34 svar til dette emnet

[april2011mamma]

her samsov vi med lille til hun var 3-4 mnd, så lå hun i egen seng ved siden av vår til hun var ca 5, da var det over på eget rom. Mest fordi hun våknet hver gang jeg snudde meg, og det er ofte hun fikk mye bedre søvn på eget rom så det var vellykket for vår del!! Det gikk kjempebra med overgangen også... men tror det hjalp at hun lå i sin egen seng først på vårt rom sånn at hun ble trygg på den først

[isimagen]

Noen som vet hvorfor det anbefales å sove på rom med foreldrene til barna er 1 år? Jeg mener også å ha lest det et sted...

Er veldig glad for at vi flyttet han nå. Hadde vi ventet til han ble større er jeg redd det bare blir vanskeligere å flytte han fordi han er mer bevisst på hvor han er og redd når vi ikke er i nærheten.

[Anonym bruker]

Babyen mitt er 6,5 mndr, og jeg lurer på å flytte ham på eget rom, men vet ikke om jeg "tør" grunnet anbefaling fra enkelte eksperter om å ha babyene på samme rom til de er ett år...

Etter å ha googlet emnet nå, fant jeg egentlig ikke så mye konstruktivt... På Lub sine sider fant jeg at anbefalingen om å sove på foreldresoverommet gjelder særlig de første 6 mndr. Men den formuleringen betyr jo også at det kan ha betydning mellom 6 mndr og ett år også.

Alt i alt er jeg veldig i tvil:/ Føler søvnen vår er dårlig nå som vi har ham på vårt soverom, men om jeg flytter ham til eget rom og noe skulle skje med ham, kommer jeg jo aldri til å kunne tilgi meg selv...

[julibaby10]

Der jeg leste at det anbefales at barnet sover på samme rom som foreldrene, sto det ingen grunn... (Ikke husker jeg hvor jeg leste det heller, men kan det ha vært "foreldre&barn" - eller "BAM" blader tro?)
Jeg har babycall med kamera, så planen er å bruke denne. Kanskje jeg ender med å sjekke han hele natta, og faktisk får dårligere søvn -men blir vel bare første tiden tenker jeg

[Ellois]

Vi flyttet poden over på eget rom da han var 5 måneder. Mest fordi han sov dårlig inne hos oss. (Småvåknet når vi kom og la oss osv.) Og jeg måtte dytte i smokk, alt fra 1 til 20 ganger iløpet av natta.

Nå har han sovet på eget rom i en drøy måned og det går som en drøm. Var redd jeg måtte fly inn og ut av rommet hans og dytte i smokk fortsatt, men det var bare de første nettene. Nå sover han som en stein fra vi legger han og til neste morgen (ca. kl 09.00). Trenger ikke å gå inn en eneste gang, for verken smokk eller trøst.

Kjempeglad vi gjorde det da vi gjorde det!

Og jeg tror også det ville blitt vanskeligere jo lenger vi ventet. Både med tanke på selvstendighet, smokking, separasjonsangst, søvnrutiner osv.

[Anonym bruker]

Jenta vår flyttet på eget rom når hun var 18 mnd, uka før barnehagestart. Hadde vel egentlig tenkt at det skulle skje før, men pga sykdom og mye stress på jobben måtte vi vente til ferien med å gjøre om kontor/gjesterommet til barnerom.
Hun sov natta igjennom fra hun var 10 mnd (nattammet til 8 mnd), så var ikke noe problem å ha henne inne hos oss. Den største forskjellen vi merket ved flytting var at leggingen ble mye enklere. Fra 1-2 timer til 15-30 minutter.

[Studentmamma88]

Jordmoren ga streng beskjed å ventet til hun var 1 år fordi vi skulle få med oss dersom noe skulle skje på natten, antakelig pga.krybbedød, sykdom og lignende. På samme måte fikk vi streng beskjed om at samsoving ikke skulle forekomme! Dette var på bakgrunn av forskning.
Forskere anbefaler mye "nytt og motstridene" da det er slik de tjener penger, og selvfølgelig er det viktig å være klar over faremomenter og kunnskaper om barn og soving, men til syvende og sist må familien gjøre det som er til beste for dem, så lenge man bruker sunn fornuft.

Faren for at vi ikke får med oss dersom det skjer noe, er ikke reel hos oss, da vi har dørene åpen og en walkie-talkie som ekstra sikkerhet. I tillegg har vi en hund som passer på henne på natten, og varsler oss dersom hun er litt tett i nesa eller dyna over hodet:)
Så da er vi som foreldre (og barnet) TRYGGE, og vi får alle sove godt gjennom natta:)

[Matrosen og Meg:)]

Veldig spesielt at jordmoren ga streng beskjed om å ha babyen på rommet til det er 1 år. men noen har vel litt mer "strenge" formeninger om dette enn andre. Jeg på min side var kjempeskeptisk for å flytte lillemann på rommet sitt da han bare var 2 mnd gammel, men han våknet og sov urolig hele natta på grunn av oss, og vi fikk da null søvn. Så her måtte vi ihvertfall prøve. han sov kjempegodt fra første natt, og etter en uke var jeg mer vant med situasjonen.

Krybbedød er en helt forferdelig tragisk ting som skjer, men heldigvis veldig sjeldent. Og jeg har tatt mange runder med meg selv, fordi jeg er jo livredd for at dette skal skje gutten min. Jeg passer på at det er riktig temp, at gutten får noe støttet opp forann på magen, slik at han ruller over på ryggen og ikke magen. (han sover bare på siden), vi bytter på sidene fra hver dupp, han har en bamse som jeg passer på at ikke ligger forann annsiktet, og tar den bort når vi går og legger oss. Har stramt laken. ja, har gjort alt for at sjansene skal være små, og mer enn det får jeg ikke gjort. Jeg personlig tror ikke faren er noen større ved å sove på eget rom enn på rom sammen med mor og far. Det er jo bare min mening. Kanskje noe jeg velger å tro fordi jeg vil gjøre meg selv mer rolig i forhold til at det kan skje. Vi har dørene åpne og har ingen problem med å høre gutten når han våkner, men hvis han skulle slutte å puste så vil vi ikke høre det. alikevell, så blir man gal om man skal tenke på dette hele tiden, en må huske at det som oftest og det er mye større sjanse for at det går bra enn galt. Dette er bare en av bekymringene vi kommer til å få som foreldre, i magen - er alt bra, spedbarn - krybbedød, småtroll - sette noe i halsen, gåstadiet - falle og slå seg, skolebarn - ute i trafikken på vei til skolen, mobbing osv.., tenåringer - alkohol, narkotika, at dem kjører selv. og mange mange flere ting! Det går som oftest bra, og vi får desverre ikke beskyttet disse små for alt..

[julibaby10]

Jammen mye sant her! Nei, får vel bare bruke sunn fornuft og ta forhåndsregler :-)

[Balder911]

Storesøster var vel 2-2,5 år og lillebror blir sikkert like gammel før han flytter på eget rom:) Og egen seng for den saks skyld hihi..

[Balder911]

julibaby10 skrev 22 februar 2012 - 21:08:

Jammen mye sant her! Nei, får vel bare bruke sunn fornuft og ta forhåndsregler :-)

Er det ingen i Norge som bruker alarm forresten? Vi har bleiealarm, det kjennes som en deilig ekstra trygghet:)

[Balder911]

Prinsesse 07.01-12 skrev 22 februar 2012 - 22:54:

Hva slags alarm?

Respirasjonsalarm, som varsler om pust opphører:) Etter 15 sek vibrerer den litt for å minne bebis på å puste, og etter 20 sek går alarmen. Fåes både som plater til å ha i bebis seng, eller som bleiealarm for samsoving.

[Anonym bruker]

Her er lille bare 1 mnd ennå og sover halve natten i sin egen seng og halve sammen med oss, selvsagt inne på vårt rom. Sånn skal det nok fortsette å være til hun er minst et år.

Jeg har lest forskning på at barn som sover sammen med sine foreldre eller på samme rom har sterkere psykisk helse enn barn som sover alene. Jeg tror at det skaper mye trygghet og nærhet for de små å høre foreldrenes pust, lyder og hjerteslag om de ligger inntil.

[isimagen]

Studentmamma88 skrev 22 februar 2012 - 14:20:

Forskere anbefaler mye "nytt og motstridene" da det er slik de tjener penger, og selvfølgelig er det viktig å være klar over faremomenter og kunnskaper om barn og soving, men til syvende og sist må familien gjøre det som er til beste for dem, så lenge man bruker sunn fornuft.

Ehm? Forskere tjener ikke penger på å anbefale noe nytt og motstridende!

En forsker vil aldri få mer penger dersom det de publiserer vekker oppsikt. For øvrig vil en forsker som publiserer feilaktige resultater for å kunne "anbefale noe nytt og motstridende" ta karrieremessig selvmord. Vitenskapelig metode og etikk er essensielt i forskning.