Gå til innhold

Se også disse forumene:
Kvinneguiden Doktor Online
Foto

3 åring som slår og raser...


  • Logg inn for å svare
2 svar til dette emnet

#1 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 413 097 Innlegg:

Skrevet 05 april 2012 - 18:29

Hvordan skal vi få frem at vi ikke aksepterer slik oppførsel? Dette skjer f.eks. når vi er opptatt med noe og hun vil vi skal leke med lego, med dukker osv. Når vi sier nei blir hun skikkelig sint! Vi gir ikke etter, men når hun begynner å slå etter oss blir det vanskelig å takle synes jeg. Vi setter oss ned med henne og forklarer at hun ikke får lov til å slå. Har forsøkt med div. represaliaer i form av at vi følger henne på rommet, tar fra henne en leke o.l., men jeg synes det bare blir verre jo større nummer vi gjør ut av det.

Det har nok vært for mange dager hjemme uten at hun har fått lekt med andre barn. Hun kjeder seg og maser på oss hele dagen. Vi leker masse med henne og finner på ting så det er ikke synd i henne, men hun er nok litt bortskjemt der enebarn som hun er....

Idag klarte vi å presse fram en unnskyldning, men dette er vanskelig å få henne til å si...

Hva gjør dere? Det er vel ganske vanlig for alderen...

Forumtråden fortsetter under...

#2 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 413 097 Innlegg:

Skrevet 05 april 2012 - 18:59

DEt jeg synes at fungerer mest med vår 3 snart 4 åring er å gå min jeg, Jeg sier at jeg vil ikke bli slått og så går jeg ut av rommet og gir han minst mu.ig oppmerksomhet, kommer han etter så bare snur jeg ryggen til og går ett annet sted til han får roet seg ned. Når han får roet seg ned sier jeg at det er ikke greit at han slår og at jeg skal gjøre meg ferdig med "ditt" før vi leker og så er vi ferdig med!
Gi minst mulig oppmerksomhet på slåingen!

#3 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 413 097 Innlegg:

Skrevet 05 april 2012 - 21:17

Treåringen vet utmerket godt at dere ikke vil ha sånn oppførsel. Det er jo nettopp derfor hun gjør det. Hun prøver å uttrykke noe, men får det ikke til. I stedet for å spørre henne og dere selv hvorfor hun gjør det så legger dere bare lokk på de vanskelige følelsene når dere håndterer det på den måten. Kanskje dere heller skulle hjelpe henne med å sette ord på det?

Vanskelig følelser og sinnsstemninger blir ikke bort fordi man lærer barna å undertrykke dem. Det virker derimot motsatt, de blir gjerne sterkere. Dere må heller finne ut hva som gjør at hun føler det sånn og annerkjenne disse vanskelige følelsene og hjelpe henne med å håndtere dem.


Annonse