Er du en stemor med et litt problematisk forhold til dine stebarn? Hva går problemene ut på? Dårlig forhold til barnas biologiske mor?
Mvh
Journalist
Anita
Vanskelig å være stemor?
Opprettet av
Journalist Anita 1
, feb. 23 2012 12:27
3 svar til dette emnet
Snarvei til forumene
Annonsebilag
Annonsebilag
#2
Anonym bruker
-
- Medlem
-
- 604 356 Innlegg:
Superbruker
Skrevet 23 februar 2012 - 16:05
De største problemene til å være stemor knytter seg til økonomi, og til tidsbruk.
Vi som familie er veldig pressa, og vi føler at vi ikke har god nok tid til alt vi har lyst til, og at vi ikke har penger til alt vi har lyst til.
Vi deler alle jobbene mellom oss, og vi deler på pengene.
Prøver å strekke oss slik at vi alle skal ha det best mulig, både stebarn, barn og voksne.
I denne arbeidsdelingen og kostnadsdelingen føler jeg at jeg og fellesbarna alltid trekker det korteste ståret.
Jeg er nødt til å ta mer enn "min" del når det gjelder både jobben og prisen med våre felles barn.
Han har jo en arbeidsdeling og kostandsdeling i forhold til sin eks, fastsatt i samværsavale og avtale om barnebidrag, og i sitt skilsmisseopgjør.
Når han yter utover dette, så er jo det forsåvidt greit nok, men da er det jeg som må gjøre tilpassingene hjemme for å få hjulene til å gå rundt i forhold til barnetilsyn, og utgifter vi måtte ha i forbindelse med fellesbarna.
Vi jobber begge to, og har det egentlig greit økonomisk. Men det er travelt og det er kostbart å leve. Vi har mye ekstra utgifter pga hans barn fra før.
Det er liskom et etisk dilemma, for vi ønsker jo å ha stort nok hus og bil etc. med plass til alle barna. Vi ønsker jo ikke å aldri yte noe ekstra ved samvær, ferier etc. Men om vi gjør det så går det jo på bekostning av hva jeg kan yte for mine barn. Og det er jo ikke rett det heller.
Jeg har jo mange ting jeg ønkser at de skal ha og få oppleve. Jeg ønsker jo også ting for meg selv, både tidsmessig og økonomisk. Må han jobbe ekstra for å få råd til å ta særkullsbarna med på påskefjellet, så sitter jo jeg hjemme med fellesbarna den lørdagen og kanskje søndagen han jobber overtid. Hans eks bidrar jo ikke i den sammenhengen.
Og neste helg er det jo samvær igjen, gjerne med aktiviteter etc. barna hans skal på, og jeg må alene dra på det som våre barn skal på.
Det jeg liker minst er at han alltid er så opptatt, at han aldri har tid. At han aldri har penger. At det er umulig å få til ting slik jeg foreslår for det er så mange om beinet.
Vi som familie er veldig pressa, og vi føler at vi ikke har god nok tid til alt vi har lyst til, og at vi ikke har penger til alt vi har lyst til.
Vi deler alle jobbene mellom oss, og vi deler på pengene.
Prøver å strekke oss slik at vi alle skal ha det best mulig, både stebarn, barn og voksne.
I denne arbeidsdelingen og kostnadsdelingen føler jeg at jeg og fellesbarna alltid trekker det korteste ståret.
Jeg er nødt til å ta mer enn "min" del når det gjelder både jobben og prisen med våre felles barn.
Han har jo en arbeidsdeling og kostandsdeling i forhold til sin eks, fastsatt i samværsavale og avtale om barnebidrag, og i sitt skilsmisseopgjør.
Når han yter utover dette, så er jo det forsåvidt greit nok, men da er det jeg som må gjøre tilpassingene hjemme for å få hjulene til å gå rundt i forhold til barnetilsyn, og utgifter vi måtte ha i forbindelse med fellesbarna.
Vi jobber begge to, og har det egentlig greit økonomisk. Men det er travelt og det er kostbart å leve. Vi har mye ekstra utgifter pga hans barn fra før.
Det er liskom et etisk dilemma, for vi ønsker jo å ha stort nok hus og bil etc. med plass til alle barna. Vi ønsker jo ikke å aldri yte noe ekstra ved samvær, ferier etc. Men om vi gjør det så går det jo på bekostning av hva jeg kan yte for mine barn. Og det er jo ikke rett det heller.
Jeg har jo mange ting jeg ønkser at de skal ha og få oppleve. Jeg ønsker jo også ting for meg selv, både tidsmessig og økonomisk. Må han jobbe ekstra for å få råd til å ta særkullsbarna med på påskefjellet, så sitter jo jeg hjemme med fellesbarna den lørdagen og kanskje søndagen han jobber overtid. Hans eks bidrar jo ikke i den sammenhengen.
Og neste helg er det jo samvær igjen, gjerne med aktiviteter etc. barna hans skal på, og jeg må alene dra på det som våre barn skal på.
Det jeg liker minst er at han alltid er så opptatt, at han aldri har tid. At han aldri har penger. At det er umulig å få til ting slik jeg foreslår for det er så mange om beinet.
#3
Anonym bruker
-
- Medlem
-
- 604 356 Innlegg:
Superbruker
Skrevet 23 februar 2012 - 23:12
Ta deg en tur til mine, dine og våre barn forumet så kan du lese mye om dette emnet... Evt post innlegget ditt der.
#4
Pashla
-
- Medlem
-
- 5 673 Innlegg:
Superbruker
Skrevet 24 februar 2012 - 00:41
Har vært en "stemor" i flere år. Og dårlig forhold til biomor kan jeg ikke si å ha hatt, ettersom kontakten var nede på null. Men mannens dårlige samvittighet overfor særkullsbarna gjorde at fellesbarna alltid trakk det korteste strå, fikk de kjipeste gavene, ble avkrevd bedre manerer osv. Har skrevet noen laaaaaange innlegg om det på Dine Mine Våre, så det står deg fritt å sitere!
Vampire penguins? Zombie guinea pigs? We're done for.
