Gå til innhold

Hvordan takler dere trass/sutring?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Guttungen på 1,5 år er så innmari sutrete for tiden. Han sutrer omtrent hele tiden. Jeg vet jeg er utrolig dårlig på å takle det. Har tatt meg selv i mange ganger å stå å hyle til gutten.. akkurat som det hjelper!;/ Har også prøvd å overse det, men noengang går det bare ikke an.

 

Hva skal jeg gjøre når ungen trasser? Jeg trenger konkrete råd ;)

 

Det er bestemte ting han trasser over:

 

* skifte bleie

*kle på seg

*bli plassert i bilen når vi skal en plass (han vil heller leke ute)

*sitte i handlevogna på butikken (ånei,det nytter ikke å la han gå "løs" når jeg er der aleine.. been there,done that ;) )

*jeg får ikke lov å lage middag, da står han og hyler og drar i beina mine. vil heller ikke sitte på benken å se på at jeg lager og "hjelpe".

*opp fra badekaret (han vil ikke bade mer, men vil heller ikke opp..)

*spise middag

*hvis pappaen eller jeg går inn i et annet rom, feks hvis en av oss skal på do

 

Ja, jeg kunne fortsette i det uendelige, for at trasser over ALT føler jeg, og jeg holder på å bli gal!! Jeg føler jeg prøver og prøver og gjøre ungen tillags, prøver å være tålmodig og overse sutringen, eller avlede, men til slutt så bare eksploderer jeg.

Igår gikk jeg langt over streken,da jeg var stresset med å lage middag til svigerfamilien som kom på besøk.. ungen stod som vanlig å hylte på gulvet, ville leke, ville ikke at jeg skulle lage mat. jeg prøvde som vanlig å sette han på kjøkkenbenken, gi han noen kjøkkenredskaper,. ja prøve å leke litt med han samtidig som jeg lagde mat. men han bare hylte og hylte. til slutt tok jeg tok i han rundt armene, løftet han opp og skreik "nå må du ti still" og satt han hardt ned i sofaen og ba han sitte der og være stille og se på bompibjørnene. ¨

da blei han stille også.. han blei vel livredd stakkars gutten..

 

Trenger hjelp med hva jeg kan gjøre når han er sånn? ikke noen tvil om at han har kommet i en form for trassalder, for han har vært slik de siste 2 mnd ca..

 

Er veldig takknemlig for alle som gidder å komme med tips til hva jeg kan gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvor er pappaen når du lager middag? Her gjør min gutt på 21 mndr det samme som din, men vi deler på å ta ham når den andre må få noe gjort. Avleding funker best her, men hvis det ikke funker får han bare sutre til han er ferdig eller til jeg er ferdig med det jeg holder på med.

 

Jeg lar meg faktisk ikke irritere så mye over minstemanns sutring, fordi sutringa til 4-åringen vår er MYE MYE MYE verre.... Blir svett bare ved tanken :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du etterlyste konkrete tips: Hvis han sutrer og styrer under middagen, tar jeg fra ham maten. Hvis han vil spise likevel, gir jeg den tilbake og gir ham kun 1 sjanse. Når han begynner å styre igjen, drar jeg stolen bort fra bordet så han ikke rekker fram/ tar han ut av stolen slik at vi andre får spise i fred.

 

I Butikken får han gå med egen liten vogn, eller han sitter oppi vogna og får da en skive fra brødmaskinen. Da sitter han stille ca 15 minutter, max.

 

Ved klesskift og bleieskift holder jeg ham fast til jeg er ferdig. Han kan bli utrolig sinna, men jeg bare lukker ørene og gjør meg ferdig.

 

Hvis han sutrer fordi jeg går fordi jeg skal på do, så lar jeg han bli med. Om 1 år eller så går det over, ikke noe stress å la ham leke inne på badet mens jeg er på do :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg kanskje litt ute og ror altså, men hva om du snakker med han, forteller feks at nå skal han pusse tenner og nå må han gape. Dersom han protesterer, så sier du: Nå må du gape "per" ellers må jeg/mamma pusse likevel.

Og dersom han nekter, så pusser du under tvang, med grining.

 

Når han skal skifte bleie, så hadde jeg sagt: Nå må du ligge stille så vi får skiftet på bleia di. Om han skal snu og vende og hyle, ville jeg holdt han fast og sagt at han var nødt å ligge stille til vi var ferdig, og holdt han fast og skiftet bleie. Dersom han hadde snudd og vridd seg, ville jeg holdt han fast,evt sagt rolig, men bestemt NEI og fortsatt.

 

Jeg gir også enten brødbit fra brødmaskina, eller en miniboks med rosiner når vi er i butikken, evt la han stå i handlevogna om det er mer stas? Avled med å spørre om han ser hvor brødet er, eller om dere skal finne osten ? (evt gi han en osteskive). Be han gå og finne noe feks?

 

Når du lager mat, fortell igjen at nå må mamma lage middag, vil "per" hjelpe til? Om han slår seg vrang, la han ligge på gulvet å vræle litt, men du fortsetter matlagingen. Når han roer seg (for det gjør de etterhvert), kan du igjen spørre om han vil hjelpe til.

 

Nå er dette kun basert på egne tanker, og jeg er ingen ekspert og har heller ikke mange barn. Men min på 15 mnd har så vidt begynt å trasse åp en del ting, og selv om jeg er usikker på hvor mye hun skjønner av det jeg sier, har jeg i alle fall hele veien snakket med henne og fortalt henne hva jeg gjør og hvordan. Visse ting er jeg streng på, andre ting lar jeg kli. Trenger ikke kjempe hver kamp.

 

Skjønner godt du blir gal i blant. Ta deg en halvtime pause når du kjenner det koker i toppen, overlat noe til pappan og vit at vi alle er mennesker og lar det koke over i blant. Sånn er det dessverre bare :)

 

Lykke til, de sier det går over etterhvert :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er pappaen når du lager middag? Her gjør min gutt på 21 mndr det samme som din, men vi deler på å ta ham når den andre må få noe gjort. Avleding funker best her, men hvis det ikke funker får han bare sutre til han er ferdig eller til jeg er ferdig med det jeg holder på med.

 

Jeg lar meg faktisk ikke irritere så mye over minstemanns sutring, fordi sutringa til 4-åringen vår er MYE MYE MYE verre.... Blir svett bare ved tanken :-(

 

Pappaen er på jobb når jeg lager middag, eller på vei hjem fra jobb da.. jeg jobber bare deltid, og de dagene jeg jobber er jeg også hjemme før han.. derfor er det jeg som lager middagen :) Når pappaen er hjemme er det ikke noe problem for da leker han med guttungen mens jeg lager middag, eller jeg leker mens pappaen lager middag.. pappaen i familien er altså ikke helt håpløs ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her er jeg kanskje litt ute og ror altså, men hva om du snakker med han, forteller feks at nå skal han pusse tenner og nå må han gape. Dersom han protesterer, så sier du: Nå må du gape "per" ellers må jeg/mamma pusse likevel.

Og dersom han nekter, så pusser du under tvang, med grining.

 

Når han skal skifte bleie, så hadde jeg sagt: Nå må du ligge stille så vi får skiftet på bleia di. Om han skal snu og vende og hyle, ville jeg holdt han fast og sagt at han var nødt å ligge stille til vi var ferdig, og holdt han fast og skiftet bleie. Dersom han hadde snudd og vridd seg, ville jeg holdt han fast,evt sagt rolig, men bestemt NEI og fortsatt.

 

Jeg gir også enten brødbit fra brødmaskina, eller en miniboks med rosiner når vi er i butikken, evt la han stå i handlevogna om det er mer stas? Avled med å spørre om han ser hvor brødet er, eller om dere skal finne osten ? (evt gi han en osteskive). Be han gå og finne noe feks?

 

Når du lager mat, fortell igjen at nå må mamma lage middag, vil "per" hjelpe til? Om han slår seg vrang, la han ligge på gulvet å vræle litt, men du fortsetter matlagingen. Når han roer seg (for det gjør de etterhvert), kan du igjen spørre om han vil hjelpe til.

 

Nå er dette kun basert på egne tanker, og jeg er ingen ekspert og har heller ikke mange barn. Men min på 15 mnd har så vidt begynt å trasse åp en del ting, og selv om jeg er usikker på hvor mye hun skjønner av det jeg sier, har jeg i alle fall hele veien snakket med henne og fortalt henne hva jeg gjør og hvordan. Visse ting er jeg streng på, andre ting lar jeg kli. Trenger ikke kjempe hver kamp.

 

Skjønner godt du blir gal i blant. Ta deg en halvtime pause når du kjenner det koker i toppen, overlat noe til pappan og vit at vi alle er mennesker og lar det koke over i blant. Sånn er det dessverre bare :)

 

Lykke til, de sier det går over etterhvert :P

 

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare og komme med mange gode råd

 

det jeg leser ut av innlegget ditt er at jeg må prøve å være mer bestemt, og fortelle ungen hva som skal skje, og at hvis han ikke liker det så skal han vite at det må gjøres uansett,. jeg må også ha mer tålmodighet med han, og velge mine "kamper". jeg kan nok bli fort oppgitt og fortvilt , men jeg får prøve å overse sutringen i den grad det er mulig ;)

 

Tusen takk for mange gode råd, og for forståelsen av at man kan koke over noen ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er å være tydelig. Si helt overtydelig: NEI, JEG VIL IKKE .... Eller: JEG VIL AT DU SKAL ...

 

Det er dessverre altfor ofte vi voksne pakker ord og meninger inn i baby-lalle-språk eller bruker voksen-fraser de små ikke forstår. Tydelighet er budskap nr 1. Da er det lettere for de små å lære og forstå hva vi egentlig mener. Du trenger ikke være streng, bare vennelig og bestemt. Prøv å høre litt på deg selv når du snakker til gutten din. Hvilke ord bruker du? Er det et enkelt og tydelig språk? Eller bærer det litt for mye preg av snikk-snakkerier og hyggelige formuleringer? Si hva du mener og men det du sier.

 

Og så er faktisk trassalderen et "hjelpemiddel" for foreldrene for å forstå at barnet er i ferd med å bli selvstendig. Så la han få prøve selv så mye som mulig som er forsvarlig. La han få ta avgjørelser på egne vegne. Beregn ekstra med tid i alle situasjoner. Det er bare å venne seg til først som sist, for ekstra tid vil være noe du bare må planlegge med i flere år fremover.

 

Mitt siste råd er å gjøre alle daglige situasjoner så hyggelige og morsomme som mulig. La middagen være en hyggelig stund hvor dere fokuserer på familietid, la kveldsstell på badet være tull og tøys med sang og lek. På den måten vil tonen bli lettere dere imellom, og gutten vil forhåpentligvis kunne glede seg til de ulike situasjonene.

 

Jeg ville ikke tvangspusset dersom gutten hylte. Jeg gjorde selv dette med førstemann fordi jeg trodde det var det rette, men angrer veldig i ettertid. Det ødela mye for oss på mange måter. Jeg ville heller latt han pusse selv en kort periode, gitt flux i denne perioden, og så gitt det et forsøk igjen om litt, gjerne med tull og tøys.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...