Som det nevnes flere steder over her - barna er så forskjellige. Vi har nok hatt en veldig enkel unge, han har sovet alene hver natt siden han var 5 mnd, og stort sett hver natt før det. Jeg har alltid vært veldig nøye på at jeg ikke vil ha barna sovende i senga vår om natten som en vane, og at vi skal lære de at det er kos å ligge i egen seng. Men så har vi som sagt vært veldig heldige og fått en gutt som lærte seg å ligge i egen seng i løpet av en ukes tid etter en periode med samsoving da han var bitteliten.
Vi har fokus på at legging skal være positivt, og vi steller og pusser med sang og kos om kvelden før vi går inn i sengen og leker litt der, før han får på seg soveposen, og så koser vi litt (fortsatt nedi sengen) så han roer seg før han skal sove. V ihar funnet ut at vi "må" nesten leke litt, for han har alltid et lite restlager av energi som ellers går med på å ratte rundt i senga og herje, slenge smokken på gulvet og stort sett ommøblere hele senga. Nå legger han seg bare snilt ned og sovner. Hvis han sutrer til en gang går jeg bare innpå, gir han smokken og stryker han over håret mens jeg sier "Nå må du sove lille venn, natti natt", og så går jeg (når han er rolig selvsagt). Ingen videre kosing eller seremonier. Har aldri hendt at jeg må innom mer enn en gang på en normal kveld.
Håper dere finner noe som fungerer for dere så alle kan få en god natts søvn! Lykke til
1
