Jenta mi er så lei seg, hva kna jeg gjøre!?!?

[Anonym bruker]

Jeg har ei datter på 10 som er så mye lei seg.

Vi har akkurat kommet hjem ifra vinterferie i varmere strøk, med mye fart og morro. Hele turen har vært kjempe fin både for oss og henne. Men på søndag når vi kom hjem så begynte det igjen, hu griner og griner for hu vil ikke være alene, sovner på sofan eller i sengen min veldig ofte ellers griner hu seg i søvn og våkner ofte da midt på natta og griner mer.. det fortsetter dagen etter, da hu ikke vil på skole + sfo for hu sier hu føler seg truet, Hu sier det ikke er noe spesielt som gjør at hu føler seg truet men mest fordi det er andre barn der.. Hun skremmer meg til tider når hu til og med sier hu vil bare ta kniven å dø, åsså gråter og gråter hu.. det kan vare i flere dager om gangen, er nå på andre dagen med masse tlf fra skole og sfo fordi jenta mi bare sitter å griner og griner, besteforeldre må hente jenta, hu pleier å sove der da, siden hu er utslitt og når kvelden kommer så er det på igjen.

 

Hu er også minstemann i flokken, har to større søsken som har flyttet ut hjemmeifra, og dette er et klassisk scenario hver gang en av de har vært hjemme på besøk (noe som er en 3-4 ganger i året pga skole osv) Da er veslejenta mi helt ødelagt etterpå...

 

Er det noen som vet hva jeg kan gjøre for å hjelpe henne?

når jeg prøver å snakke med hu så får jeg ikke annet enn at hu er lei seg og ikke vil føle dette mer¨osv..

 

Jeg blir så lei meg og føler meg så hjelpesløs...

[Anonym bruker]

Psykolog? Ville nok bestilt time så fort som mulig..

[karen83]

Tenkte også psykolog.

Stakkars lille jenta :/

[Anonym bruker]

Dette høres ut som en jobb for en psykolog, ja. Det er ikke alt en mamma kan hjelpe med, dessverre. Stakkars jente, få henne avgårde så fort som mulig, forhåpentligvis vil det hjelpe både henne og dere.

[Anonym bruker]

Ta kontakt med lege og få henvisning til bup... Dette er jo overhodet ikke normalt og må gripes fatt i...

[Heihånåerdetjuligjen]

Ta kontakt med helsesøster så fort som mulig.

[Flate pupper]

Stakkars jenta di!

 

Alle rådene du har fått over her er gode.

Jeg ville i tillegg ha snakket med sfo/skolen og de som er sammen med henne til daglig. Er du sikker på at hun ikke blir mobbet? Det var det første som slo meg siden dere har hatt en flott ferie borte fra hverdagen. Det er jo mange former for mobbing, også de som ikke så lett blir observert av voksne og slike ting kommer ikke nødvendigvis frem selv om du snakker med henne og spør henne.

 

Flott at du er obs på dette og tar tak i det! Lykke til

[LillaGorilla♥♥]

Kjære vene, her må du få profesjonell hjelp.

Det kan være mye som er i veien, det er umulig for oss her å skulle diagnostisere det.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at psykolog er å overreagere og jeg heller mot at hun er pre-pubertal, har masse følelser hun ikke helt klarer å sortere og at hun er ganske så normal.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at psykolog er å overreagere og jeg heller mot at hun er pre-pubertal, har masse følelser hun ikke helt klarer å sortere og at hun er ganske så normal.

 

å gråte i dagesvis og å true med selvmord er slettes ikke normalt, prebubertal eller ei.. Slike ting må taes på alvor ellers kan man komme til å angre kraftig den dagen hun virkelig synker inn i en depresjon eller skader seg selv...

[Honningmelon]

Dette er litt mer enn å være prepubertal. Dette er ikke normalt for ei jente på 10 år. Hun sliter med noe og trenger profesjonell hjelp fort. Ta kontakt med legen, så kan han/hun henvise til BUP.

[Anonym bruker]

Er det helsesøster fast på skolen? hva med å få til en ordning der jenta prater med helsesøster fast 1 dag i uka? Dette har stesønnen min fått og det har hjelpt han veldig mye. Psykolog er og ett fint alternativ, men hvis det blir samtaler med helsesøster i første omgang ser ho fort om det må en psykolog til eller ikke.

[Anonym bruker]

Du MÅ skaffe en eller annen form for hjelp til den stakkars jenta.. Barn kan ogsÅ slite psykisk og tilogmed prøve Å ta livet sitt om de føler det blir for ille (sier ikke det for Å skremme, men fordi det kan bli sÅpass alvorlig for smÅ barn ogsÅ, sÅ dette MÅ tas alvorlig)!

 

NÅ har ikke jeg erfaring med barn i den alderen, da mine er mindre, men jeg har selv slitt nÅr jeg var mindre og var ikke gamle jenta da jeg prøvde Å finne tbl av forskjellige slag for Å ta livet mitt..

(skjønte jo egentlig ikke hva jeg holdt pÅ med selv, alt var bare sÅ trist).

 

Ser noen skriver at det er hormoner og det ene og det andre.. vel, kanskje det, men for min del hørtes dette mer alvorlig ut enn som sÅ.. uansett bedre Å sjekke det opp en gang for mye, enn for lite.

[Flate pupper]

Jeg tenker at psykolog er å overreagere og jeg heller mot at hun er pre-pubertal, har masse følelser hun ikke helt klarer å sortere og at hun er ganske så normal.

 

Jeg synes ikke dette høres normalt ut. Kanskje hun er pre-pubertal, men i så fall kan hun ha bruk for profesjonell hjelp til å håndtere det. Jeg synes at man generelt sett skal være forsiktig med å avskrive alvorlige reaksjoner slik som i dette tilfellet som pubertale.

[Anonym bruker]

Må ivertfall snakke med noen. tror ikke det vil bedre når hun kommer i puberteten. Ta det nå før hun begynner å få mer hormoner.

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange svar.

Har snakket med skolen opp til flere ganger og det er ingen tegn fra hverken lærere, sfo eller helsesøster at hu blir mobbet eller utstøtt, hun har og mange venner som både er med henne i klassen, sfo og hjemme.

Men skal ta henne med til legen og forhøre meg ang BUP og evt Psykolog.

Mammahjerte mitt klarer ikke se henne ha det vondt lengre.

 

HI

[Oppnedx2]

Få fatt i psykolog fortest mulig!

 

Husker der jeg kom i fra var det en jente på 11/12 år som prøvde å ta selvmord, hun misslyktes så vidt!

[HvittHus]

Ta kontakt med kommunepsykologen. Der er det mulig å kunne diskutere saken, for så å få hjelp med en henvisning videre i systemet.