormor og det er ikke en god følelse så da velger jeg å skåne henne fra den og så reiser vi ikke til mamma lengre.

[Gjest yrild]

Jeg tror at når det er sånn må dere avtale helgeforløpet på forhånd. Dere må ikke forvente initiativ, men spørre om dere kan få det dere gjerne ønsker.

 

F.eks. må mannen din på forhånd spørre om ikke bestefar kan stå opp med barnebarnet på lørdagen, spise frokost med det og leke (med lego eller hva dere nå har med). Dere må også spørre om han kan lære barnet å sykle, etc etc. På søndag kan dere planlegge en felles utflukt der bestefar kan vise barnet et eller annt som han liker... fisker, skog, bær, biler, traktorer, hester, eller annet som er i nærheten. Ha klare ønsker og avtaler og ikke forvent noe som helst initiativ.

 

Det er rett og slett sånn at vi mennesker er forskjellige og noen trenger ting i klartekst.

 

Jeg skjønner jo at det bare blir slitsomt for deg sånn som det er nå! Bedre lykke neste gang :-)

[Anonym bruker]

Folk er forskjellige, men jeg prøver å ikke forvente så mye og heller ta dem for det de er.

 

Mine foreldre: påtar seg å stå opp med barnabarna og engasjerer seg mye med å leke med dem eller ta dem med ut på tur når vi er der. De har ingen leker tilgjengelig, for de synes det blir for mye rot. Vi må selv ordne alt av senger og sengetøy til de minste. Min mor anstrenger seg mye og strekker seg langt for barnebarna, så jeg føler det er jeg som må sette grenser. Lar de feks ikke få stå opp med barna fordi jeg vet det blir slitsomt for henne.

 

Mine svigerforeldre: sover til langt på dag og legger seg sent. Har både senger og leker tilgjengelig. Leker en del med barnebarna når de er der, men foretrekker å skjemme dem bort med sukker i steden.

 

Prøver å ikke bry meg noe særlig om forskjellene. Det viktigste er at barnebarna blir kjent med besteforeldrene og ser hvem de er. Har ingen planer om å forandre dem. Så får de selv avgjøre når de blir større hvor mye kontakt de vil ha.

[Anonym bruker]

Det er godt å høre at andre ogskå strever med forholdet til besteforeldre!

 

 

Yrild, du beskriver min mor og hennes væremåte! Det er nesten utrolig at det Finse to så kalde bestemødre !

[Lemonia]

Jeg synes dere forlanger for mye hvis dere forventer at de skal stå opp tidlig og avlaste dere med barna. Jeg hadde aldri dratt meg opp 6-7 i allefall (men jeg hadde heller ikke klaget hvis dere dro på besøk bare et par timer etter at vi hadde stått opp) og jeg synes folk skal få sove så lenge de vil om morgenen. Derimot synes jeg dere helt klart kan forvente at svigerfar legger vekk PCen til fordel for barnebarnet sitt Her tror jeg dere bare må spørre ham om han kan gjøre noe med henne, noen er bare ikke så gode på å foreslå slikt selv om de kanskje har lyst.

[C.L.H85]

Her har vi vært veldig heldige med foreldrene mine og svigers. De stiller opp så ofte de kan, står opp med berta på 1 år om morgen, insisterer faktisk på å ha henne inne på deres soverom Ellers leker de, mater, skifter bleie, går tur, sitter barnevakt osv. Nesten litt i overkant noen ganger, slik at jeg føler meg som litt lat Nå skal det nevnes at dette er første barnebarn på begge sider og svigers har ønsket seg barnebarn i snart 10 år.

 

Foreldrene mine hjelper masse til de og, men de har det fortsatt litt travelt med lillebroren min på 13 og har krevende jobber begge to. Så det er ikke alltid de har muligheten, men det forventer jeg ikke heller Hos svigers har hun egen seng, leker, stol, stellebord, badekar osv , hos mine foreldre er det stellebord, badebalje og en vogn Vi må ta med den del til mine foreldre, men de bor bare 10 min unna og svigers bor 5 min unna , så klager ikke He he.

 

Hadde vel egentlig ikke noen forventning om at de skulle bli så engasjert! Bare koselig det altså, så tuppelure ser alle besteforeldrene sine ihvertfall 1 gang i uka. Er jo fullt klar over at ettersom flere barnebarn kommer til og når de blir eldre så er det ikke sikkert de orker eller kan engasjere seg like mye. Så vi utnytter det vel litt nå He he

[Anonym bruker]

Jeg synes dere forlanger for mye hvis dere forventer at de skal stå opp tidlig og avlaste dere med barna. Jeg hadde aldri dratt meg opp 6-7 i allefall (men jeg hadde heller ikke klaget hvis dere dro på besøk bare et par timer etter at vi hadde stått opp) og jeg synes folk skal få sove så lenge de vil om morgenen. Derimot synes jeg dere helt klart kan forvente at svigerfar legger vekk PCen til fordel for barnebarnet sitt Her tror jeg dere bare må spørre ham om han kan gjøre noe med henne, noen er bare ikke så gode på å foreslå slikt selv om de kanskje har lyst.

 

 

Når man har dratt så mange timer for å besøke besteforeldre, så syns jeg ikke det er for mye forlangt å stå opp samtidig som barnebarna og foreldrene står opp.. ærlig talt.. man ligger da ikke å drar seg til langt utpå formiddagen når man har besøk! Ingen som snakker om i hovedinnlegget at de syns de skal stå opp istedenfor foreldrene, men stå opp sånn ca samtidig.

[Mamma´n til lillemor]

Jeg synes dere forlanger for mye hvis dere forventer at de skal stå opp tidlig og avlaste dere med barna. Jeg hadde aldri dratt meg opp 6-7 i allefall (men jeg hadde heller ikke klaget hvis dere dro på besøk bare et par timer etter at vi hadde stått opp) og jeg synes folk skal få sove så lenge de vil om morgenen. Derimot synes jeg dere helt klart kan forvente at svigerfar legger vekk PCen til fordel for barnebarnet sitt Her tror jeg dere bare må spørre ham om han kan gjøre noe med henne, noen er bare ikke så gode på å foreslå slikt selv om de kanskje har lyst.

 

 

Når man har dratt så mange timer for å besøke besteforeldre, så syns jeg ikke det er for mye forlangt å stå opp samtidig som barnebarna og foreldrene står opp.. ærlig talt.. man ligger da ikke å drar seg til langt utpå formiddagen når man har besøk! Ingen som snakker om i hovedinnlegget at de syns de skal stå opp istedenfor foreldrene, men stå opp sånn ca samtidig.

Jegmå si meg enig med Lemonia, kan ike forvente at folk står opp i seks-sjutida bare fordi man har besøk. Folk folk uten småbarn er ikke 9-10 tida langt på formiddagen, ikke i min familie i allefall. Verken mine foreldre eller svigermor med mann står opp i sju-tida når vi er der eller på hytta med de, så vi er oppe et par-tre timer alene og koser oss. Eneste unntaket var da vi haddevært i bryllup og avtalt å sende opp jenta om morgenen så vi kunne sove ut litt.

 

Kjenner meg litt igjen i noe av det du skriver i forhold til svigerfarog kona hans (hun har ikke egne barn). De bor 40 mil unna oss og vi er der sjeldent. Da jenta vår var baby tok de lite initiativ til å se til henne hvis vi skulle på do, dusje eller bare for å avlaste. Det falt nok ikke naturlig for dem, og de hadde nok ikke begrep om hvor altoppslukende det er å ha ansvaret for barn. Mamma og svigermor har alltid tilbudt seg å se til babyen så vi kunne få hvile litt, kanskje i et annet rom. Men man kan jo ikke forvente det egentlig. Nå er jenta over to år, og jeg tror de føler seg tryggere på å ha ansvar for henne de. De står alltid opp grytidlig (bor på gård) og forrige gang vi var der sa de at vi gjerne kunne sende henne ned på stua og sove videre hvis vi ville. Overraskende og deilig, da ble det morgenbad for begge.

[Anonym bruker]

Kjenner meg litt igjen i det HI her sier... Når man har reist langt, og besøket er planlagt i god på forhånd så synst jeg de bør være såpass "opplagte" at de DEN helgen kan stå opp nogenlunde tidlig for å nyte samværet med barnebarna:) Vi har det litt på samme viset, jeg og mannen min..

Mine svigerforeldre:

Bor 2min unna, men er aldri tilgjengelig for besøk. De har en hytte 3,5 time unna som de tilbringer omtrent alt av helger og ferier på. Her har de verken barneseng, stelleplass, leker, bleier..nada niks. Ikke særlig barnevennlig. Drar ikke dit så ofte, det blir bare "styr", mye å ta med seg, mye å planlegge. Mannen min vil aldri spør de om pass heller, da han ikke stoler på deres "evner" som ansvarlige besteforeldre! Det er jo litt komisk, siden han har blitt en så flott mann som han er...men det det er snakk om er vell at de rett og slett ikke har peiling - her forleden skulle bestefar tilby barnebarnet på snart 9mnd godterier fra en godteskål under et familieselskap!! Han mente at han da umulig kunne være så ivrig på å få smake om han ikke hadde smakt snop før...å hintet da til at vi ga barnet vårt smågodt? Så klart hadde poden lyst på snop når han så alle andre i sofaen puttet det i munnen! Er redd for hva de hadde funnet på om de fikk ansvaret for gutten alene....

 

Mine foreldre:

Bor 15min unna, og er ALLTID tilgjengelig for besøk. Vi er der faktisk flere ganger i uka, og min mor får nesten abstinenser om det går noen dager uten at hun har fått sett han:) Hun triller gjerne poden, både på hverdagene etter jobb (selv om hun har en veldig krevende jobb) og i helgene. I helgene passer besteforeldrene han gjerne hele dagen! Min mor og far har selv tatt initiativet til å kjøpe barnestol, stellebord, badebalje, reiseseng, leker og en vogn som han kan ha når han er hos de og skal på tur! Min mor strikker og syr alt mulig til barnebarnet, spør om rutiner, måltider (har alltid middagsglass og fruktmos stående), hun er helt etter boken. Skulle nesten tro de hadde blitt småbarnsforeldre:) Selv om de bor så nær så er vi ofte på overnattingsbesøk, og han stortrivst hos de!

 

Så her er det er virkelig dag og natt. Kjenner nesten at jeg blir litt lei meg når jeg tenker på hvor lite tid svigerforeldrene mine egentlig bruker på barnebarnet... Han kjenner de ikke godt nok til at vi kunne sendt ham til de en hel dag! Det hadde blitt for skummelt. Nå forventer jeg heller ikke at mine foreldre skal bruke så mye tid på han som de gjør, men jeg føler at de er en måte å uttrykke sin kjærlighet til meg som deres datter - og også til deres barnebarn. Jeg blir i allefall veldig glad i mine foreldre som går så langt for at alle skal ha det bra!

Svigerforeldrene mine har nok alltid vært slik, var ikke ofte det stod middag på bordet hos dem da min mann vokste opp. De var alt for opptatt. Men vi er glad i dem likevel, for de personene de er, de er heldigvis veldig snille og hjelpsomme med andre ting:)