Gå til innhold

Se også disse forumene:
Kvinneguiden Doktor Online
Foto

8-åring som er et mareritt å få ut døra om morgenen...


  • Logg inn for å svare
7 svar til dette emnet

#1 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 236 772 Innlegg:

Skrevet 23 mars 2012 - 08:58

Huff, kjenner at jeg er sur enda, hehe. Alt går nokså greit til vi er nede i yttergangen, dvs noen skjær i sjøen er det alltids. Men der går liksom alt galt. Sekken blir for tung, veien er for lang (900 m), klærne er teite, det kjeftes og sekken slenges i gulvet, ned på gulvet og furter og nekter å gå ut, og klokka går. I utgangspunktet har vi en halvtime på oss til å kle på yttertøy og gå, men plutselig er det 10 min til skolestart og ungen er fremdeles ikke klar.

Jeg blir møkklei og rimelig sint etter hvert, store ungen burde kunne kle på seg sånn rimelig problemfritt. Nå i dag inndras ds og alle muligheter til å se tv om morgenen, ellers aner jeg ikke helt hva jeg skal finne på.

Det er ønsker om å få egen nøkkel og være litt alene hjemme, men det er da helt uaktuelt så lenge ungen ikke klarer å komme seg ut døra selv. Har ikke helt skjønt at det gjør noe å komme for sent på skolen heller, ellers kunne jeg ha latt det skure og gå i håp om at ungen kunne lære av det.

Det er vel generelt litt trass i denne alderen, jeg hører at mange sliter med frekke svar, så vi er vel ikke alene. Men jeg håper at det roer seg før pubertetet setter inn i alle fall;) Gode tips og motivasjon mottas med takk:)

Annonsebilag
Annonsebilag

#2 Gjest_Filifjonka_*

Gjest_Filifjonka_*
  • Gjest

Skrevet 24 mars 2012 - 16:36

Ta en prat med læreren og forklar problemet. Si at du ønsker at barnet må lære at det ikke er greit å komme for sent på skolen. Hør om barnet har det ok på skolen, så det ikke er noe trøbbel der som gjør at det blir slik.

Så forklarer du barnet (ikke i situasjonen, men en gang dere har det ok) at du blir lei deg og sliten av å måtte krangle med ham hver morgen. Fortell at han må jo gå på skolen, det er jobben hans. Du og pappa må jo også på jobb, sånn er livet. Det hjelper ikke at han klager og krangler, han må på skolen uansett.

Si at i morgen kommer du til å gi ham en nøkkel og la ham gå selv og låse døra etter seg. Dette må han klare, og han må rekke skolen. Du skal være der som du pleier, men han må selv ta på seg yttertøy og komme seg ut av døra. Du vil ikke krangle med ham.

Så hjelper du ham om morgenen slik du pleier, men når dere kommer i gangen og skal ta på yttertøy minner du ham på det du sa kvelden før. Nå går du på jobb, og han må ta på seg yttertøy og komme seg på skolen.

Så går du. Kommer han for sent får han en overhøvling av læreren. Forhåpentligvis lærer han av dette.

#3 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 236 772 Innlegg:

Skrevet 24 mars 2012 - 17:19

Kanskje egen nøkkel hadde vært en løsning. Nå antar jeg at du er hjemme hver morgen til h*n har dratt, men en mulighet hadde jo faktisk vært å prøve å gi mer ansvar. Enten på morgenen eller etter skolen. Kanskje blir motivasjonen veldig stor når det blir ens eget ansvar å komme seg avgårde og låse døra selv. Jeg vet ikke hvordan dere har det ellers selvsagt, men det kan jo være at barnet reagerer fordi h*n får være for lite selvstendig.

#4 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 236 772 Innlegg:

Skrevet 26 mars 2012 - 08:48

Det er kanskje sant at litt mer ansvar kunne hjulpet. Men det er ganske skummelt å overlate det til en unge som ser ut til å takle det dårlig, hehe. Til vanlig kjører vi sammen, jeg leverer i barnehage og svipper nedom skolen med det samme, så er det sfo fra morgenen av. Så jeg har jo muligheten til å overlate hele morgenen til ungen om jeg vil.

Jeg blir litt redd for at hele morgenen da plutselig går bort i lek eller ett eller annet drømmeland. Nå skal jeg ut i permisjon til sommeren, så da utgår sfo. Jeg får mye kjeft om morgenen, for jeg gjør jo alt feil. I dag er jeg hjemme med sykt småsøsken, og da var det feil votter (har selv rotet bort favorittene) og en klump i sekken som var vond og dessuten altfor tung (en beskjedmappe, matboks og pennal).

Nå gikk det heldigvis bedre enn den dagen jeg skrev innlegget, likevel så ser det ut til at yttergangen vekker all aggresjon i den lille kroppen. Må jo egentlig le, Hvor udugelig kan en mamma være, egentlig, som pakker en sååå tung sekk når det er så lite oppi?hihi

Skal se om jeg greier å ta litt flere sjanser, og kanskje ta en prat med læreren;)

#5 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 236 772 Innlegg:

Skrevet 27 mars 2012 - 11:49

Jeg var i utgangspunktet enig med de over om mer ansvar (og kan hende jeg er det enda), men etter det siste innlegget ditt, HI, så må jeg desverre si at ungen høres kjempebortskjemt ut! Og det virker som om ungen er vant til å kontrollere med diverse påstander/unnskyldninger for å få vilja si ellers i livet. Ungen bare stanger veldig når det kommer til skolen, for der kan ikke du/dere gi etter, siden det er norsk lov at alle barn skal på skolen. Kan det stemme, om du er helt ærlig med deg selv?

Slutt å sy puter opp etter armene til barnet, både i denne settingen og i andre ellers i livet. Her i heimen er det ikke snakk om å klage på klumper i sekken, eller at klærne er feil. Så pysete og klagete kan man simpelthen ikke oppføre seg, og det skal ikke barnet komme noen vei med. Det skal heller straffe seg. Det gjelder å lære barna konsekvenstenkning, og gi konsekvenser. Det er viktig verktøy for å forstå årsak-virkning og håndtere livet når de blir store.

Sett opp en belønningsplan/ straffeplan, der ungen får 1 stjerne for hver morgen ungen oppfører seg, og rødt kryss hver morgen ungen krangler. For hver morgen ungen oppfører seg, så får barnet se på tv morgenen etter. Og for hver hele uke på rad med gode morgener, kan ungen få noe ekstra som kinotur, badeland ol. For hver dårlige morgen, utgår tv dagen etter + at ungen må være ute 1/2-1 time. Det siste vil fungere som en slags straff, samtidig som ungen får fysisk aktivitet og lærer å klare seg selv litte grann;)

Det slår meg veldig at det er påfallende at den dårlige oppførselen kommer i gangen, rett før fysisk aktivitet (gåtur til skolen på 900m). Fysisk aktivitet setter i gang følelser, og om ungen er veldig passiv, så kan det hende barnet sliter med å takle det. Mer fysisk aktivitet i hverdagen er løsningen.

MED mindre det er langs skoleveien og/eller på skolen barnet møter f.eks klassekamerater som ikke er snille med ditt barn (erter, mobber, banker eller fryser ut). De fleste barn som sliter med mobbing er flaue over det, og da er det viktig at de voksne spør riktige spørsmål for å få det ut av barnet, og viser at de voksne er klar over at barnet kanskje ikke har det så lett.

ELLER det kan hende barnet sliter med at det kjeder seg på skolen mer enn det vanlige eller har læringsproblemer. Er det noe mønster i forhold til hvilke dager og hva slags fag som venter på skolen? Om det er tilfelle, ville jeg kontaktet skolen/lærer'n for hjelp. Vet det ikke er noen hyggelig tanke om eget barn, men å neglisjere slike ting skader faktisk barnet mer enn det hjelper....

#6 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 236 772 Innlegg:

Skrevet 27 mars 2012 - 19:04

Hei og takk for ærlig svar:)

Du treffer meg nok litt, for jeg har problemer med å sette grenser på roting og somling. Det er nok fordi at jeg er litt av en svime og rotekopp selv og ser det som helt naturlig at ting tar litt tid. Likefullt ser jeg at det ikke fungerer i praksis - selv har jeg jo omsider lært å prioritere tiden sånn noenlunde, men jeg har tydeligvis problemer med å lære det bort. En sånn plan som du beskriver kan nok være nyttig for at vi skal kunne få en bedre struktur og lære at dårlig oppførsel ikke lønner seg.

Derimot er ikke ungen bortskjemt ved å bli kjørt (nå måtte jeg bare forsvare meg, hehe). Det er noe vi har gjort i de siste to månedene, fordi jeg er blitt litt for gravid til å sykle til jobben på vinterføre. Det er unaturlig å kjøre avgårde mens ungen går bak samme vei, så dermed blir det til at vi kjører. Men jeg ser (både her og i andre situasjoner) at det som egentlig er et unntak og en liten luksus, gjør at hverdagen blir hard å takle igjen.

Alenetid for ungen om morgenen er ikke noe alternativ akkurat nå, iom at jeg snart blir hjemme på heltid uansett. Men jeg skal se på forslaget om en sånn plan, den kan nok ha noe for seg. I tillegg vurderer jeg ukelønn basert på oppgaver i huset (vaske trappa, tømme oppvaskmaskina ol) og på den måten se at det lønner seg å ta ansvar, og at rot vanskeliggjør oppgavene.

#7 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 236 772 Innlegg:

Skrevet 28 mars 2012 - 07:54

Har samme problemet med vår 7,5åring.
Han blir vekket kl 7. Da får han beskjed om at nå er det 1t til du må gå til bussen. Da er det hans ansvar og være klar til det.
Når kl blir 7.30 sier jeg at nå er det 15min til du må pusse tenner og legge matboksen i sekken. Da har han stort sett fått på seg tøy, men ikke spist stort. Han er utrolig treig til å spise. Når kl er 7.45 må han pusse tenner og ta på yttertøy. 7.55 går han ut døra. Noen dager må jeg mase mer en andre. Men det er alltid hans ansvar at han rekker skole bussen.

Vi har avtalt med læreren at rekker han ikke bussen, kjører jeg han når jeg kjører minsten i barnehagen før jeg skal på jobb. Da kommer han ca 15min for sent på skolen og får da tilsnakk av læreren. Skal sies at dette har enda ikke skjedd, han er livredd for og få kjeft av læreren sin.

Denne ordningen fungerer veldig greit for oss. Mye bedre en at jeg maser og kjefter.

#8 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 236 772 Innlegg:

Skrevet 28 mars 2012 - 16:56

Hei og takk for ærlig svar:)

Du treffer meg nok litt, for jeg har problemer med å sette grenser på roting og somling. Det er nok fordi at jeg er litt av en svime og rotekopp selv og ser det som helt naturlig at ting tar litt tid. Likefullt ser jeg at det ikke fungerer i praksis - selv har jeg jo omsider lært å prioritere tiden sånn noenlunde, men jeg har tydeligvis problemer med å lære det bort. En sånn plan som du beskriver kan nok være nyttig for at vi skal kunne få en bedre struktur og lære at dårlig oppførsel ikke lønner seg.

Derimot er ikke ungen bortskjemt ved å bli kjørt (nå måtte jeg bare forsvare meg, hehe). Det er noe vi har gjort i de siste to månedene, fordi jeg er blitt litt for gravid til å sykle til jobben på vinterføre. Det er unaturlig å kjøre avgårde mens ungen går bak samme vei, så dermed blir det til at vi kjører. Men jeg ser (både her og i andre situasjoner) at det som egentlig er et unntak og en liten luksus, gjør at hverdagen blir hard å takle igjen.

Alenetid for ungen om morgenen er ikke noe alternativ akkurat nå, iom at jeg snart blir hjemme på heltid uansett. Men jeg skal se på forslaget om en sånn plan, den kan nok ha noe for seg. I tillegg vurderer jeg ukelønn basert på oppgaver i huset (vaske trappa, tømme oppvaskmaskina ol) og på den måten se at det lønner seg å ta ansvar, og at rot vanskeliggjør oppgavene.


Det høres ut som to bra planer du har :) Du kommer til å bli overrasket hvor for det går seg til, men du må nok regne med høylytt og hard motstand de første gangene straff skal gjennomføres. Det er jo noe nytt for barnet...

Faste rutiner og grenser er noe vi alle trenger (merker det mye på meg selv), og mest av alt barna. Det er ikke alltid populært, men det gir en trygghet og dermed harmoni hos barna, som gjør at de trives mye bedre. Den faste morgenrutinen nevnt av innlegg 7, der ungen må være ferdig med x og y innen en viss tid, virker veldig fin. Da tar ungen ansvar samtidig med at du er der. Lignende opplegg kan også lett innlemmes i belønnings (straff) planen.

Så kan barna heller få mer frihet etterhvert som de vokser til, kan ta ansvar og skal lære seg å bli unge voksne:)