2 år mellom barna, sjalusi, tips?

[Anonym bruker]

Eldstejenta på 2 år er nettopp blitt storesøster til ei lita på snart 2 mnd, og jeg synes sjalusien er så vanskelig å håndtere til tider. Hvilke tips/råd har dere med erfaring med denne alderen og sjalusi?

[Anonym bruker]

Vi har 2,5år mellom våre to og yngste er nå 2,5mnd. Jeg jobber veldig hardt for å ikke bruke for mye tid på babyen og for lite tid på eldstemann. Vi har hele tiden oppfordret eldste til å hjelpe til med babyen, som f.eks være med når vi skifter bleie på snuppa og hjelper til med å¨finne frem ny bleie. Når jeg ammer sitter vi ofte i sofaen alle tre og synger fra en sangbok. Når babyen sover så sitter jeg på gulvet og leker med eldste, bortsett fra når han er i bhg.

 

De gangene vi merker frustrasjon fra eldstemann så møter vi han med forståelse, både med det vi sier og det vi gjør. Og hvis det er noe eldstemann vil som han ikke kan akkurat da av en eller annen grunn så forklarer vi alltid hvorfor det ikke går å gjøre det akkurat nå, men at vi kan gjøre det senere.

 

Vi har heldigvis ikke hatt så mye problemer med sjalusi, men jeg velger også å tro at det har noe med måten vi bevisst inkluderer eldstemann i alt han vil være med på når det kommer til babyen, pluss at han får en del alenetid med oss begge to

[stinemari87]

Vi har 2,5år mellom våre to og yngste er nå 2,5mnd. Jeg jobber veldig hardt for å ikke bruke for mye tid på babyen og for lite tid på eldstemann. Vi har hele tiden oppfordret eldste til å hjelpe til med babyen, som f.eks være med når vi skifter bleie på snuppa og hjelper til med å¨finne frem ny bleie. Når jeg ammer sitter vi ofte i sofaen alle tre og synger fra en sangbok. Når babyen sover så sitter jeg på gulvet og leker med eldste, bortsett fra når han er i bhg.

 

De gangene vi merker frustrasjon fra eldstemann så møter vi han med forståelse, både med det vi sier og det vi gjør. Og hvis det er noe eldstemann vil som han ikke kan akkurat da av en eller annen grunn så forklarer vi alltid hvorfor det ikke går å gjøre det akkurat nå, men at vi kan gjøre det senere.

 

Vi har heldigvis ikke hatt så mye problemer med sjalusi, men jeg velger også å tro at det har noe med måten vi bevisst inkluderer eldstemann i alt han vil være med på når det kommer til babyen, pluss at han får en del alenetid med oss begge to

 

Det virker som dere gjør alt etter boka, hehe, jeg har en del å lære her ser jeg Det hender ofte at jeg blir veldig oppgitt over eldste, da hun skriker mye, og jeg rett og slett ikke har overskudd til å takle det på noen behersket måte...

[Anonym bruker]

Jeg er enig med hun over her at det er viktig å annerkjenne følelsene til eldstemann. Det er lov å bli sjalu når det kommer en baby i hus, det er jo ikke akkurat eldstemann som har funnet på det.

 

Så jeg ville tatt sjalusien hans på alvor og sagt at det er greit og forståelig at hun er sint og lei på lillesøster.

 

Men du vil ikke at hun slår/lugger lillesøster allikevel (hvis det er noe sånt hun gjør)

[81-Mamma<3<3]

Jeg pleier ganske ofte å "snakke" for babyen, til toåringen. F.eks: "x (babyen) lurer på hva du holder på med... Du må vise! Oj, så flink du er"!

Eller: vi synger en sang, og jeg sier: "x synes du er såååå flink å synge! Se, -hun smiler til deg"

 

Innbiller meg at det hjelper 2 åringen å få en relasjon til babyen, og samtidig få positiv oppmerksomhet fra meg. Men jeg vet ikke altså!

Gjør ellers ca som de ovenfor skriver

[Lilje Sille ♀♀♂]

Jeg har ikke så voldsom erfaring med sjalusi, siden det har gått veldig greit hos oss. Det vi har gjort fortløpende, er å dele dem opp litt slik at det ikke alltid er sånn at minsten må kjede seg på fotballtrening eller at største må gå på ski sikk-sakk for å ikke bli kald fordi lillebror er treig til å gå. Søsken har ulike behov til ulike tider, så det har vi vært bevisste på. Når vi deler oss får de fokus hver og en, og de får gjøre ting i sitt tempo.

 

Vi har også vært nøye på at det ikke alltid er største som må vente på at vi skal skifte bleie etc. Si ting som at "babyen har bæsjet men nå må han vente for nå leser vi boka sammen først".

 

Har også en søt historie om sjaulsi: Min far var blitt født og min onkel hadde blitt storebror. Farmora mi prøvde å rakke ned på babyen ved å skryte av storebror som gikk på potta og si at babyen ikke var noe flink, men da sa bare den nybakte storebroren at nå var hun bra dum, for babyen hadde altfor liten rumpe til å kunne gå på potta han!

[Giss]

Eldstejenta på 2 år er nettopp blitt storesøster til ei lita på snart 2 mnd, og jeg synes sjalusien er så vanskelig å håndtere til tider. Hvilke tips/råd har dere med erfaring med denne alderen og sjalusi?

 

Involvere den eldste mest mulig i stellet av babyen er jo en klassiker.

I tillegg har det hos oss hjulpet litt at den store har fått "oppgaver" a la: "Kan du finne en leke til lillesøster?" - og så masse ros etterpå. (Andre oppgaver: Hente et pledd til babyen, synge for babyen, ta sokkene av/på babyen osv)

Og i blandt kan det være lurt å si til babyen (så den store høre det) at "ja, jeg vet du gjerne vil opp, men nå må jeg først finne et glass melk til storesøster" f eks. Selvfølgelig aldrig hvis babyen er redd/lei seg/virkelig sulten, men vi gjorde det i blandt når det bare var litt sutring fra babye = begynner å bli lei av å ligge alene på gulvet f eks. Da blir det litt tydeligere for den store at den lille også i blant må vente og at det ikke kun er omvendt.

[Giss]

Glemte mitt favorittkneP: sangleker. Det brukte jeg konstant. Især når jeg ammet og hadde armene fulle av baby. Da kunne jeg fint synge og gi oppmerksomhet til den store, som så lekte bjørnen sover og Lille Peter Edderkopp i sofaen ved siden av meg.

[Bondejenta]

Eg har sjølv tre jenter på under fire år. Den værste sjalusien var mellom ein og to. Eit og eit halvt år mellom desse to. Sjalusien var stor og storesøster var ofte lei seg, sov dårleg og hadde det slettes ikkje godt ei periode. Då sistemann kom, prøvde eg å involvere dei to andre så mykje eg kunne i stellet av babyen. Dei fekk vere med å bade henne, skifte bleie (iallefall prøøøve å skifte), kose masse med henne, og ikkje minst bruke MYKJE tid på dei og heller overlate lillesøster til papsen eller storebror ei lita stund Ei lita trøst; det GåR over. Det gjorde iallefall det her