Gå til innhold

Se også disse forumene:
Kvinneguiden Doktor Online
Foto

Hvordan behandler man stebarn som sine egne? Og hvorfor må man det?


  • Logg inn for å svare
16 svar til dette emnet

#1 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 413 097 Innlegg:

Skrevet 07 mars 2012 - 22:53

Altså, er det ikke nok at man setter pris på stebarna, respekterer dem, hjelper til om det behøvs og er åpen om barna vil prate, sitte på fanget osv?
Må man elske dem? Og i såfall hvorfor?
Kan man virkelig forlange at man skal behandle andres barn helt som sine egne?
Hva får jeg som stemor ikke gjøre?
Hvilke forskjeller er fy-fy?
Kjøper jeg klær til mine egne, må jeg da også kjøpe til stebarna?
Får jeg lov å ta med mine egne barn på noe, uten stebarnet en gang i blandt?
Nei men konkret, hvordan skal man kunne behandle stebarna som sine egne?

Begynner å fundere når jeg leser ting ala :"min stemor var fæl og behandlet meg anderledes, men min stefar var fantastisk og så meg som sitt eget barn..." Kan man ikke være en god stemor/ekstravoksen uten å ta en mammarolle, uten å se barna "som sine egne"?
Og hvorfor er det ikke lov å klage på mannens barn?
Hvorfor er det ikke lov å ikke ville samsove med dem?
Hvorfor er dette å "slenge dritt"?
Hvorfor får man ikke ha noen negative følelser ovenfor stebarna uten å være en ond stemor?
Jeg er mamma og er dritt lei ungene mine i blandt, og kan gjerne klage til venner og kolleger. Uten å slenge dritt, bare si det som det er.
Hvorfor er det greit, men ikke om det er snakk om stebarn?
Jeg gleder meg nå veldig til mitt minste barn får eget soverom så jeg slipper ha han på vårt rom. Skal bli sååå deilig! Er det galt å si?

Hjelp meg her, for jeg synes stemødre får ufortjent mye dritt slengt etter seg, bare for at de ikke klarer å "adoptere" stebarna.

Forumtråden fortsetter under...

#2 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 413 097 Innlegg:

Skrevet 07 mars 2012 - 23:06

For meg vil det si at jeg gir stebarna oppmerksomhet og kos, hjelper de hvis du trenger hjelp, egentlig gjør samme ting som jeg ville gjort om de var mine. Kan ikke sammeligne hva jeg gjør for fellesen nå og hva jeg gjør for stebarna pga aldershoppet og felles trenger hjelp til alt ennå. Ikke minst fortelle stebarna at jeg er glad i de, for det er jeg virkelig. En som kan ha barn tett innpå seg i flere år uten å bli glad i barnet må det jo være noe galt med innstillingen til. Eller så har jeg bare vært veldig heldig.

Når det gjelder å kjøpe ting som klær, sko og leker, kan jeg gjøre det når stebarna er hos mor, må ikke på død å liv gjøre det under nesa på de om ikke jeg har råd til å gi alle noe.

#3 Gjest_eelis+kian ♥_*

Gjest_eelis+kian ♥_*
  • Gjest

Skrevet 07 mars 2012 - 23:07

Det er da helt naturlig å ikke se på stebarna som sine egne, for det er jo ikke ens egne barn!

Det man mener er at man ikke skal gjøre forskjell på ungene. Kjøper du noe fint til ditt barn, bare fordi du har lyst, skal det bare mangle at ikke stebarnet også får noe. Det er en annen sak om barnet ditt TRENGER nye sko, mens stebarnet ikke gjør det, da kjøper du bare sko til det ene barnet. Neste gang er det stebarnet sin tur.

I korte trekk: Du skal ikke favorisere ditt eget barn. å respektere, sette pris på, hjelpe, prate med og like stebarna sine, er en god start.

Jeg har selv verdens beste stefar. Han er en jeg er stolt av å kunne kalle familie, selv om vi ikke har noen "bånd i blod". Han behandler meg på akkurat samme måte som han behandler sine egne barn på, og det setter jeg enormt stor pris på. Vi er alle en familie :)

Og jo, det er klart du kan irritere deg over stebarna. Jeg irriterer meg over sønnen min hver eneste dag (han kan irritere på seg en stein til tider!), og det hadde vært rart om jeg ikke irriterte meg over et eventuelt stebarn!

#4 Sekretøsa

Sekretøsa

    Superbruker

  • Brukermoderator
  • PipPipPipPipPip
  • 12 018 Innlegg:

Skrevet 07 mars 2012 - 23:14

Jeg synes ikke man skal gjøre forskjell, enkelt og greit fordi barna ikke har valgt den situasjonen de er i.

Har selv barn fra før og ny mann. Han behandler henne som sin egen, både på godt og vondt. Jeg vil ikke at han skal føle at han må behandle henne mildt hvis hun har gjort noe galt, ei heller at han skal føle at han ikke kan snakke til henne dersom det trengs. Jeg vil at den kjærligheten han viser henne skal være ekte, ikke påtatt.

Heldigvis behandler han begge ungene likt, og det gjør svigerfamilien min også. Datteren min fikk et nytt sett med tanter og onkler, og besteforeldre, når vi ble sammen:)
  • Mrs Smith liker dette
Lodotter kommer av seg selv. Alt annet må man jobbe for.

#5 Sekretøsa

Sekretøsa

    Superbruker

  • Brukermoderator
  • PipPipPipPipPip
  • 12 018 Innlegg:

Skrevet 07 mars 2012 - 23:15

Og forresten, det skjer like ofte her at mannen kjøper noe til mitt barn uten at broren får, som omvendt. De har lært at de ikke kan få likt hver gang.
Lodotter kommer av seg selv. Alt annet må man jobbe for.

#6 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 413 097 Innlegg:

Skrevet 07 mars 2012 - 23:22

Men det jeg tenker da, i forhold til å kjøpe ting, er at hos oss er stebarnet her bare annenhver helg. Hos moren får hun nye klær og ting hele tiden, både fra mamma og fra stefarns foreldre. Kan ikke jeg da få skjemme bort mine barn litt her da, når hun ikke er her? Og er det for eksempel dårlig gjort å reise til min familie for å feire 17 mai uten stebarnet, i stedet for å bytte helg med mammaen (feirer ikke 17 mai hos henne)?

Leste bare en tråd her om hvor fæle mange stemødre er, som gjør forskjell. Men herregud, det ER jo forskjell.
Mitt stebarn har en mamma og pappa som elsker henne, mine barn har også to foreldre som elsker dem. Hvorfor trenger stebarnet at jeg også jeg elsker henne? Se forskjell på å elske og være gla i/bry seg om her nå!

Og jeg synes det er enda mye mer slitsomt med stebarnet enn mine egne, nettopp fordi stebarnet ikke er mitt og jeg ikke har det naturlige, evigvarende båndet og kjærligheten som gjør at man overser så mange ting.
Bare ofte når man leser her, virker det som at man er ond bare fordi man er mer glad i sine egne og legger mer tid og engasjement på dem.
Når mitt stebarn har to kompetente foreldre, må jeg da virkelig være like engasjert som dem? Eller skal jeg legge HOVEDfokuset på mine egne?

#7 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 413 097 Innlegg:

Skrevet 07 mars 2012 - 23:25

Tror nok ikke tenåringsstebarn synest det er så sas med kos og glad i deg kommentarer fra en nesten gjevnaldrende stemor, som de ønsker dit peppern gror, og behandler henne deretter også.

Blir veldig individuelt hvordan man behandler sine stebarn, hvordan man oppfører seg.

#8 Sekretøsa

Sekretøsa

    Superbruker

  • Brukermoderator
  • PipPipPipPipPip
  • 12 018 Innlegg:

Skrevet 07 mars 2012 - 23:28

Selvsagt kan du skjemme bort dine barn;) tenkte mer i gata av å synliggjøre veldig det at dine barn får, men ikke stebarna. Det gjorde nemlig min stemor, enda jeg var der kanskje 1 gang i mnd. jeg fikk ikke ting i butikken, jeg fikk ikke leke på rommet mitt, jeg fikk ikke ditt og datt, for jeg var jo ikke hennes!

Når det er sagt så synes jeg folk får gjøre som de vil så lenge ikke ungene lider av det.
Lodotter kommer av seg selv. Alt annet må man jobbe for.

#9 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 413 097 Innlegg:

Skrevet 07 mars 2012 - 23:34

Men det jeg tenker da, i forhold til å kjøpe ting, er at hos oss er stebarnet her bare annenhver helg. Hos moren får hun nye klær og ting hele tiden, både fra mamma og fra stefarns foreldre. Kan ikke jeg da få skjemme bort mine barn litt her da, når hun ikke er her? Og er det for eksempel dårlig gjort å reise til min familie for å feire 17 mai uten stebarnet, i stedet for å bytte helg med mammaen (feirer ikke 17 mai hos henne)?

Leste bare en tråd her om hvor fæle mange stemødre er, som gjør forskjell. Men herregud, det ER jo forskjell.
Mitt stebarn har en mamma og pappa som elsker henne, mine barn har også to foreldre som elsker dem. Hvorfor trenger stebarnet at jeg også jeg elsker henne? Se forskjell på å elske og være gla i/bry seg om her nå!

Og jeg synes det er enda mye mer slitsomt med stebarnet enn mine egne, nettopp fordi stebarnet ikke er mitt og jeg ikke har det naturlige, evigvarende båndet og kjærligheten som gjør at man overser så mange ting.
Bare ofte når man leser her, virker det som at man er ond bare fordi man er mer glad i sine egne og legger mer tid og engasjement på dem.
Når mitt stebarn har to kompetente foreldre, må jeg da virkelig være like engasjert som dem? Eller skal jeg legge HOVEDfokuset på mine egne?


Du trenger ikke å elske stebarna dine, men når de er der så er det vel best å behandle alle likt? Ikke favorisere deres felles barn mens de som er der av og til ikke skal føle at de hører med i familien?
Du har jo valgt en mann med barn og da må du jo ta hele pakka.

Mine foreldre hadde 50/50 og bodde egentlig mest hos pappa, min stemor gjorde alt hun kunne for å få min far til å hate meg. Han skulle behandle hennes barn og meg og søstra mi likt, mens hun kunne skjemme bort sitt barn og det måtte også helst min far gjøre.

Heldigvis er ikke de sammen lenger, for hun måtte bare gjøre forskjell på oss og få oss til å føle oss fremmede i hjemme vi var vokst opp i.

Sliter den dag idag med dette, så dette er noe jeg ikke håper du gjør med stebarna dine.

#10 Gjest_yrild_*

Gjest_yrild_*
  • Gjest

Skrevet 07 mars 2012 - 23:38

Jeg synes man skal strekke seg ekstra langt som steforelder. Dette fordi man har valgt en partner med barn fra før (som allerede har "sår i sjela".)

Min stemor og hele hennes familie har inkludert min bror og meg i alt, men ikke blandet seg åpenlyst i vår oppdragelse. Hun har vært tydelig på at hun er der for oss, men at det er våre foreldre som er våre foreldre og som bestemmer og har ansvaret for oss.

Jeg har som voksen et fantastisk forhold til henne og er evig takknemlig for den rausheten hun har vist oss og for at hun ikke tok over foreldrerollen (en overstyrete steforelder er ikke akkurat en drøm).

Er sikker på at hun har vært sinte på oss, frustrert og ofte ønsket å bestemme over oss, men hun har spilt sine kort klokt og vist oss kun godhet og gitt oss masse plass, derav har vi heller aldri kjent på noe sjalusi i forhold til våre halvsøsken og elsker dem som om de skulle vært "hele" :-)

#11 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 413 097 Innlegg:

Skrevet 07 mars 2012 - 23:40

Men det jeg tenker da, i forhold til å kjøpe ting, er at hos oss er stebarnet her bare annenhver helg. Hos moren får hun nye klær og ting hele tiden, både fra mamma og fra stefarns foreldre. Kan ikke jeg da få skjemme bort mine barn litt her da, når hun ikke er her? Og er det for eksempel dårlig gjort å reise til min familie for å feire 17 mai uten stebarnet, i stedet for å bytte helg med mammaen (feirer ikke 17 mai hos henne)?

Leste bare en tråd her om hvor fæle mange stemødre er, som gjør forskjell. Men herregud, det ER jo forskjell.
Mitt stebarn har en mamma og pappa som elsker henne, mine barn har også to foreldre som elsker dem. Hvorfor trenger stebarnet at jeg også jeg elsker henne? Se forskjell på å elske og være gla i/bry seg om her nå!

Og jeg synes det er enda mye mer slitsomt med stebarnet enn mine egne, nettopp fordi stebarnet ikke er mitt og jeg ikke har det naturlige, evigvarende båndet og kjærligheten som gjør at man overser så mange ting.
Bare ofte når man leser her, virker det som at man er ond bare fordi man er mer glad i sine egne og legger mer tid og engasjement på dem.
Når mitt stebarn har to kompetente foreldre, må jeg da virkelig være like engasjert som dem? Eller skal jeg legge HOVEDfokuset på mine egne?


Jeg tror man kommer mye lengre med å ha åpne armer og gi bonusbarna ubetinget kjærlighet og oppmerksomhet-på lik linje med fellesbarn eller egne barn .

Hvorfor kan ikke de voksne gjøre det beste ut av dette? Det er ikke barnas valg eller ønske å være i denne situasjonen med steforeldre, halvsøsken og stesøsken... så la oss nå heller være litt rause og overse små bagateller som irriterer oss i hverdagen med dine, mine og våres barn.

#12 Bustehue

Bustehue

    Aktiv bruker

  • Medlem
  • PipPip
  • 485 Innlegg:

Skrevet 08 mars 2012 - 07:14

Jeg er selv stebarn. Ble kjent med min stefar da jeg var to år, og elsket han fra dag 1. Ville kalle han pappa, men min eldre søster lot meg ikke få lov ;) Vår biologiske far var lite involvert i vår oppvekst.

Jeg føler meg veldig heldig fordi stefaren min tok meg og søsteren min til seg, som om vi var hans egne. Setter enda større pris på det i dag, når jeg ser hvor utrolig vanskelig en slik situasjon kan være. Stefaren min var streng med meg, litt for streng av og til sier mamma nå, noe som visstnok var opphav til litt krangler mellom de to. Jeg er uenig i at han var for streng. Når jeg ser det i etterkant, ser jeg at han gjorde dette av kjærlighet. Og jeg vil heller si at mamma kanskje var litt for lite streng. Jeg opplevde lite forskjellsbehandling mellom oss og vår bror som er fellesbarnet. Litt var det nok, men jeg tenkte alltid det var fordi han var liten. Han er mange år yngre enn oss.

Stefaren min døde av kreft da jeg var tenåring. Da vi hadde fått beskjed om at han ikke kom til å overleve var vi på sykehuset. Han lå på intensivavd. og var utrolig svak. De få kreftene han hadde brukte han på å løfte armene sine og holde rundt meg. Da han døde følte jeg virkelig at jeg hadde mistet pappan min.

Ble litt personlig historie dette. Poenget mitt er at for barn er det viktig å føle seg elsket av de voksne rundt seg. Det har iallefall vært utrolig viktig for meg. Jeg har ikke stebarn selv.
  • Lillababy liker dette

#13 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 413 097 Innlegg:

Skrevet 08 mars 2012 - 07:26

Hvordan vil du at ditt barn skal bli behandlet av en stemor HI?

#14 Musemorbr /

Musemorbr /

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 8 088 Innlegg:
  • StedNord i nordland

Skrevet 08 mars 2012 - 07:33

Du skal behandle barna likt vedrørende goder, plikter og konsekvenser. Du gjør det du kan med å gi like mye omtanke og fokus på hvordan de har det. Men når det er sakt har du lov til å forskjellsbehandle med tanke på kjærlighet, siden du selvfølgelig ikke føler det samme for ditt stebarn. Det er naturlig og greit. Barna skal føle seg likestillte i familien, det er det viktigste.
Man kommer ganske langt med sunn fornuft, en positiv innstilling, og kanskje litt sjokolade nå og da. :D

#15 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 413 097 Innlegg:

Skrevet 08 mars 2012 - 10:52

Jeg er glad i stebarna mine, men ikke på samme måte som jeg er glad i barnet mitt. Det er jo en stor forskjell. stebarna er ikke mine barn, men jeg er fortsatt glad i dem og behandler dem som jeg kommer til å behandle barnet mitt når h*n blir eldre. Jeg er streng, men rettferdig og de vet (jeg forteller dem) at jeg setter grenser fordi jeg er glad i dem. De respekterer meg og jeg respekterer dem.

Jeg kjøper ikke alltid klær til stebarna mine når jeg kjøper til barnet mitt, men det er fordi de faktisk har mange klær, og barnet mitt vokser og trenger nye klær. Jeg kjøper det de trenger når de trenger det, det samme for mitt barn. Godteri får de likt av og de må hjelpe til i huset som alle andre.

Vi gir dem trygghet når de er her. Viser at vi er her for dem. Det barna trenger er trygghet og grenser. Jeg ser at pappan får kjempedårlig samvittighet OFTE fordi han ikke ser dem så mye, og vil helst da la de bestemme mye. Jeg er som en ekstra ressurs for barna (håper jeg), og de hører vel faktisk mer på meg enn på faren sin av og til :P

Det med klagingen, så spørs det jo hvordan man legger det fram. Jeg har jo ofte sagt at med så og så mange barn i hus er jeg lei av å vaske å rydde osv. Eller at det er litt travelt når det blir mye mas om diverse, men snakker jo oftere positivt om barna enn negativt. Det er vel der det ligger.

Det ER viktig å behandle barna som sine egne, og i det legger jeg hvordan du behandler barna DINE. Det skal ikke være slik at stebarna føler de er på besøk, og det skal være LIKT for alle :-)

#16 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 413 097 Innlegg:

Skrevet 08 mars 2012 - 10:52

Jeg er glad i stebarna mine, men ikke på samme måte som jeg er glad i barnet mitt. Det er jo en stor forskjell. stebarna er ikke mine barn, men jeg er fortsatt glad i dem og behandler dem som jeg kommer til å behandle barnet mitt når h*n blir eldre. Jeg er streng, men rettferdig og de vet (jeg forteller dem) at jeg setter grenser fordi jeg er glad i dem. De respekterer meg og jeg respekterer dem.

Jeg kjøper ikke alltid klær til stebarna mine når jeg kjøper til barnet mitt, men det er fordi de faktisk har mange klær, og barnet mitt vokser og trenger nye klær. Jeg kjøper det de trenger når de trenger det, det samme for mitt barn. Godteri får de likt av og de må hjelpe til i huset som alle andre.

Vi gir dem trygghet når de er her. Viser at vi er her for dem. Det barna trenger er trygghet og grenser. Jeg ser at pappan får kjempedårlig samvittighet OFTE fordi han ikke ser dem så mye, og vil helst da la de bestemme mye. Jeg er som en ekstra ressurs for barna (håper jeg), og de hører vel faktisk mer på meg enn på faren sin av og til :P

Det med klagingen, så spørs det jo hvordan man legger det fram. Jeg har jo ofte sagt at med så og så mange barn i hus er jeg lei av å vaske å rydde osv. Eller at det er litt travelt når det blir mye mas om diverse, men snakker jo oftere positivt om barna enn negativt. Det er vel der det ligger.

Det ER viktig å behandle barna som sine egne, og i det legger jeg hvordan du behandler barna DINE. Det skal ikke være slik at stebarna føler de er på besøk, og det skal være LIKT for alle :-)

#17 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 413 097 Innlegg:

Skrevet 08 mars 2012 - 10:55

Dette var bra lesning for en som er i samme situasjon. Dytter denne litt op :)


Annonse