19 svar til dette emnet

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Fant mannen i mitt liv som jeg elsker så høyt og han meg. Vi flyttet sammen med 2 barn på hver side. Bodd sammen i et 1/2 år, så klarer han ikke dine og mine barn. Sliter med å finne plassen sin. Og for mangee å ta hensyn til hele tiden. Nå vil han selge hus, bo hver for oss og treffes og være kjærester når vi ikke har barna. Synes det er vanskelig jeg. men jeg elsker han og vet han elsker meg. Men var ikke dette jeg hadde tenkt.

[Anonym bruker]

Det var faktisk en nesten prikk lik tråd om dette her om dagen. Noen som har valgt å være kjærester og bo hver for seg, tror jeg den het.

Kanskje du finner noen gode råd der?

[Pregosaurus kverulantus]

Jeg hadde ikke klart det. Hvis han kun vil treffes når dere ikke har barna, så tyder det på at han vil ha deg, men ikke hele pakka. Det hadde jeg aldri gått med på. Mine barn er så viktig for meg at jeg vil at mannen i mitt liv skal like dem også. Ikke bare meg.'

For å være ærlig, hadde jeg funnet en annen. Man er ikke "mannen i ditt liv" hvis han ikke ønsker å tilbringe tid med barna dine. Min mening da...

[Anonym bruker]

Skal dere bo langt fra hverandre?

Kanskje dere kan komme til ordning etterhvert?
F.eks. at dere treffes med barna av og til: Det gå til en lekepark sammen ol?  også ser an hvordan det går etterhvert?

Har desverre ikke så mange råd å komme med da jeg ikke har vært i den situasjonen før.

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Vi skal bo nærme hverandre. For a det skal funger for min del så må vi etterhvert treffes med barna også. Foreløpig vet han ikke. Han har synes det har vært så vanskelig. Vi har det så utrolig bra sammen vi to. Men det å blande to familier har ikke vært enkelt. Har jo merkert det selv. Kanskje vi rett og slett ikke er laget for det.

[Anonym bruker]

Da synes jeg dere skal sette dere ned å avklare det nå (lage avtaler, hva dere vil sammen osv) ellers så kommer du til å sitte der med "skjegget i postkassen".

Skjønner at det er vanskelig å skal ta en seriøs samtale i redsel for at man skal miste noen (been there, done that...), men tror at man bare gjør seg selv en bjørnetjeneste hvis man ikke gjør det...

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Vi skal være sammen når vi i utgangspunket ikke har barna. Det er noe vi begge ønsker fordi vi trives i hverandres selskap. Jeg har barna mere så han kan komme etter at de har lagt seg. Er veldig mange som er negative til dette ser jeg. Og hadde sikkert vært det selv hvis jeg ikke var der selv. Men det blir flere å flere par som har dine og mine barn. Og jeg tror faktisk ikke det er bare enkelt. Er vel litt sånn at det familielivet blir litt endret. Det som ikke fungerer for noen kan jo fungere for oss. det er ikke noe A4 liv, men håper i det lengste at det vil gå bra.

[Pregosaurus kverulantus]

Jeg har nå 2 sjefer i huset. skrev 23 februar 2012 - 09:39:

Vi skal være sammen når vi i utgangspunket ikke har barna. Det er noe vi begge ønsker fordi vi trives i hverandres selskap. Jeg har barna mere så han kan komme etter at de har lagt seg. Er veldig mange som er negative til dette ser jeg. Og hadde sikkert vært det selv hvis jeg ikke var der selv. Men det blir flere å flere par som har dine og mine barn. Og jeg tror faktisk ikke det er bare enkelt. Er vel litt sånn at det familielivet blir litt endret. Det som ikke fungerer for noen kan jo fungere for oss. det er ikke noe A4 liv, men håper i det lengste at det vil gå bra.

Neida, ikke alle A4-liv passer for. Problemet er at svært mange menn synes det er fint å ha en "søndagskjæreste" eller elskerinne uten å komplisere det hele med barn osv. Jeg hadde hatt store problemer med en mann som har bodd sammen med meg, blitt kjent med mine barn, for så å forlange at vi kun skulle treffes uten barn. Det tyder på at han ikke planlegger noe særlig seriøst forhold med deg i fremtiden dessverre, men at han gjerne vil tilbringe tiden med deg på egne premisser når det passer ham. Prove me wrong, men det er mye rart der ute.

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Vi er jo sammen fordi vi elsker hverandre. Uansett så må enn jo stole på hverandre. Vi kommer jo til å gjøre mye fint sammen. Tror nok ikke han jeg er sammen med er sånn. Kjenner han ganske så godt. Og det er jo seriøst. Vi har jo forpliktelser ovenfor hverandre uansett.

[Anonym bruker]

*himmelblå* skrev 23 februar 2012 - 09:41:

Jeg har nå 2 sjefer i huset. skrev 23 februar 2012 - 09:39:

Vi skal være sammen når vi i utgangspunket ikke har barna. Det er noe vi begge ønsker fordi vi trives i hverandres selskap. Jeg har barna mere så han kan komme etter at de har lagt seg. Er veldig mange som er negative til dette ser jeg. Og hadde sikkert vært det selv hvis jeg ikke var der selv. Men det blir flere å flere par som har dine og mine barn. Og jeg tror faktisk ikke det er bare enkelt. Er vel litt sånn at det familielivet blir litt endret. Det som ikke fungerer for noen kan jo fungere for oss. det er ikke noe A4 liv, men håper i det lengste at det vil gå bra.

Neida, ikke alle A4-liv passer for. Problemet er at svært mange menn synes det er fint å ha en "søndagskjæreste" eller elskerinne uten å komplisere det hele med barn osv. Jeg hadde hatt store problemer med en mann som har bodd sammen med meg, blitt kjent med mine barn, for så å forlange at vi kun skulle treffes uten barn. Det tyder på at han ikke planlegger noe særlig seriøst forhold med deg i fremtiden dessverre, men at han gjerne vil tilbringe tiden med deg på egne premisser når det passer ham. Prove me wrong, men det er mye rart der ute.

Er enig med Himmelblå. Ikke alle passer til A4 liv. Jeg har selv en avstandsforhold som jeg trives med. Mange sier at han utnytter meg og synes jeg er naiv som har det. For min del så ser jeg ikke det på den måten. Passer ypperlig for meg da jeg ikke er klar til å gå inn i noe samboerforhold. Jeg har mitt eget liv sammen med mine barn og samtidig så får jeg kommer meg bort når jeg har barnefri

[Anonym bruker]

Jeg har nå 2 sjefer i huset. skrev 23 februar 2012 - 09:48:

Vi er jo sammen fordi vi elsker hverandre. Uansett så må enn jo stole på hverandre. Vi kommer jo til å gjøre mye fint sammen. Tror nok ikke han jeg er sammen med er sånn. Kjenner han ganske så godt. Og det er jo seriøst. Vi har jo forpliktelser ovenfor hverandre uansett.

dere har jo strengt tatt ingen forpliktelser når dere ikke har barn, felles husholdning sammen, og ikke er forlovet eller gift? Det jeg synes er rart med denne mannen, er at han ikke er glad nok i dine barn til å omgås dem, selv om han har bodd under samme tak med dem i et halvt år. Jeg hadde ikke klart å fortsette forholdet med ham da jeg hadde blitt lei meg på mine barns vegne.

[Anonym bruker]

Lykke Fryd ♥ skrev 23 februar 2012 - 09:54:

Jeg har nå 2 sjefer i huset. skrev 23 februar 2012 - 09:48:

Vi er jo sammen fordi vi elsker hverandre. Uansett så må enn jo stole på hverandre. Vi kommer jo til å gjøre mye fint sammen. Tror nok ikke han jeg er sammen med er sånn. Kjenner han ganske så godt. Og det er jo seriøst. Vi har jo forpliktelser ovenfor hverandre uansett.

Jeg tenker slik at jeg og datteren min kommer som en pakke og at en forpliktelse overfor meg også innebærer en forpliktelse overfor henne og visa versa om han har barn.
Om en mann kun ønsker meg og ikke datteren min så er han ikke mannen for meg. Nei, jeg ønsker ikke å finne henne en "pappa", men hun vil ALLTID være en del av meg og en del av pakken. Jeg kommer aldri alene lengre.

At han kun vil forplikte seg til deg, men ikke vil ha noe med barna å gjøre er ganske så sært, tenker jeg. Det kan selvsagt fungere, men syns du ikke det er snålt å være sammen med en mann som ikke vil ta del i dine barns liv og som ikke vil la deg ta del i hans barns liv?

Reagerer også på at han har jo bodd sammen med dem under samme tak i flere måneder, og plutselig ikke ønsker noen som helst kontakt med dem? Hadde skjønt det mer hvis de aldri hadde vært samboere og han ikke var klar for det, men ikke når de allerede har prøvd og han kjenner barna hennes godt. Tror mannen ønsker en forsiktig og lettvindt veg ut...

[Anonym bruker]

Han vil ha deg som en elskerinne/ kjæreste uten forpliktelser.

Slutt å være en dørmatte, og sett hensynet til barna og din selvrespekt først!

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev 23 februar 2012 - 23:28:

Han vil ha deg som en elskerinne/ kjæreste uten forpliktelser.

Slutt å være en dørmatte, og sett hensynet til barna og din selvrespekt først!

Signerer den. Da jeg var singel alenemor, er det flere menn som sa de "ikke var klar for forhold", "ikke var klare for barn", "ikke ville gå så fort frem" og annet tull og vas. Det disse menn mener, er at de ikke er klare for forhold eller barn med DEG, ikke generelt. Samtlige av de som sa slike ting til meg (og som jeg stolte på i begynnelsen) har i dag kjæreste/samboer, og to av dem har fått ny baby. Det svir skikkelig når man forstår at mannen lyver for å få i pose og sekk - lett tilgang på mus mens de leter etter noe "bedre". Vil du virkelig være i slik posisjon?

[Anonym bruker]

Snålt Hi. Som andre her sier er det en lettvint vei ut av forholdet. Og at han heller ikke ønsker at dere skal omgås med hverandres barn tyder på at det går mot en slutt.
Det må da være sårt for deg at han ikke liker barna dine.
Denne saken stinker!

[yrild]

Jeg kjenner faktisk to par særdeles lykkelige særboere som har vært sammen i over 15 år :-) Gjør det som føles best for dere :-) Kanskje det var litt tidlig å flytte sammen nå? Kanskje det hadde vært enklere når barna blir større!

Det trenger ikke å være noe muffens bare fordi han synes det blir overload med en "skokk" av unger :-)

Jeg skal ærlig innrømme at det for mange ser ut til å bli litt for mye med mine, dine og våre barn og at de lar det skure og gå til de er dritt lei. Hvis han nå ønsker å være sammen med deg, men ikke være firebarnspappa synes jeg ikke nødvendigvis at det blir feil, men hvis dere ikke skal kunne møtes i det hele tatt sammen med barna høres det litt skrudd ut...

[Anonym bruker]

"Jeg har nå 2 sjefer i huset"
Kanskje var det ikke plass til flere?

Nei, gjør det som føles best for dere. Kanskje gikk det for fort i svingene, og dere bør starte på nytt i roligere tempo.