Gå til innhold

Se også disse forumene:
Kvinneguiden Doktor Online
Foto

Hjelp! Legging av gutt på snart 2 år...


  • Logg inn for å svare
10 svar til dette emnet

#1 Silius82

Silius82

    Nytt medlem

  • Medlem
  • Pip
  • 3 Innlegg:

Skrevet 11 mars 2012 - 21:14

Gutten vår har egentlig alltid vært grei å legge. Etter jul har det vært mye sykdom, bl a lungebetennelse og virusinfeksjon, noe som har gjort at vi ikke har kommet ordentlig i rute igjen med legging.

Etter han ble frisk igjen, prøvde vi "ferber-metoden" da dette har fungert før, men dette fungerer ikke i det hele tatt nå. Han er helt desperat og begynner nesten å hyperventilere, skrek nesten i 2 timer på det meste...
Legger vi han i vår seng, sovner han selvfølgelig med èn gang, men skal jo ikke være sånn....

Nå har vi fjernet ene veggen på sprinkelsenga, da vi trodde problemet var at han ikke ville være i sprinkelsenga, men den gang ei...... Helt desperat, og krabber selvfølgelig ut av senga. Vi har en gjesteseng på rommet hans, og han peker på den / krabber opp i den og sovner der hvis vi ligger sammen med ham..........

Noen som har erfaring??? Jeg trenger sårt tips, dette er ekstremt slitsomt, det tar hele kvelden med legging om dagen...

Annonsebilag
Annonsebilag

#2 Studine mevik

Studine mevik

    Aktiv bruker

  • Medlem
  • PipPip
  • 910 Innlegg:

Skrevet 11 mars 2012 - 21:49

Kanskje han er klar for seng for store gutter. Vi bytta rundt den tida da poden fylte 2år. Ellers har vi vært stae som esler i de periodene han har vært vanskelig å legge og da tar det som regel ikke mer enn 3dager før vi er tilbake i rute, med unntak av den perioden da han egentlig ikke hadde noe stort behov for søvn på dagen lenger, men det var fortsatt litt for mange timer å være våken helt fra morgen til kveld

#3 Underveis -->

Underveis -->

    Ivrig bruker

  • Medlem
  • PipPipPip
  • 1 636 Innlegg:

Skrevet 12 mars 2012 - 18:58

Jeg ville gjort en kombinasjon: la gjestesengen stå helt inntil sprinkelsenga, med eller uten ene siden og trøst han mens han ligger i egen seng. For meg er det største poenget at han sovner i egen seng. Hvordan man får til dette er egentlig likegyldig (nesten ;-). Viktig at dere ikke gir etter og tar ham over gjestesengen. Da blir det ti ganger verre neste gang dere prøver.
Common sense isn't always common!

#4 Underveis -->

Underveis -->

    Ivrig bruker

  • Medlem
  • PipPipPip
  • 1 636 Innlegg:

Skrevet 12 mars 2012 - 19:44

Jeg ville gjort en kombinasjon: la gjestesengen stå helt inntil sprinkelsenga, med eller uten ene siden og trøst han mens han ligger i egen seng. For meg er det største poenget at han sovner i egen seng. Hvordan man får til dette er egentlig likegyldig (nesten ;-). Viktig at dere ikke gir etter og tar ham over gjestesengen. Da blir det ti ganger verre neste gang dere prøver.
Common sense isn't always common!

#5 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 087 590 Innlegg:

Skrevet 13 mars 2012 - 19:38

Huff, Ferber....

Jeg har hatt som mål at barnet mitt ikke skal gråte alene, så det gjør han heller aldri. Det betyr ikke at han aldri gråter, eller vi ikke er bestemte med ham, men alene er han ihvertfall ikke. Da vi hadde sprinkelseng, lå jeg/vi på madrass på gulvet ved siden av, inntil han sovnet. Nå som han har stor-gutt-seng, ligger jeg ved siden av ham til han sovner (pappaen ligger fortsatt på madrass på gulvet når han legger). Han bruker kanskje opp mot en halvtime på å sovne, men jeg synes det er greit å bruke en halvtime annenhver kveld på rolig og kosete innsovning, enn å la ham skrike, eller bruke masse tid på å stå opp igjen og igjen og igjen. Vi kommer nok til å prøve etterhvert å la ham ligge alene, men inntil videre ordner vi det sånn.

#6 Bustehue

Bustehue

    Aktiv bruker

  • Medlem
  • PipPip
  • 484 Innlegg:

Skrevet 13 mars 2012 - 19:54

Når de er to år gamle så vet de jo at mamma og pappa fortsatt finnes? Og de har ofte ord for å fortelle om de er tørste, sultne eller har vondt. Ser ikke problemet med å la de ligge å gråte i sengen alene, hvis det er tydelig bare "trass" og et forsøk på å få komme opp. Det er noe helt annet med en toåring enn med et spedbarn.

Kan jo bare snakke ut fra erfaring med mitt eget barn selvfølgelig. Han tar gjerne hele hånda og litt til han, om han får en lillefinger...

Har du godt etablerte kveldsrutiner så han vet når det er leggetid? Har han god nok språkforståelse til at du kan forklare han at det er natta og han må legge seg?

#7 Tigerpote

Tigerpote

    Erfaren bruker

  • Medlem
  • PipPipPipPip
  • 2 659 Innlegg:

Skrevet 13 mars 2012 - 20:32

Jeg hadde fortsatt med Ferber light, som jeg liker å kalle det. Vi gjorde det kun en gang da jenta var rundt året, og vi brukte 6 timer på å legge henne. Helsesøster nærmest befalte meg til å bruke Ferber, og det var jo gjort på noen kvelder. Jeg var ikke like streng som man egentlig skal være, men lot henne skrike i opptil 5 minutter. Jeg kunne innimellom rope fra stua slik at hun visste at vi var der. Fælt når det står på, men så store barn kan godt "bli utsatt for" Ferber. Det er min overbevisning iallefall. Men jeg hadde aldri gjort det på en baby.
  • Bustehue liker dette

#8 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 087 590 Innlegg:

Skrevet 13 mars 2012 - 21:26

Det er sikkert ikke farlig, men så lenge barnet mitt gråter ønsker jeg å være der sammen med ham. Det er helt uaktuelt for meg å la ham gråte alene, når alternativet er så enkelt, og så eksepsjonelt mye koseligere! Det virker ikke som om han utnytter situasjonen heller, f.eks. ved å våkne og gråte om natten (når vi skal gå trappene opp til leiligheten vår, derimot...da prøver han seg!) Jeg husker forøvrig da jeg var liten og syntes alt var skummelt i tussmørket, og hvor koselig jeg synes det var med mamma og pappa i rommet, og tenker at så lenge det koster meg en halvtime annenhver dag, så er det deilig å kunne bortprioritere Ferber. Det er noe ganske annet dersom det skulle gå timesvis før soving, om det var masse ablegøyer og turn og greier - men det er det altså ikke. Lese bok, skru av lys, synge nattasang, litt rolig pludring, zzzzz. Det funker her. Foreløpig har alternativet vært skriking og/eller hundre turer ut av senga - det gidder jeg ikke.

Hilsen #5

#9 Tigerpote

Tigerpote

    Erfaren bruker

  • Medlem
  • PipPipPipPip
  • 2 659 Innlegg:

Skrevet 13 mars 2012 - 22:34

Nei, men nå er det engang sånn at noen barn er vanskeligere å legge enn andre. Om det bare hadde tatt meg en halvtime hadde det jo ikke vært for et problem å regne heller. 6 timer HVER eneste kveld, med ørten oppvåkninger derimot...

Som oftest blir man halshugget bare man nevner Ferber, men for noen barn er det det eneste som virker. Og jenta mi er trygg og god hun, hun tøyser litt for tiden ved legging igjen fordi hun har fått storjenteseng som hun bare kan klatre ut av. Da hører jeg de små føttene hennes løpe over her (herlig), men etter et par - tre runder blir jeg streng mamma - og da skjønner hun det og går og legger seg igjen og sovner.

#10 jaaada

jaaada

    Nytt medlem

  • Medlem
  • Pip
  • 166 Innlegg:

Skrevet 18 mars 2012 - 19:54

sukk, vi har plutselig fått samme problem som deg:/ pjokken vår er 25mnd og alltid vært en drøm å legge men etter ei helg med sykdom så nektet han plutselig å sove i egen seng og vil bare sove i vår seng med en av oss ved siden av:( vi har alltid bare lagt han ned, sagt god natt og ferdig med det men nå bruker vi opp mot en time før han sovner..
har ingen tips eller råd men var litt godt å se at andre har samme problem;)
om du finner noe som funker så er jeg super intr i tips og råd!!

i dag har vi latt han sove kun ti min på dagtid.. i håp om bedring;) men like galen ble han da han ble lagt i si seng, klatra ut og komanderte oss i til å sove sammen med han i vår seng.. fikk han faktisk til å sove alene i vår seng ( samma hvor han sovner så lenge han legger seg greit og sovner alene) men tror det var mest fordi han var stuptrøtt hehe;)

vi har tidligere brukt en ferber light metode(2 ganger før har han tulla noen dager og da etter sykdom) og gått inn hvert minutt og det har funket supert men tror han er for stor og for selvstendig og flink til å komme seg dit han vil fysisk til at det virker.

jaja, lykke til til dere og til oss! håper det snart går tilbake til normalen...

#11 jaaada

jaaada

    Nytt medlem

  • Medlem
  • Pip
  • 166 Innlegg:

Skrevet 18 mars 2012 - 19:58

kan det forresten være at han sover for lenge om dagen? kan være forsøket verd å trappe ned på sovetiden.
vi hadde en periode for pjokken våkna før 6 om morgenen og reduserte sakte men sikkert dagsovinga fra 3t til 45 min og vips sov han til 0730