Finnes det ett annet forum for tvilling foreldre??? Synntes det er så dårlig med liv her.
1
Hvor er dere alle tvilling mammar?
Opprettet av
cmilla80
, feb. 20 2012 10:48
13 svar til dette emnet
Snarvei til forumene
Annonsebilag
Annonsebilag
#2
Ingen skal få!
-
- Medlem
-
- 1 110 Innlegg:
Ivrig bruker
Skrevet 20 februar 2012 - 10:58
Jeg er her. Men mine tvillinger er 2år, og jeg er litt lei av å snakke om tvillinger. Tvillinger er liksom mer spennende å snakke om når de er små babyer, men når de blir barn så er de faktisk helt som alle andre, bare at de er to :-)
#3
Miss Lady Seniorita
-
- Medlem
-
- 902 Innlegg:
Aktiv bruker
Skrevet 24 februar 2012 - 09:33
Her er jeg 
Jeg var her MYE før, men mine tvillinger er 2,5 og jeg har ikke lenger det samme behovet for å snakke om tema tvillinger.
KJEMPE gøy å være tvillingmamma nå!!! Men jeg hadde det veldig tøft i starten. Kan sikkert svare på noen spørsmål hvis du lurer på noe.
Jeg var her MYE før, men mine tvillinger er 2,5 og jeg har ikke lenger det samme behovet for å snakke om tema tvillinger.
KJEMPE gøy å være tvillingmamma nå!!! Men jeg hadde det veldig tøft i starten. Kan sikkert svare på noen spørsmål hvis du lurer på noe.
#4
SHOC
-
- Medlem
-
- 1 342 Innlegg:
Ivrig bruker
- StedEt annet sted
Skrevet 25 februar 2012 - 20:22
Ser innom her med gjevne mellomrom, de søte små fyller tre om noen mnd.
Inkjeveda!
#5
marsve
-
- Medlem
-
- 645 Innlegg:
Aktiv bruker
Skrevet 26 februar 2012 - 13:34
Aldri vært noe særlig til liv her så vidt jeg har sett.. egentlig litt dumt men...finns et forum som heter dobbel glede også, som visstnok skal være bedre besøkt. Du får google det 
#6
Carlis
-
- Medlem
-
- 16 Innlegg:
Nytt medlem
Skrevet 26 februar 2012 - 13:48
Tror de fleste er på "Dobbel glede" ja: www.tvilling-forum.com.
#7
cmilla80
-
- Medlem
-
- 65 Innlegg:
Nytt medlem
Skrevet 27 februar 2012 - 21:34
Heisann jenter. Takk for svar:) Får prøve meg på Dobbel glede en dag.
Jeg har ett hav av spørsmål. Jeg føler det er ett slit med 2 små til tider og jeg har skrevet ett innlegg her tidligere.
Det det går på er oppdragelse, grensesetting og den iherdige kampen for å få min oppmerksomhet.
Har hørt det blir lettere etter de fyller 2 når språket begynner å komme. Men så er det det med språket da! Føler det er vanskelig å lære begge samtidig. Det blir jo at det jeg sier og prøver å lære dem blir fordelt på 2 barn. Ett barn hadde fått all oppmeksomhet og fått alt alene. Om dere skjønner?) Er så redd for at de skal henge etter.
Så jeg skulle gjerne pratet mer tvilling -problematikk. Føler jeg har mye å lære og hadde hvert gøy å hørt litt fra dere som har hvert gjennom denne tiden vi er i nå.
Guttene mine er nå 18 mnd, og er høyt og lavt:/ (Fant begge to på spisestuebordet her om dagen:/ der hadde de funnet en bolle med kjekssmuler og stor koste seg..." Namnam." Haha.. Kan jo ikke annet enn å bare elske å være tvillingmamma, selv om det er tøft til tider.
Jeg har ett hav av spørsmål. Jeg føler det er ett slit med 2 små til tider og jeg har skrevet ett innlegg her tidligere.
Det det går på er oppdragelse, grensesetting og den iherdige kampen for å få min oppmerksomhet.
Har hørt det blir lettere etter de fyller 2 når språket begynner å komme. Men så er det det med språket da! Føler det er vanskelig å lære begge samtidig. Det blir jo at det jeg sier og prøver å lære dem blir fordelt på 2 barn. Ett barn hadde fått all oppmeksomhet og fått alt alene. Om dere skjønner?) Er så redd for at de skal henge etter.
Så jeg skulle gjerne pratet mer tvilling -problematikk. Føler jeg har mye å lære og hadde hvert gøy å hørt litt fra dere som har hvert gjennom denne tiden vi er i nå.
Guttene mine er nå 18 mnd, og er høyt og lavt:/ (Fant begge to på spisestuebordet her om dagen:/ der hadde de funnet en bolle med kjekssmuler og stor koste seg..." Namnam." Haha.. Kan jo ikke annet enn å bare elske å være tvillingmamma, selv om det er tøft til tider.
#8
cmilla80
-
- Medlem
-
- 65 Innlegg:
Nytt medlem
Skrevet 27 februar 2012 - 21:34
Heisann jenter. Takk for svar:) Får prøve meg på Dobbel glede en dag.
Jeg har ett hav av spørsmål. Jeg føler det er ett slit med 2 små til tider og jeg har skrevet ett innlegg her tidligere.
Det det går på er oppdragelse, grensesetting og den iherdige kampen for å få min oppmerksomhet.
Har hørt det blir lettere etter de fyller 2 når språket begynner å komme. Men så er det det med språket da! Føler det er vanskelig å lære begge samtidig. Det blir jo at det jeg sier og prøver å lære dem blir fordelt på 2 barn. Ett barn hadde fått all oppmeksomhet og fått alt alene. Om dere skjønner?) Er så redd for at de skal henge etter.
Så jeg skulle gjerne pratet mer tvilling -problematikk. Føler jeg har mye å lære og hadde hvert gøy å hørt litt fra dere som har hvert gjennom denne tiden vi er i nå.
Guttene mine er nå 18 mnd, og er høyt og lavt:/ (Fant begge to på spisestuebordet her om dagen:/ der hadde de funnet en bolle med kjekssmuler og stor koste seg..." Namnam." Haha.. Kan jo ikke annet enn å bare elske å være tvillingmamma, selv om det er tøft til tider.
Jeg har ett hav av spørsmål. Jeg føler det er ett slit med 2 små til tider og jeg har skrevet ett innlegg her tidligere.
Det det går på er oppdragelse, grensesetting og den iherdige kampen for å få min oppmerksomhet.
Har hørt det blir lettere etter de fyller 2 når språket begynner å komme. Men så er det det med språket da! Føler det er vanskelig å lære begge samtidig. Det blir jo at det jeg sier og prøver å lære dem blir fordelt på 2 barn. Ett barn hadde fått all oppmeksomhet og fått alt alene. Om dere skjønner?) Er så redd for at de skal henge etter.
Så jeg skulle gjerne pratet mer tvilling -problematikk. Føler jeg har mye å lære og hadde hvert gøy å hørt litt fra dere som har hvert gjennom denne tiden vi er i nå.
Guttene mine er nå 18 mnd, og er høyt og lavt:/ (Fant begge to på spisestuebordet her om dagen:/ der hadde de funnet en bolle med kjekssmuler og stor koste seg..." Namnam." Haha.. Kan jo ikke annet enn å bare elske å være tvillingmamma, selv om det er tøft til tider.
#9
Ingen skal få!
-
- Medlem
-
- 1 110 Innlegg:
Ivrig bruker
Skrevet 28 februar 2012 - 12:11
Det er jo gjerne sånn at det er vanskelig før de blir større. Jeg syns det var et helvete til de ble 2 år og begynte i barnehage. Nå er jeg så glad for ting har roet seg. de kan prate mer og de forstår det meste. De er mer selvstendige og krangler mindre. Det er rett og slett mye bedre nå. Litt mer som å ha tre barn og ikke tvillinger + et barn til. Nå har vi blitt en fin gjeng som jeg er stolt av, før så ville jeg bare sove fra alt. Det var så slitsomt før.
Jeg syns det er sprekt at du sier du elsker å være tvillingmamma, for det gjorde jeg aldri før det siste halve året. Jeg hatet det og hver eneste dag tenkte jeg hvorfor i all verden gjorde vi dette.
Nå derimot angrer jeg ikke et sekund, etter våkenetter o.l er et lukket kapittel.
Jeg syns det er sprekt at du sier du elsker å være tvillingmamma, for det gjorde jeg aldri før det siste halve året. Jeg hatet det og hver eneste dag tenkte jeg hvorfor i all verden gjorde vi dette.
Nå derimot angrer jeg ikke et sekund, etter våkenetter o.l er et lukket kapittel.
#10
Miss Lady Seniorita
-
- Medlem
-
- 902 Innlegg:
Aktiv bruker
Skrevet 12 april 2012 - 09:41
Jeg tror mange tvilling mødre sliter med dårligsmvittighet. Hvordan skal tiden strekke til. Man klarer bare ikke å få den tiden til to babyer på samme måte som man har tid til en baby.
Når tvillingene mine var små hold vi oss nesten bare hjemme. Jeg hadde angst for at de pluselig skulle gråte og trenge meg samtidig. Da var det i alle fall lettes å være her hjemme, hvor jeg har alt jeg trenger.
Selv om det ikke er så mange som bruker dette forumet så føler jeg det er givende både å skriv og lese her inne.
Det er mange av oss i samme situasjon som lurer på mye av det samme, så man kan lette seg tilbake i gamle innlegg å finne svar på mye man selv lurer på. Og det er godt å kjenne seg igjen i andres erfaringer.
)
Når tvillingene mine var små hold vi oss nesten bare hjemme. Jeg hadde angst for at de pluselig skulle gråte og trenge meg samtidig. Da var det i alle fall lettes å være her hjemme, hvor jeg har alt jeg trenger.
Selv om det ikke er så mange som bruker dette forumet så føler jeg det er givende både å skriv og lese her inne.
Det er mange av oss i samme situasjon som lurer på mye av det samme, så man kan lette seg tilbake i gamle innlegg å finne svar på mye man selv lurer på. Og det er godt å kjenne seg igjen i andres erfaringer.
)
#11
marsve
-
- Medlem
-
- 645 Innlegg:
Aktiv bruker
Skrevet 18 april 2012 - 07:18
Enig! Jeg har kronisk dårlig samvittighet ihvertfall.. Man får liksom aldri gitt de den en-til-en oppmerksomheten. Om jeg sitter med den ene på fanget kommer alltid den andre å skal sitte på fanget å.. bare sånne småting liksom. Man er aldri helt hundre prosent fokusert på en.. selv når jeg står å skifter bleie, som kan være en fin stund for småbabbling og kos så er jo halve oppmerksomheten rettet mot å høre etter hva det andre lille trollet holder på med. Og alt må gå litt fort. Man har liksom ikke tid til å slenge inn en babymassasje etter bleieskift, eller la de sitte i badebalja å plaske så lenge de vil. Det er jo alltid noen andre som venter på tur. Men herregud så mye glede de har i hverandre
#12
cmilla80
-
- Medlem
-
- 65 Innlegg:
Nytt medlem
Skrevet 20 april 2012 - 12:25
Hei igjen jenter:)
Har ett spørsmål og lurer på om noen har opplevd det samme!?
Guttene har nå blitt 19 mnd og personligheten har begynnt å komme tydelig frem.
Han ene er den som alltid har har hvert tidlig ute med ting. Han er veldig kontaktsøkende og elsker å få oppmerksomhet.
Broren er mer tilbakeholden og er veldig flink til å leke og pussle med ting selv.( spesielt duplo)Han liker jo å få oppmerksomhet han også, men kommer sjeldent til pga broren som er utrolig mammadalt og som hyler og gjør ting for å bli hørt.
Vi har lenge passet på at begge skulle få like mye av vår oppmerksomhet, men nå begynner jeg lure på om det er noe vi har gjort galt.
Saken er at han rolige ikke hører og respekterer oss slik broren gjør. ( ikke for å sammenligne) Men det virker ikke som han tar til seg noe vi sier. Får nesten aldrig øyekontakt med ham. Han er umulig å kle på, skifte på og generelt blir umulig bare jeg tar på ham. Legger seg på gulvet og vræler og vrenger seg. Typisk trass alder. Kan det være tilfelle så tidlig??
Det kan virke til tider som han er mer interessert i broren enn i oss.
Og han er fæl til å slå, bite og kaste ting.
Matingen kan gå veggi mellom:/
Og ordet nei, forstår eller bryr han seg ikke om!
Sambo mener han har blitt slik etter å ha vært i skyggen av broren så lenge. Er redd det ligger noe bak det, selv om jeg hater å innrømme at han ene har fått mer oppmerksomhet enn den andre. Er jo ikke bevisst, men uansett:/
Er dette ett tegn på at vi har gjort noe feil her?
Han andre er jo ikke slik. Selv om han har sine dager, så merker man at noe er veldig forskjellig her.
Har begynnt å ha masse egentid med med ham, så får se om det hjelper:)
Tar i mot råd med stor Takk:)
Har ett spørsmål og lurer på om noen har opplevd det samme!?
Guttene har nå blitt 19 mnd og personligheten har begynnt å komme tydelig frem.
Han ene er den som alltid har har hvert tidlig ute med ting. Han er veldig kontaktsøkende og elsker å få oppmerksomhet.
Broren er mer tilbakeholden og er veldig flink til å leke og pussle med ting selv.( spesielt duplo)Han liker jo å få oppmerksomhet han også, men kommer sjeldent til pga broren som er utrolig mammadalt og som hyler og gjør ting for å bli hørt.
Vi har lenge passet på at begge skulle få like mye av vår oppmerksomhet, men nå begynner jeg lure på om det er noe vi har gjort galt.
Saken er at han rolige ikke hører og respekterer oss slik broren gjør. ( ikke for å sammenligne) Men det virker ikke som han tar til seg noe vi sier. Får nesten aldrig øyekontakt med ham. Han er umulig å kle på, skifte på og generelt blir umulig bare jeg tar på ham. Legger seg på gulvet og vræler og vrenger seg. Typisk trass alder. Kan det være tilfelle så tidlig??
Det kan virke til tider som han er mer interessert i broren enn i oss.
Og han er fæl til å slå, bite og kaste ting.
Matingen kan gå veggi mellom:/
Og ordet nei, forstår eller bryr han seg ikke om!
Sambo mener han har blitt slik etter å ha vært i skyggen av broren så lenge. Er redd det ligger noe bak det, selv om jeg hater å innrømme at han ene har fått mer oppmerksomhet enn den andre. Er jo ikke bevisst, men uansett:/
Er dette ett tegn på at vi har gjort noe feil her?
Han andre er jo ikke slik. Selv om han har sine dager, så merker man at noe er veldig forskjellig her.
Har begynnt å ha masse egentid med med ham, så får se om det hjelper:)
Tar i mot råd med stor Takk:)
#13
marsve
-
- Medlem
-
- 645 Innlegg:
Aktiv bruker
Skrevet 28 april 2012 - 02:10
Hm... mine er ikke mer enn 13 måneder så jeg vet ikke hvor mye jeg fornuftig jeg har å komme med i sakens anledning. Men barn er jo veldig forskjellige. Trenger ikke være noe annet enn det. Jeg har også en som kan virke som han er i veldig tidlig trass alder, tror det der går litt opp og ned. Men angående det du sier om øyekontakt, har du sjekka syn og hørsel? Hvordan er han ellers? Manglende øyekontakt, liten interesse for andre og det å være veldig opptatt av å leke med det samme KAN være tegn på aspergers eller autisme. Tvilsomt at det er det men.. hvordan er han med kos og sånt da? Alenetid tror jeg nok er en innertier når det gjelder umulige tvillinger. Prøv endel av det og se om ikke det hjelper
#14
Miss Lady Seniorita
-
- Medlem
-
- 902 Innlegg:
Aktiv bruker
Skrevet 06 mai 2012 - 19:49
cmilla80 skrev 20 april 2012 - 12:25:
Hei igjen jenter:)
Har ett spørsmål og lurer på om noen har opplevd det samme!?
Guttene har nå blitt 19 mnd og personligheten har begynnt å komme tydelig frem.
Han ene er den som alltid har har hvert tidlig ute med ting. Han er veldig kontaktsøkende og elsker å få oppmerksomhet.
Broren er mer tilbakeholden og er veldig flink til å leke og pussle med ting selv.( spesielt duplo)Han liker jo å få oppmerksomhet han også, men kommer sjeldent til pga broren som er utrolig mammadalt og som hyler og gjør ting for å bli hørt.
Vi har lenge passet på at begge skulle få like mye av vår oppmerksomhet, men nå begynner jeg lure på om det er noe vi har gjort galt.
Saken er at han rolige ikke hører og respekterer oss slik broren gjør. ( ikke for å sammenligne) Men det virker ikke som han tar til seg noe vi sier. Får nesten aldrig øyekontakt med ham. Han er umulig å kle på, skifte på og generelt blir umulig bare jeg tar på ham. Legger seg på gulvet og vræler og vrenger seg. Typisk trass alder. Kan det være tilfelle så tidlig??
Det kan virke til tider som han er mer interessert i broren enn i oss.
Og han er fæl til å slå, bite og kaste ting.
Matingen kan gå veggi mellom:/
Og ordet nei, forstår eller bryr han seg ikke om!
Sambo mener han har blitt slik etter å ha vært i skyggen av broren så lenge. Er redd det ligger noe bak det, selv om jeg hater å innrømme at han ene har fått mer oppmerksomhet enn den andre. Er jo ikke bevisst, men uansett:/
Er dette ett tegn på at vi har gjort noe feil her?
Han andre er jo ikke slik. Selv om han har sine dager, så merker man at noe er veldig forskjellig her.
Har begynnt å ha masse egentid med med ham, så får se om det hjelper:)
Tar i mot råd med stor Takk:)
Har ett spørsmål og lurer på om noen har opplevd det samme!?
Guttene har nå blitt 19 mnd og personligheten har begynnt å komme tydelig frem.
Han ene er den som alltid har har hvert tidlig ute med ting. Han er veldig kontaktsøkende og elsker å få oppmerksomhet.
Broren er mer tilbakeholden og er veldig flink til å leke og pussle med ting selv.( spesielt duplo)Han liker jo å få oppmerksomhet han også, men kommer sjeldent til pga broren som er utrolig mammadalt og som hyler og gjør ting for å bli hørt.
Vi har lenge passet på at begge skulle få like mye av vår oppmerksomhet, men nå begynner jeg lure på om det er noe vi har gjort galt.
Saken er at han rolige ikke hører og respekterer oss slik broren gjør. ( ikke for å sammenligne) Men det virker ikke som han tar til seg noe vi sier. Får nesten aldrig øyekontakt med ham. Han er umulig å kle på, skifte på og generelt blir umulig bare jeg tar på ham. Legger seg på gulvet og vræler og vrenger seg. Typisk trass alder. Kan det være tilfelle så tidlig??
Det kan virke til tider som han er mer interessert i broren enn i oss.
Og han er fæl til å slå, bite og kaste ting.
Matingen kan gå veggi mellom:/
Og ordet nei, forstår eller bryr han seg ikke om!
Sambo mener han har blitt slik etter å ha vært i skyggen av broren så lenge. Er redd det ligger noe bak det, selv om jeg hater å innrømme at han ene har fått mer oppmerksomhet enn den andre. Er jo ikke bevisst, men uansett:/
Er dette ett tegn på at vi har gjort noe feil her?
Han andre er jo ikke slik. Selv om han har sine dager, så merker man at noe er veldig forskjellig her.
Har begynnt å ha masse egentid med med ham, så får se om det hjelper:)
Tar i mot råd med stor Takk:)
Jeg kjenner meg litt igjen.
Jeg har gutt og jente. Gutten min trenget mere oppfølging av meg da han hadde sensibel tarm og kastet opp og hadde mye diare. Han satt mye på fanget, han sov nesten ikke og jeg dullet mye med han
Jenta mi ble i en periode et udyr. hylte og skrek, beit i bhg. åhh hun var bare umulig i lengre tid.
Så slo det meg at hun trengte mere oppmerksomhet. Jeg tok meg i det å ta meg mere tid til henne. Kysse og kleme på henne og være tolmodig med henne. Si mamma er glad i deg, nå er hun en engel.
