15 svar til dette emnet

[Anonym bruker]

Ser mange svar jeg stusser på i tråden om det er greit om mannen går i utdrikningslag med stripper. En del svarer at de ikke har noe problem med det, og det er jo greit nok.

Det jeg reagerer på er de som svarer ting som: "Det spiller ikke noen rolle hva jeg synes, mannen min er voksen og kan bestemme sånt selv."

Er det virkelig sånn at så lenge man er voksne skal man ikke trenge å ta hensyn til hverandre? Er det liksom ingen forskjell mellom å bli tatt hensyn til og å bestemme over?

Hvis jeg fikk vite at mannen min helst ville at jeg skulle la være å gjøre et eller annet, så ville jeg jo ta hensyn til det. Ikke fordi han bestemmer hva jeg gjør, men fordi jeg er glad i ham, og fordi det betyr mye for meg at vi har det fint sammen. På samme måte forventer jeg at han tar hensyn til hva jeg synes om ting han gjør. Det handler ikke om å bestemme over hverandre, men om å bry seg om hverandre og å ta hensyn.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 14 mars 2012 - 10:35:

Ser mange svar jeg stusser på i tråden om det er greit om mannen går i utdrikningslag med stripper. En del svarer at de ikke har noe problem med det, og det er jo greit nok.

Det jeg reagerer på er de som svarer ting som: "Det spiller ikke noen rolle hva jeg synes, mannen min er voksen og kan bestemme sånt selv."

Er det virkelig sånn at så lenge man er voksne skal man ikke trenge å ta hensyn til hverandre? Er det liksom ingen forskjell mellom å bli tatt hensyn til og å bestemme over?

Hvis jeg fikk vite at mannen min helst ville at jeg skulle la være å gjøre et eller annet, så ville jeg jo ta hensyn til det. Ikke fordi han bestemmer hva jeg gjør, men fordi jeg er glad i ham, og fordi det betyr mye for meg at vi har det fint sammen. På samme måte forventer jeg at han tar hensyn til hva jeg synes om ting han gjør. Det handler ikke om å bestemme over hverandre, men om å bry seg om hverandre og å ta hensyn.

Tror mange forhold ryker fordi den ene parten er egoistisk og den andre har norgesmestertittel i kamelsvelging. Og så bygger misnøyen seg opp hos den parten som må godta alt fra den andre, før alt eksploderer og forholdet tar slutt. Jeg kan IKKE begripe og forstå at menn på død og liv må flørte, se porno, ta på annen naken dame som vrikker seg foran dem osv, og setter de behovene høyere enn familien sin.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 14 mars 2012 - 10:35:

Hvis jeg fikk vite at mannen min helst ville at jeg skulle la være å gjøre et eller annet, så ville jeg jo ta hensyn til det.

Ser at dette kan misforstås

Her mener jeg altså ikke at jeg nødvendigvis vil gjøre som han vil. At jeg tar hensyn trenger til det, trenger ikke å bety at det blir utslagsgivende.

Poenget er at det vil spille en rolle for meg hva ham mener.

HI

[LillaGorilla♥♥]

Men det flere av oss da sier, er jo at man bør avklare slike grenser FøR man går inn i et forhold.

Jeg trenger ikke nekte mannen min noe- det kan jeg heller ikke, for han bestemmer over seg selv. Men vi har felles grenser, og begge overholder disse- nettopp av hensyn til hverandre.
Dette er noe vi fant utav FøR vi flyttet sammen og fikk barn sammen.

[Anonym bruker]

Lilleva ❤ lillejenta si ❤ skrev 14 mars 2012 - 10:39:

Men det flere av oss da sier, er jo at man bør avklare slike grenser FøR man går inn i et forhold.

Jeg trenger ikke nekte mannen min noe- det kan jeg heller ikke, for han bestemmer over seg selv. Men vi har felles grenser, og begge overholder disse- nettopp av hensyn til hverandre.
Dette er noe vi fant utav FøR vi flyttet sammen og fikk barn sammen.

Tja. Man bør selvfølgelig vite hvor man "har hverandre".

Men det er vel ikke mulig å vite akkurat hvor den andre synes grensen går i alle mulige situasjoner som dukker opp ettersom årene går. Folk beholder heller ikke de samme holdningene hele livet. Man kan ikke bli enige om alt på forhånd; det er selvfølgelig ting man må finne ut av etter hvert også.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 14 mars 2012 - 10:42:

Lilleva ❤ lillejenta si ❤ skrev 14 mars 2012 - 10:39:

Men det flere av oss da sier, er jo at man bør avklare slike grenser FøR man går inn i et forhold.

Jeg trenger ikke nekte mannen min noe- det kan jeg heller ikke, for han bestemmer over seg selv. Men vi har felles grenser, og begge overholder disse- nettopp av hensyn til hverandre.
Dette er noe vi fant utav FøR vi flyttet sammen og fikk barn sammen.

Tja. Man bør selvfølgelig vite hvor man "har hverandre".

Men det er vel ikke mulig å vite akkurat hvor den andre synes grensen går i alle mulige situasjoner som dukker opp ettersom årene går. Folk beholder heller ikke de samme holdningene hele livet. Man kan ikke bli enige om alt på forhånd; det er selvfølgelig ting man må finne ut av etter hvert også.

Pluss at mange spiller noe annet enn seg selv for å virke mer attraktiv for eventuell partner. Mange damer virker mer liberale enn de er, og mange menn virker mer "dydige" enn de er, for å få partneren på kroken. Samtidig så har det vært opp og ned med innlegg om at man ikke må "skremme" mannen man dater med alt for mye alvorsprat, prat om forhold, holdninger til utroskap osv, for da kan han stikke av.

[LillaGorilla♥♥]

Anonym bruker skrev 14 mars 2012 - 10:42:

Lilleva ❤ lillejenta si ❤ skrev 14 mars 2012 - 10:39:

Men det flere av oss da sier, er jo at man bør avklare slike grenser FøR man går inn i et forhold.

Jeg trenger ikke nekte mannen min noe- det kan jeg heller ikke, for han bestemmer over seg selv. Men vi har felles grenser, og begge overholder disse- nettopp av hensyn til hverandre.
Dette er noe vi fant utav FøR vi flyttet sammen og fikk barn sammen.

Tja. Man bør selvfølgelig vite hvor man "har hverandre".

Men det er vel ikke mulig å vite akkurat hvor den andre synes grensen går i alle mulige situasjoner som dukker opp ettersom årene går. Folk beholder heller ikke de samme holdningene hele livet. Man kan ikke bli enige om alt på forhånd; det er selvfølgelig ting man må finne ut av etter hvert også.

Vet du, vi snakket om veldig mye av dette før vi ble sammen. Alt som hadde med sex, samliv, hva vi ønsket av livet osv å gjøre.
Og selv om man ikke kan vite alle detaljer omkring hva partneren mener om alle mulige situasjoner man kanskje dersomattehvisomatte skulle kunne komme opp i, så vil de grunnleggende verdiene og holdningene kunne fortelle deg mye om hvordan de vil reagere i en gitt situasjon.

Og da må man ikke bare nødvendigvis legge så mye vekt på hva de sier, men også hva de GJøR. Samt familie, venner og omgangskrets, interesser og hobbyer. Alt dette forteller mye om et menneske.

Jeg er vel kanskje heldig, for mange av disse problemstillingene som folk skriver om her inne, er rett og slett ikke et problem hos oss. Alt ift husarbeid, barnepass, sex, kos, hva man ønsker i hverdagen, grenser osv, alt dette har jeg fått "opp i henda", uten å måtte sette ned foten, si noe eller krangle på noe. Det har også min partner fått i meg.

Det høres sikkert kleint  og skrytete ut, men det er sånn det er. Vi kjenner hverandres grenser og er enige om det, og alle slike ting går av seg selv uten at vi trenger mase eller krangle om det.
Vi er selvsagt uenige om ting iblant, men da dreier det seg om bagateller. Fordi vi er så like i meninger og holdninger til de viktigste tingene i livet.
Og det er fantastisk deilig!

[lille-my-april]

Veldig enig med hi her

[★]

Klart at man tar hensyn til hverandres meninger, men da helst på områder der meningen er relevant.

Det påvirker ikke meg og mitt liv på noen måte om mannen deltar på et utdrikkingslag med stripping, så hvorfor skulle jeg i det hele tatt mene noe om det? Når det gjelder ting som faktisk angår meg, som om vi hadde barn og en av oss hadde måtte vært hjemme, hadde han måttet spørre om jeg synes det var greit at han dro på utdrikkingslag. Om jeg hadde hatt andre planer den dagen hadde vi måttet finne fram til et kompromiss om hvem som skulle få gå ut den kvelden. Men stripperen hadde ikke vært en del av den diskusjonen.

Flere her inne ser ut til å dele ut tillatelser til mannen og la være å tillate over en lav sko, og det på rene bagateller.

Når det gjelder verdispørsmål (noen har strukket dette temaet til å gjelde grunnleggende verdier) forutsetter jeg at man velger en partner med de samme grunnverdiene som en selv. Dermed er det ikke et tema engang, de tingene jeg ville hatt problemer med at han gjorde, vil han selv ha tilsvarende motforestillinger mot.

[LillaGorilla♥♥]

★ skrev 14 mars 2012 - 11:47:

Klart at man tar hensyn til hverandres meninger, men da helst på områder der meningen er relevant.

Det påvirker ikke meg og mitt liv på noen måte om mannen deltar på et utdrikkingslag med stripping, så hvorfor skulle jeg i det hele tatt mene noe om det? Når det gjelder ting som faktisk angår meg, som om vi hadde barn og en av oss hadde måtte vært hjemme, hadde han måttet spørre om jeg synes det var greit at han dro på utdrikkingslag. Om jeg hadde hatt andre planer den dagen hadde vi måttet finne fram til et kompromiss om hvem som skulle få gå ut den kvelden. Men stripperen hadde ikke vært en del av den diskusjonen.

Flere her inne ser ut til å dele ut tillatelser til mannen og la være å tillate over en lav sko, og det på rene bagateller.

Når det gjelder verdispørsmål (noen har strukket dette temaet til å gjelde grunnleggende verdier) forutsetter jeg at man velger en partner med de samme grunnverdiene som en selv. Dermed er det ikke et tema engang, de tingene jeg ville hatt problemer med at han gjorde, vil han selv ha tilsvarende motforestillinger mot.

Og det der der det kommer inn at vi er forskjellige. Det du har motforestillinger mot, er ikke nødvendigvis det samme som venninna di har motforestillinger mot.
Og her har vi feks begge motforestillinger mot å gå og se andre mennesker danse nakne. Det må man da få lov til å ha?

[★]

Lilleva ❤ lillejenta si ❤ skrev 14 mars 2012 - 11:54:

Og det der der det kommer inn at vi er forskjellige. Det du har motforestillinger mot, er ikke nødvendigvis det samme som venninna di har motforestillinger mot.
Og her har vi feks begge motforestillinger mot å gå og se andre mennesker danse nakne. Det må man da få lov til å ha?

Skjønner ikke spørsmålet ditt, egentlig. Hvor har jeg sagt at jeg synes det er greit med stripping? Jeg synes det er fryktelig pinlig å se stripping, og ville ikke finne på å gå på strippeshow. Mannen har samme lave terskel for å bli pinlig berørt, og ville nok ikke trives i settingen. Men hvorfor skal JEG bestemme hvordan HAN skal forholde seg til temaet? Han er en voksen mann og er i stand til å ta avgjørelsen uten å spørre meg eller mammaen sin.

[Anonym bruker]

Lilleva ❤ lillejenta si ❤ skrev 14 mars 2012 - 11:54:

★ skrev 14 mars 2012 - 11:47:

Klart at man tar hensyn til hverandres meninger, men da helst på områder der meningen er relevant.

Det påvirker ikke meg og mitt liv på noen måte om mannen deltar på et utdrikkingslag med stripping, så hvorfor skulle jeg i det hele tatt mene noe om det? Når det gjelder ting som faktisk angår meg, som om vi hadde barn og en av oss hadde måtte vært hjemme, hadde han måttet spørre om jeg synes det var greit at han dro på utdrikkingslag. Om jeg hadde hatt andre planer den dagen hadde vi måttet finne fram til et kompromiss om hvem som skulle få gå ut den kvelden. Men stripperen hadde ikke vært en del av den diskusjonen.

Flere her inne ser ut til å dele ut tillatelser til mannen og la være å tillate over en lav sko, og det på rene bagateller.

Når det gjelder verdispørsmål (noen har strukket dette temaet til å gjelde grunnleggende verdier) forutsetter jeg at man velger en partner med de samme grunnverdiene som en selv. Dermed er det ikke et tema engang, de tingene jeg ville hatt problemer med at han gjorde, vil han selv ha tilsvarende motforestillinger mot.

Og det der der det kommer inn at vi er forskjellige. Det du har motforestillinger mot, er ikke nødvendigvis det samme som venninna di har motforestillinger mot.
Og her har vi feks begge motforestillinger mot å gå og se andre mennesker danse nakne. Det må man da få lov til å ha?

Ja, folk glemmer ofte at alle er forskjellige. En bruker her inne skrev om at hun godtar at mannen og hun har åpent forhold, og ikke dumper ham selv om han har regelmessig sex med andre. Det hadde ikke gått her i huset. Og slik er det med alt.

Forresten, man kan ikke forutse ALT og snakke om ALT i forkant av et forhold. For eksempel, min samboer fortalte meg at han ønsker sex 4-5 ganger i uka før vi ble sammen, og holdt seg til det den første tiden, og i ettertid viste det seg at han ikke trenger sex mer enn 1 gang i måneden. Altså, jeg hadde ikke latt være å bli sammen med ham på grunn av lite sex, men det hadde vært greit å vite på forhånd at lite sex grunner seg i hans lave libido, for å slippe skuffelsen og tro at det er meg det er noe galt med. Så ja, mange pynter på sannheten og fremstiller seg annerledes i begynnelsen.

[LillaGorilla♥♥]

★ skrev 14 mars 2012 - 11:59:

Lilleva ❤ lillejenta si ❤ skrev 14 mars 2012 - 11:54:

Og det der der det kommer inn at vi er forskjellige. Det du har motforestillinger mot, er ikke nødvendigvis det samme som venninna di har motforestillinger mot.
Og her har vi feks begge motforestillinger mot å gå og se andre mennesker danse nakne. Det må man da få lov til å ha?

Skjønner ikke spørsmålet ditt, egentlig. Hvor har jeg sagt at jeg synes det er greit med stripping? Jeg synes det er fryktelig pinlig å se stripping, og ville ikke finne på å gå på strippeshow. Mannen har samme lave terskel for å bli pinlig berørt, og ville nok ikke trives i settingen. Men hvorfor skal JEG bestemme hvordan HAN skal forholde seg til temaet? Han er en voksen mann og er i stand til å ta avgjørelsen uten å spørre meg eller mammaen sin.

Nei, men det er det jeg mener med felles holdninger og verdier da.
Jeg synes ikke det er greit at mannen min går på strippeshow. Mannen synes ikke det er greit at jeg går på strippeshow. Det er en felles holdning vi har, som vi begge forholder oss til og synes er helt greit.
Min mann har droppet slike utdrikningslag, ikke fordi jeg har sagt noenting, men fordi han selv ikke vil gå.

Men her inne høres det jo ut som om man er et forferdelig menneske om man ikke synes slikt er greit.
Jeg stiller liksom spørsmålstegn ved hvorfor det skal være galt å ikke synes at det er ok.

Jeg bestemmer ikke dette for mannen min, det gjør han selv.

[LillaGorilla♥♥]

Anonym bruker skrev 14 mars 2012 - 12:00:

Lilleva ❤ lillejenta si ❤ skrev 14 mars 2012 - 11:54:

★ skrev 14 mars 2012 - 11:47:

Klart at man tar hensyn til hverandres meninger, men da helst på områder der meningen er relevant.

Det påvirker ikke meg og mitt liv på noen måte om mannen deltar på et utdrikkingslag med stripping, så hvorfor skulle jeg i det hele tatt mene noe om det? Når det gjelder ting som faktisk angår meg, som om vi hadde barn og en av oss hadde måtte vært hjemme, hadde han måttet spørre om jeg synes det var greit at han dro på utdrikkingslag. Om jeg hadde hatt andre planer den dagen hadde vi måttet finne fram til et kompromiss om hvem som skulle få gå ut den kvelden. Men stripperen hadde ikke vært en del av den diskusjonen.

Flere her inne ser ut til å dele ut tillatelser til mannen og la være å tillate over en lav sko, og det på rene bagateller.

Når det gjelder verdispørsmål (noen har strukket dette temaet til å gjelde grunnleggende verdier) forutsetter jeg at man velger en partner med de samme grunnverdiene som en selv. Dermed er det ikke et tema engang, de tingene jeg ville hatt problemer med at han gjorde, vil han selv ha tilsvarende motforestillinger mot.

Og det der der det kommer inn at vi er forskjellige. Det du har motforestillinger mot, er ikke nødvendigvis det samme som venninna di har motforestillinger mot.
Og her har vi feks begge motforestillinger mot å gå og se andre mennesker danse nakne. Det må man da få lov til å ha?

Ja, folk glemmer ofte at alle er forskjellige. En bruker her inne skrev om at hun godtar at mannen og hun har åpent forhold, og ikke dumper ham selv om han har regelmessig sex med andre. Det hadde ikke gått her i huset. Og slik er det med alt.

Forresten, man kan ikke forutse ALT og snakke om ALT i forkant av et forhold. For eksempel, min samboer fortalte meg at han ønsker sex 4-5 ganger i uka før vi ble sammen, og holdt seg til det den første tiden, og i ettertid viste det seg at han ikke trenger sex mer enn 1 gang i måneden. Altså, jeg hadde ikke latt være å bli sammen med ham på grunn av lite sex, men det hadde vært greit å vite på forhånd at lite sex grunner seg i hans lave libido, for å slippe skuffelsen og tro at det er meg det er noe galt med. Så ja, mange pynter på sannheten og fremstiller seg annerledes i begynnelsen.

Joda- jeg ser den. Det er vel der jeg har vært heldig da, mannen min er den han har gitt seg ut for å være, han har ikke plutselig forandret mening om slike ting.

[★]

Lilleva ❤ lillejenta si ❤ skrev 14 mars 2012 - 12:03:

Nei, men det er det jeg mener med felles holdninger og verdier da.
Jeg synes ikke det er greit at mannen min går på strippeshow. Mannen synes ikke det er greit at jeg går på strippeshow. Det er en felles holdning vi har, som vi begge forholder oss til og synes er helt greit.
Min mann har droppet slike utdrikningslag, ikke fordi jeg har sagt noenting, men fordi han selv ikke vil gå.

Men her inne høres det jo ut som om man er et forferdelig menneske om man ikke synes slikt er greit.
Jeg stiller liksom spørsmålstegn ved hvorfor det skal være galt å ikke synes at det er ok.

Jeg bestemmer ikke dette for mannen min, det gjør han selv.

Vi har fremdeles ulik tilnærming til temaet. Hos dere synes ikke DU det er greit at HAN går på strippeshow og HAN synes ikke det er greit at DU går på strippeshow.

Hos oss synes ikke JEG det er greit at JEG går på strippeshow og HAN synes ikke det er greit at HAN går på strippeshow.

Om han ikke hadde hatt problemer med stripping hadde jeg ikke brydd meg om at han hadde gått, da det ikke påvirker meg på noen måte. Men jeg hadde fremdeles latt være å gå selv, da jeg gjerne vil slippe å se mennesker nedverdige seg selv (som jeg synes de gjør når de stripper).

Men om dette var et viktig spørsmål for meg hadde jeg nok ikke valgt en mann som var veldig uenig med meg på dette punktet.

Dette innlegget har blitt redigert av ★: 14 mars 2012 - 12:10

[Anonym bruker]

Lilleva ❤ lillejenta si ❤ skrev 14 mars 2012 - 10:53:

Anonym bruker skrev 14 mars 2012 - 10:42:

Lilleva ❤ lillejenta si ❤ skrev 14 mars 2012 - 10:39:

Men det flere av oss da sier, er jo at man bør avklare slike grenser FøR man går inn i et forhold.

Jeg trenger ikke nekte mannen min noe- det kan jeg heller ikke, for han bestemmer over seg selv. Men vi har felles grenser, og begge overholder disse- nettopp av hensyn til hverandre.
Dette er noe vi fant utav FøR vi flyttet sammen og fikk barn sammen.

Tja. Man bør selvfølgelig vite hvor man "har hverandre".

Men det er vel ikke mulig å vite akkurat hvor den andre synes grensen går i alle mulige situasjoner som dukker opp ettersom årene går. Folk beholder heller ikke de samme holdningene hele livet. Man kan ikke bli enige om alt på forhånd; det er selvfølgelig ting man må finne ut av etter hvert også.

Vet du, vi snakket om veldig mye av dette før vi ble sammen. Alt som hadde med sex, samliv, hva vi ønsket av livet osv å gjøre.
Og selv om man ikke kan vite alle detaljer omkring hva partneren mener om alle mulige situasjoner man kanskje dersomattehvisomatte skulle kunne komme opp i, så vil de grunnleggende verdiene og holdningene kunne fortelle deg mye om hvordan de vil reagere i en gitt situasjon.

Og da må man ikke bare nødvendigvis legge så mye vekt på hva de sier, men også hva de GJøR. Samt familie, venner og omgangskrets, interesser og hobbyer. Alt dette forteller mye om et menneske.

Jeg er vel kanskje heldig, for mange av disse problemstillingene som folk skriver om her inne, er rett og slett ikke et problem hos oss. Alt ift husarbeid, barnepass, sex, kos, hva man ønsker i hverdagen, grenser osv, alt dette har jeg fått "opp i henda", uten å måtte sette ned foten, si noe eller krangle på noe. Det har også min partner fått i meg.

Det høres sikkert kleint  og skrytete ut, men det er sånn det er. Vi kjenner hverandres grenser og er enige om det, og alle slike ting går av seg selv uten at vi trenger mase eller krangle om det.
Vi er selvsagt uenige om ting iblant, men da dreier det seg om bagateller. Fordi vi er så like i meninger og holdninger til de viktigste tingene i livet.
Og det er fantastisk deilig!

Akkuratt sånn du beskriver at dere har det, har jeg og mannen også. Og jeg er så glad for det. Bare det at vi var sammen når vi pratet om alt, fremtidsplaner, barneoppdragelse, hvor mange barn osv. Så flyttet vi sammen og fikk barn

Jeg ser også når jeg leser her inne, og ser på andre forhold i nærmiljøet, at jeg er veldig heldig og at vi har det utrolig bra sammen. Han har en enorm respekt for meg som hans kone og mor til hans barn, og det får han selvfølgelig tilbake.

Men det er ikke normalt igrunnen og kunne prate om slike ting i forveien. Min erfaring er at de fleste menn er ikke åpne for det, og de fleste kvinner "tørr" ikke bringe det opp. Så vet ikke om jeg er så streng som du og sier at dette burde de ha funnet ut for lenge siden, før de ble sammen. Tror bare vi er veldig heldige som har funnet en mann som vi har kunnet prate om ALT med en gang i forholdet