24 svar til dette emnet

[Pashla]

Kjære HI.
Jeg har lest de fleste innleggene her. Fra første stund har du fokus på "hva må en stemor gjøre for å bli likt". Du pakker inn spørsmålet på ulike måter, sier du vil være del av en ekte familie, og mener dere ellers vil måtte "leve avmålt sammen". Det virker som om du tror det har noe å gjøre med metoder, taktikker og måloppnåelse. Når skal lizm de snørrungene begynne å elske meg som en mamma, jæ som er sammen me pappan demz å altmuli.

Det fins bare ett svar vet du, og det går ikke på "hva gjorde din stemor for at du skulle like henne, si meg det så skal jeg prøve likedan". Det er totalt overfladisk. Så les følgende setning høyt 5 ganger, hilsen en stemor som en gang var et stebarn:

Det er ingen som blir glad i deg før du blir glad i dem. Amen.

[ønskende]

Signerer hun over her!!
Godt sagt!

[Anonym bruker]

Pashla skrev 27 april 2012 - 01:18:

Det er ingen som blir glad i deg før du blir glad i dem. Amen.

Så sant som det er sagt, MEN er ikke sikkert de blir glade i deg fordi om du er glad i dem, godt mulig de fortsetter å være likegyldig til deg, eller fortsetter å hate deg. Sannsynligvis blir de aldri glad i deg.
Sannsynligvis kommer du alltid til å være på utsiden av den dlen av familien. Skjeldent integrering funk.

[Pashla]

Nei, det er et worst case scenario. Hvis man er glad i et barn (ikke på liksom, men fordi man er interessert i nettopp dette individet) så får man VELDIG fort kontakt. Jeg har også prøvd nettopp det. Om de ble glad i meg som en mor? Nei, men det er da ikke målet. Vi fikk det bedre sammen, og jeg kunne gi dem en oppriktig godnattklem, som kom av kjærlighet og ikke av høflighet. Så tro meg, det funker.

[Anonym bruker]

Jeg har stebarn, og målet mitt er IKKE å ta over mors plass. De har bare EN mor. Jeg gir barna det de trenger, jeg viser at jeg bryr meg om dem og er glad i dem, og jeg håper de er glade i meg også og at de bryr seg om meg, noe jeg har sett de gjør.

HI: Det dummeste du gjør er å lage dette til en konkurranse.. Det er en konkurranse du taper uansett. Vær der for barna, vis at du er glad i dem, og la DEM komme til DEG på sine premisser.

Jeg og mamman til stebarna mine kommer ikke overens. Vi krangler ikke, men vi snakker heller ikke sammen, og jeg VET at hun har snakket mye dritt om meg til barna og sagt mange usanne ting. Men istedet for å rakke ned på moren til barna har jeg heller fortalt de at dette stemmer ikke, også er jeg meg selv slik at barna faktisk ser med sine egne øyner at det ikke er sant. Jeg har også egne barn, og jeg er VELDIG bevisst på å IKKE forskjellsbehandle barna. Alle får likt og alle blir inkludert likt. På denne måten har jeg fått barnas respekt.

Jeg råder deg HI å bare være der for dem.. IKKE lag det til en konkurranse.