Noen med erfaring hvordan jente 20 mnd tar det å bli storesøster?

[♥ Nathalie ♥]

Hei Har noen erfaring med hvordan unger tar det å bli store søster/bror?

 

Jeg har ei lita jente på 14 mnd nå,som skal bli storesøster i oktober!

Hun er forferdelig avhenning av meg,bare mamma mamma.. Sover ilag med meg og ammer enda! (sovner til pupp,og ingen ting annet virker)

Kan ikke la pappaen legge henne eller passe henne i lange perioder (max 1-2 timer)

 

Så da lurer jeg på hvordan det blir å gå dette med ny baby i hus :/ Kanskje vi burde vente til hun blir gammlere og ikke så avhennig?!

[Gullblomst]

Hei! Gratulerer med nr. 2 på vei.

 

Vi har også 20 mnd mellom våre, og her har det gått helt strålende. Jeg sluttet med amming av førstemann da han var 14 mnd. Da ble oppholdet så langt at han ikke husket at han selv brukte å få pupp da nr.2 kom, og det ble dermed ikke noe interessekonflikt der. (Jeg vet om noen som har dobbeltammet to søsken samtidig, og at det har gått fint det også.)

 

Vi hang vuggen til lillebror i stua 3 uker før babyen kom og snakket mye om at her skal lillebror sove, slik at storebror fikk en forståelse av det som skulle skje. Lillebror kom og sov i vuggen og 3 uker etter fødselen kunne ikke storebror huske en tilværelse uten lillebror og savnet dermed ikke tiden før han kom.

 

Min var ikke spesielt mammadalt, men jeg følte at jeg hadde stor kapasitet til å kunne tilfredsstille begges mammabehov. Du skal se at dette går bare fint. Lykke til!

[lillenims]

Jeg er gravid mer termin i juni og har ei jente som snart blir 2. Hun synes dette med "beibigutt i magen til mamma" er spennende og sier hun har en selv også... Vi ammer enda, jeg håper å fortsette med det til babyen er født. Flere jeg har snakket med sier det hjelper på sjalusien, da får ikke babyen noe som den andre ungen ikke får.

 

Melka endrer ofte smak under svangerskapet (bla. når råmelka begynner komme), og da er det en del barn som ikke lenger vil ammes. Jenta mi gikk derimot fra å die i 3 minutter til å die i 15 minutter da råmelka kom - den var tydeligvis god

 

Det er veldig sjelden at mødre som fortsatt ammer har lite melk til den nye babyen, og melka kommer veldig fort - sannsynligvis opplever brystene den nye babyen som "økedøgn" siden den (helst) ligger ved brystet hele tida. Siden melkeproduksjonen alt er i gang, er det bare for brystet å produsere melk. (Vanligvis kommer det råmelk - og det er nok, det - og så settes den vanlige produksjonen i gang noen dager etter fødselen pga. hormonene som produseres i kroppen etter at svangerskapet er over og morkaka er ute.)

 

En populær bok her i huset akkurat nå er "Emma og lillebror", tror jeg leste den seks ganger etter middag i dag Det finnes masse bøker om å få småsøsken, biblioteket har sikkert en del. (Med termin i oktober kan det godt hende leselysten er helt annerledes utpå sommeren enn den er nå.)

 

Jeg er utrolig mye mer sliten i dette svangerskapet enn forrige gang - nå er det ikke bare å legge meg når jeg kommer fra jobb... så jeg vil nok anbefale at dere forsøker få til rutiner der far gjør mye mer av det som skjer når han er hjemme, feks. tar hele den delen av legging/ettermiddagsrituale som ikke involverer amming.

[LillemorHeidi]

Vår lillepie var 19 mnd da hun ble storesøster. Det gikk kjempefint.

Vi snakket litt om at hun skulle bli storesøster men tror egentlig ikke hun skjønte hva som skulle skje. Men hun tok det kjempefint da lillebror endelig kom. Hun vil bare kose og holde lillebroren sin og finns ikke sjalu. Men hun var heller ikke fryktelig avhengig av bare meg.

 

Første gang på sykehuset da hun fikk se broren, lot jeg være å holde han. I begynnelsen. På slutten av besøket løftet jeg han en gang. Det syntes hun ikke noe om. Men dagen etter når hun kom på besøk var det helt greit.

 

Formen min var ikke helt topp på slutten av svangerskapet så det var for det meste pappa som la henne på kvelden og tok det tyngste stellet. Jeg tror absolutt det er en fordel.

 

Jeg sluttet å amme da hun var ca ett etter anbefaling fra jordmor. Hun sa det er noen som får problemer med amming av nummer to når de fortsatt ammer. Jeg sjekket ikke hvorfor siden jeg likevel holdt på å slutte med ammingen så jeg vet ikke om det er bare tull.

[lillenims]

Jeg sluttet å amme da hun var ca ett etter anbefaling fra jordmor. Hun sa det er noen som får problemer med amming av nummer to når de fortsatt ammer. Jeg sjekket ikke hvorfor siden jeg likevel holdt på å slutte med ammingen så jeg vet ikke om det er bare tull.

 

Hm, det har jeg aldri hørt om. Jeg er ammehjelper og spurte nylig andre ammehjelpere om søskenamming og amming under graviditet. Ingen nevnte noe om ammeproblemer med nestemann - det var heller tvert om. Melkeproduksjonen er jo godt i gang når man fremdeles ammer, brystene er fremdeles "ammende" og i tillegg har man et veldig bra grunnlag for neste ammeperiode når man har ammet så lenge som de fleste jo har når de fremdeles ammer under graviditeten.

 

Det er 2-3 vanlige problemer som mange merker: ømme/vonde bryst, kvalme kan forsterkes ved amming (sannsynlegvis pga blodsukkerfall) og så kan amming føre til kynnere. Ingenting(*) av dette er farlig, men kan for noen være så ubehagelig at de slutter. ((*) Kynnere som ikke gir seg kort tid etter amming bør diskuteres med lege/jordmor. Merk at amming og orgasmer gir samme påvirkning av livmora, så begge deler bør i såfall unngås.)

[LillemorHeidi]

Jeg sluttet å amme da hun var ca ett etter anbefaling fra jordmor. Hun sa det er noen som får problemer med amming av nummer to når de fortsatt ammer. Jeg sjekket ikke hvorfor siden jeg likevel holdt på å slutte med ammingen så jeg vet ikke om det er bare tull.

 

Hm, det har jeg aldri hørt om. Jeg er ammehjelper og spurte nylig andre ammehjelpere om søskenamming og amming under graviditet. Ingen nevnte noe om ammeproblemer med nestemann - det var heller tvert om. Melkeproduksjonen er jo godt i gang når man fremdeles ammer, brystene er fremdeles "ammende" og i tillegg har man et veldig bra grunnlag for neste ammeperiode når man har ammet så lenge som de fleste jo har når de fremdeles ammer under graviditeten.

 

Det er 2-3 vanlige problemer som mange merker: ømme/vonde bryst, kvalme kan forsterkes ved amming (sannsynlegvis pga blodsukkerfall) og så kan amming føre til kynnere. Ingenting(*) av dette er farlig, men kan for noen være så ubehagelig at de slutter. ((*) Kynnere som ikke gir seg kort tid etter amming bør diskuteres med lege/jordmor. Merk at amming og orgasmer gir samme påvirkning av livmora, så begge deler bør i såfall unngås.)

 

Det høres fornuftig ut. Skjønte ikke hvorfor det ble anbefalt av jordmor men hadde tenkt å slutte likevel. Ammet bare på kvelden så vi hadde nesten sluttet allerede.

[♥ Nathalie ♥]

Takk for svar Blei litt roligere nå

Ønsker ikke å slutte å amme henne fØr hun vil det selv! Men selfØlgelig,hun får ikke holde på til hun er 3 heller

 

Skal begynne og forberede henne etter sommeren Lurt det med hengevugge Og lese i bØker Har også pratet med faren,og han skal ta alt av stell på ny baby til ting har roet seg ned,og snuppa mi er vant

Alt går vel seg til etterhvert! Men er litt skummelt når man ikke har peiling

[Anonym bruker]

Her var storesøster 17 mnd når lillebror ble født...

Jeg var som deg,veldig spent på hvordan det skulle gå..Hun er og har alltid vært mammajente.

Men jeg må si jeg ble svært positivt overrasket da lillebror kom til verden.Hun synes det var stor stas med en liten baby,og vi opplevde aldri noe sjalusi! Mye av grunnen til det tror jeg er at vi var svært bevisste på å fortsette å gi henne masse oppmerksomhet! Lillebror sov mye i starten,og da lå han i vogna slik at vi hadde tid for oss selv til å leke og kose...Og lillebror fikk mye tid i fanget med kos osv etter storesøster hadde lagt seg på kvelden eller de dagene hun var i bhg.

Nå som lillebror er blitt 1,5 år har de det fortsatt kjempefint sammen. Leker godt sammen, og krangler litt som alle søsken gjør..

 

Lykke til!!

[~talula~]

Her i huset gikk det ikke fullt sa greit - sonnen min var 21 mnd da lillebror kom. Han var sjalu fra dag 1, sarlig da jeg ammet babyen ble han lei seg. Jeg trodde hele tida det kom til a ga seg til, men det har ikke skjedd enna (yngste er 12 mnd), pa tross av all oppmerksomheten og alenetiden storebror har fatt. De kan ikke vare alene i samme rom, da blir det fort dytting og slag. Jeg haper fremdeles at de blir venner en vakker dag, men dette har vart mye vanskeligere enn forventet.

 

Sorry hvis dette gjor deg stressa. Virker som om var historie horer med til unntakene, sa det gar sikkert bedre for dere.