5 svar til dette emnet

[Honningmelon]

Jenta mi er 10,5 mnd og er ikke interessert i å spise selv. Skje er håpløst, men hun er ikke spesielt interessert i å spise med hendene heller. Hun kliner og griser med maten, men putter den ikke i munnen. Mine to eldste spiste fingermat selv fra 8 mnd.

Tror denne trege spisingen selv kan skyldes at hun har hatt smerter i forbindelse med måltider (mulig refluks), og vi har derfor hatt mye problemer med å få i henne mat.

[Babyønske - har 2 små gull]

Min eldste var håpløs med fast føde. Han rynket på nesen til første skje med grøt når han var 4 mnd og rynket på nesen til det meste han ble tilbydt de neste 8 mnd.
Ikke bare var han kresen, men han var også veldig var på klumper og kornete konsistens. Skulle veldig lite til før han brakk seg eller spydde opp igjen maten.
Han var også lite interessert i mat, gjorde aldri forsøk på å putte mat i munnen selv, viste aldri tegn til at noe var godt. Første gang han viste tegn til å ville ha mer av noe var når han var 10 mnd og fikk smake lefse. Det neste var pølse som han fikk når han var 11 mnd. Lefse og pølse er favorittene hans den dag i dag(han er 3 år nå).

Han ble omtrent fullammet til han var 1 år, han var "puppegal" og takket aldri nei til å bli ammet. Flaske og smokk tok han heller ikke, bare brakk seg.

Jeg tenkte ikke i retning av refluks den gang. Men har tenkt mer og mer på det i senere tid, også nevnt det litt for lege, og det er ikke utenkelig at han hadde en mild variant. Der var flere tegn, men ikke alltid så typiske. Bl a gulping, urolig og dårlig søvn, nektet å ligge på rygg.

Ting bedret seg omtrent på dagen når han ble ett år. Da var det plutselig ikke problemer med å spise hverken brødskive eller middag(hjemmelaget moset med gaffel gikk ned uten problem). Han begynte også å ta smokk/flaske og søvnen bedret seg en god del.

Nå er han som nevnt 3. Matlysten er fortsatt veldig varierende, han er kresen og fortsatt var på konsistenser. Ikke noe som tyder på at han feiler noe. Noen er vanskelige i matveien og han er en av de. Har sluttet å stresse med maten, i den grad jeg noensinne har gjort det(jeg har vel i grunn ikke det)
Han er frisk og rask, litt liten for alderen, men ikke på noen måte bekymringsverdig.

Søsteren hans(snart 11 mnd) er motsatt, hun er veldig glad i mat, spiser det hun blir tilbydt. Men hos henne er problemet at vi må begrense, hun har tidligere hatt tegn på glutenintoleranse(som hun heldigvis ser ut til å være kommet over) og nå kan det se ut som hun ikke tåler melk.
Hun har hele veien hatt dårlig vektoppgang, hovedsaklig fordi jeg hadde lite melk selv og holdt lenge igjen på mme for å forsøke å øke mm-produksjonen, noe som ikke gikk.
Jeg syns vel egentlig det er verre enn med han som ikke ville spise. Har så lyst til å gi henne alt, for hun viser sånn glede over å få, men så må jeg holde igjen, ikke noe kjekt :-(

[Honningmelon]

Takk for svar! Når begynte han å ville spise selv da? Som sagt så er skje håpløst, men om jeg legger brødbiter eller annen fingermat forann henne, så bare klemmer hun det i filler og kaster det på gulvet.

[Stina06]

Mini er 15 mnd og spiser ikke noe særlig selv. Putter noen ganger brødbiter i munnen, og han drikker selv fra flaske, men ikke noe annet.

Men nå har ikke jeg stresset med at han skal lære det heller da. ;-) Spise med skje selv har jeg ikke latt han prøve engang.

Synes det er greit å mate han egentlig, blir ikke søl og tar ikke så lang tid..hihi. Han lærer det jo uansett etterhvert...
Er vel ikke så stress å spise selv når han bare er 10 mnd vel? Prøv igjen om noen uker så kanskje han plutselig er mer interessert...

[<3Barn&Engler<3]

sønnen vår startet først å spise brødskiver selv når han var 11,5 mnd, middag og grøt har han enda ikke interesse av å spise selv, er bikket 13 mnd

[Babyønske - har 2 små gull]

Honningmelon skrev 20 mars 2012 - 15:40:

Takk for svar! Når begynte han å ville spise selv da? Som sagt så er skje håpløst, men om jeg legger brødbiter eller annen fingermat forann henne, så bare klemmer hun det i filler og kaster det på gulvet.

Dagen etter ettårsdagen faktisk. Det var som å skru på en bryter, det var plutselig ikke noe problem med noe slags mat. Helt merkelig.

Men ikke dermed sagt at det var varig. Det ble mye bedre, mendet gikk mye i perioder. Han er i den dag i dag kresen og småspist, men lider ingen nød. Ligger nok litt under snittet for 3 åringer, men ikke så mye at det merkes. Han er en frisk og rask, aktiv og utforskende 3 åring.
Jeg har i grunn aldri bekymret meg, og kommer nok ikke til å gjøre det heller.