8 replies to this topic

[Anonym bruker]

Heisann folkens.

Jeg ble far som 16 åring, Da ungen ble født gikk meg og dama fra hverandre..
vi var vel for umodne for og klare det sammen (hvertfall meg)
så jeg ble helgepappa i 4 år.
Tiden jeg og dama var fra hverandre hadde vi hver sin partner og hun ble gravid og fikk en jentunge til.
Hverfall så ble meg og denne dama sammen igjen for 2 år siden og vipps så var jeg fulltidspappa til 2. vi har det kjempe flott sammen og skal gifte oss nå om 4 mnd til,

Men problemet mitt nå er det at i den første tiden vi ble sammen igjen, så kom jeg godt overens med begge ungene.
Men nå det siste halvåret så kommer meg og min biologiske datter ikke overens i det hele tatt.
det virker som hun gjør alt for og irritere meg og jeg biter på.
Jeg er veldig opptatt av og få flotte og høflige unger så jeg er veldig streng ( for streng ) jeg blåser meg opp for ingen ting og har ingen tålmodighet i det hele tatt. og jeg får vondt av ungene hver kveld pga oppførslen min.
Jeg kan bare ikke noe for at jeg blåser meg sånn opp..
nå er det så ekstremt at vi skjeldent er venner og det begynner å tære på både meg og min kommende kone noe veldig.
det jeg vil er å få tilbake den gode kjemien jeg hadde med ungene.
for når jeg er så gretten og sur så går det utover hverdagen i hus.

jeg tenker på at jeg kanskje skal ha en fast dag sammen med dattra mi hvor bare meg og hun, uten mor og søster finner på noe sammen, men hva ?

jeg formulerer meg kanskje litt rart da jeg ikke er god til og ordlegge meg, men håper dere skjønner hva jeg mener og kommer med gode tilbakemeldinger og tipps til hva jeg kan gjøre for ungene og den kommende kona mi betyr ALT for meg og vil derfor fikse problemet mitt.

MVH

Fortvilet far

.

[lilja70]

Hei

Det høres ut som om datteren din tester deg ut.

Jeg leser at du egentlig vet dette allerede, men du må faktisk være den voksne her, hver gang du blåser deg opp, vinner hun, og så taper dere begge.

Hun øNSKER ikke at du skal blåse deg opp. Tvert i mot har hun et ubevisst behov for at du skal bevise at du er en trygg og solid far som kommer til å være der for henne uansett.

-Og tro meg, hun kommer til å trenge det. Småskolejenter er bare barnemat sammenligna med tenåringsjenter. Hvis du ikke er voksen nok til å takle henne nå, kommer du til å stryke med glans når hun virkelig TRENGER den farsfiguren hun nå trener deg til å bli.

Du må finne andre strategier. Tenk igjennom hvordan du skal reagere neste gang hun trekker deg opp. Vær rolig.

-Og så du, småjenter skal ikke være bare veloppdragne. Småjenter skal vokse opp til å bli damer med bein i nesa, damer som kan si nei til sånne gutter som du har vært. Da trenger de ikke å bli fortalt at de skal oppføre seg som de får beskjed om. De trenger å lære å tenke selv!!! -Men de er bare barn.

Du må være voksen, og, som jeg sa, rolig. Det er din jobb. Dessuten må du fortelle dem at du er glad i dem. Hvis ikke vet de det ikke.

Lykke til!!!

[pappsen]

lilja70, on 29 March 2012 - 23:56, said:

Hei

Det høres ut som om datteren din tester deg ut.

Jeg leser at du egentlig vet dette allerede, men du må faktisk være den voksne her, hver gang du blåser deg opp, vinner hun, og så taper dere begge.

Hun øNSKER ikke at du skal blåse deg opp. Tvert i mot har hun et ubevisst behov for at du skal bevise at du er en trygg og solid far som kommer til å være der for henne uansett.

-Og tro meg, hun kommer til å trenge det. Småskolejenter er bare barnemat sammenligna med tenåringsjenter. Hvis du ikke er voksen nok til å takle henne nå, kommer du til å stryke med glans når hun virkelig TRENGER den farsfiguren hun nå trener deg til å bli.

Du må finne andre strategier. Tenk igjennom hvordan du skal reagere neste gang hun trekker deg opp. Vær rolig.

-Og så du, småjenter skal ikke være bare veloppdragne. Småjenter skal vokse opp til å bli damer med bein i nesa, damer som kan si nei til sånne gutter som du har vært. Da trenger de ikke å bli fortalt at de skal oppføre seg som de får beskjed om. De trenger å lære å tenke selv!!! -Men de er bare barn.

Du må være voksen, og, som jeg sa, rolig. Det er din jobb. Dessuten må du fortelle dem at du er glad i dem. Hvis ikke vet de det ikke.

Lykke til!!!

jo tak for det. skal prøve på dette. forholde meg roligere. tror nok ikke jeg kommer til å slite når hun blir større siden jeg er en veldig strukturert person med sterke meninger og regler selv. men det jeg virkelig savner er de dagene hvor vi kan tulle og fjase sammen igjen,

[Anonym bruker]

Hvis du tror at du ikke kommer til å få problemer senere med datteren din fordi du er en "veldig strukturert person med sterke meninger og regler", så er jeg enig med deg at du virkelig trenger hjelp Nå. Det finnes ikke en far i verden som ikke har slitt når jentene deres blir større.

For det første, barn som er trygge på sine omsorgspersoner våger å trasse mer. Det at hun går i mot deg skal du se på som en tillitserklæring og kjærlighetserklæring. Det du må vise henne, og lære henne, er betingelsesløs kjærlighet. Da vil du få et trygt barn med sunn stolthet og intetgritet.

For det andre vil jeg anbefale deg å søke på nett på grensesetting og trass, og lese om tips og råd for hvordan vi som foreldre bør og absolutt ikke bør håndtere trass-situasjoner. Når vi lærer oss å ikke bli sinte og provoserte selv, men å håndtere situasjonene som oppstår med vennlig bestemthet og med evne til å raskt legge situasjoner ferdig bak oss, da kommer øyeblikkene hvor dere kan tulle og fjase sammen igjen med en gang.

Hilsen en som har vokst opp i en søskeflokk med tre jenter, og som nå selv har to døtre. Lykke til.

[lille sprelle]

Det er faktisk lov til å bli sint noen ganger. MEN da må man forklare hvorfor til sitt barn og snakke om dette og forklare hvorfor.

Du som voksen har ansvaret for slike situasjoner og må være den som sørger for at konflikten ikke eskalerer.

Barn prøver ut grenser og det er vår jobb å sette grensene. MEN samtidig må man velge sine kamper. Blir alt en kamp, blir det uhygge i hjemmet.

Sett deg ned og tenk gjennom (sammen med din blivende kone) i forhold til hva dere skal reagere på og hva dere skal overse. Tell til 3 når du merker at du begynner å "blåse" deg opp. Som regel er det slik at hvis man tar ting med det gode så får man godhet tilbake. Husk å ta ditt barn på alvor!

Lykke til!

[Giss]

Når situasjonen oppstår så forsøk mentalt å tre et skritt tilbake å se den utefra. Og forsøk så å se det komiske i situasjonen. Ofte er det noe absurd eller misforstått så man kan vri det til en spøk/lek og dermed unngå kranglen. Jeg mener selvfølgelig ikke at du skal mobbe henne eller gjøre narr men barn har også humor og hvis hun forsøker å teste grensene dine så kan det i blant være en fredelig måte å komme ut av situasjonen. Skal naturligvis ikke brukes hvis det dreier seg om lek med fyrstikker eller andre alvorlige ting.....
Veldig bra at du ønsker å ta tak i dette - og som en annen sa, tenårene er en utfordring for ALLE foreldre uansett hvor strukturerte de er.

[Igangpånr2]

Har bare ette enkelt råd.

Tell til ti... gir deg tid til å reflektere over hvordan du EGENTLIG vil reagere :-)

[Anonym bruker]

tips til hva du kan gjøre med jenten din på 4år : Kino med familiefilm, tur ute med noe godt i sekken, spikke seljefløyte, lage barkebåter osv (søk på nettet på uteaktiviteter og små barn) reise med lokaltog, bade i badebaseng/badeland, sykkeltur...Flott tiltak for å bedre forholde å gjøre noe sammen. Enig med deg der!

[Anonym bruker]

Ungen til samboer'n min var også sinnsykt grensetestende fra hun var 3,5 til nesten 5 år. Hun gikk oss alle på nervene, mor, søster, far og meg. Hun var så egenrådig og sta og svært intelligent for alderen, så hun klarte å stikke igjen og igjen og igjen.

Mitt råd til deg er å nr. 1 - legg ungen i tide!!! (dvs rundt 7-halv 8, men varierer fra barn til barn). Trøtthet er oftest en veldig stor del av problemer med barn, og særlig så små barn. Ikke la hun få opparbeide seg søvnunderskudd gjennom et kvarter her og en halvtime der uka igjennom, for da får du garantert en dritthelg med henne. Har hun f.eks tendenser til å være litt grinete eller kranglete, så legg henne en halvtime tidligere den dagen, men forklar henne hvorfor hun må i seng tidligere. For da får du bedre dager etterpå.

Råd nr. 2 er å ha faste rutiner i hverdagen.
Vet du hvorfor hun er vrang med bare deg? Er du den strenge, mens mor er den som gir etter? I så fall har du en eskalert klassisk maktkamp, og dere voksne må samkjøre dere i ett og alt ang. barneoppdragelsen. Sett ned fellesregler begge er enige om (har må begge go og ta litt), som begge forplikter seg til å overholde.

Hun må vite hva dere konsekvent forventer av henne. Og hører hun ikke på dere etter 1 advarsel, så får det konsekvenser. ALLTID, for da tar hun dere seriøst. La konsekvensene gå på det hun liker og verdsetter, f.eks:
- må legge seg tidligere enn vanlig
- null TV den dagen (evnt. dagen etter om hun vranger seg til ved legging)
- ikke godteri på lørdag (om det er fredag eller lørdag hun er vrang. For hun kan ikke tenke konsekvenser lengre frem i tid enn i morgen)
- at hun må utebli fra morsomme aktiviteter dere hadde tenkt å gjøre sammen den dagen (da må en av dere voksne bli hjemme med henne)

Bruk humor i hverdagen, og legg opp til lek og morro. Spill, sykle, hopp paradis, dra til lekeplassen, dra ut i skogen. Min samboer har hatt stor suksess med å kile jenta si om hun f.eks ikke ville gå fra sofaen og inn på rommet for å ta på pysjen o.l. Da har det ofte blitt litt kiling og kos utav det, og en lydig unge etterpå.