Tanker som søsken til enebarn (seriøst innlegg)

[Anonym bruker]

God morgen alle sammen !

 

Barnet mitt er 2 år og enebarn. Far dro da jeg var gravid og har ikke tatt kontakt igjen (lang historie og dette handler ikke om ham). Jeg er i midten av 30-årene og utsiktene for en ny mann med det første er veldig liten.

 

Jeg har så lyst til å gi barnet mitt et søsken. Jeg HATER tanken ved at barnet skal bli enebarn. Ikke noe galt i å være enebarn, men jeg har hatt så mye glede av mine søsken at jeg vil gjerne gi henne denne gleden. Klart, det er ingen garanti for at søsken vil være en glede og en berikelse for hverandre, men jeg kan ikke la være å tenke mye over at jeg på en måte frarøver henne muligheten til å få søsken fordi jeg er så ubrukelig på kjærlighetsfronten

 

Jeg tenker litt på å dra til Danmark. Har veldig lyst, men.... Hva ville dere tenkt om dere single venninne dro til Danmark for å "skaffe" søsken? Er det en helt snål og unormal ting å gjøre eller ville dere forstått tanken?

 

(ps. jeg har jobb, god økonomi, hus osv. så jeg kan forsørge et barn selv. har både penger, tid og lyst)

 

Hilsen Julia

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg ville tenkt at når det er såpass gjennomtenkt, og du vet at du har økonomi og krefter til et barn til (og et sosialt nettverk?), så kjør på. Hadde ikke synes det var noe negativt i hvertfall om du var min venninne.

[Anonym bruker]

Jeg tenker "Go for it", når man har den sjansen så er det jo bare å kjøre på. Hadde selv gjort det om jeg ikke hadde hatt mannen. Vil jo gjerne oppleve å få barn en gang til.

 

Er bedre med ryddige former i danmark enn å pule rundt hver helg for å finne en tilfeldig mann...

[Anonym bruker]

Jeg ville tenkt at når det er såpass gjennomtenkt, og du vet at du har økonomi og krefter til et barn til (og et sosialt nettverk?), så kjør på. Hadde ikke synes det var noe negativt i hvertfall om du var min venninne.

 

Tusen takk for svar, Alva!

 

Jeg har både tid, penger, sosialt nettverk og familie. Det er mest "stigma" jeg er redd for og hva folk vil si. "To barn og ingen mann", er liksom ikke drømmesituasjonen selv om jeg vet at et nytt barn vil komme oss til gode og at søsken er en bra ting.

 

Det er så vanskelig dette her!

 

Julia

[Anonym bruker]

Jeg tenker "Go for it", når man har den sjansen så er det jo bare å kjøre på. Hadde selv gjort det om jeg ikke hadde hatt mannen. Vil jo gjerne oppleve å få barn en gang til.

 

Er bedre med ryddige former i danmark enn å pule rundt hver helg for å finne en tilfeldig mann...

 

Tusen takk for svar! Hehe, ons er ikke helt min greie så det er ikke noe for meg

Det må være noe i skikkelige former og da tenker jeg mer og mer på Danmark. Hadde jeg vært yngre så ville ikke dette vært noe, men klokka tikker litt og jeg er allerede gammel sånn sett...

 

Takk for at dere er så positive Kan godt være at de rundt meg også vil være det. Har ikke luftet det for noen enda. Er så redd for negative reaksjoner.

 

Julia

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg tenker som så at sneversynte personer som lusker ba ryggen på deg og himler med øynene over "to barn og ingen mann" er uansett ikke noe du ønsker å ha i din omgangskrets. Og hva folk utenfor omgangskretsen din tenker spiller vel liten rolle? Det meste av familiesammensetninger er normalt i dag, og det som teller er jo at barna har trygge og gode rammer rundt seg

[Anonym bruker]

Jeg tenker som så at sneversynte personer som lusker ba ryggen på deg og himler med øynene over "to barn og ingen mann" er uansett ikke noe du ønsker å ha i din omgangskrets. Og hva folk utenfor omgangskretsen din tenker spiller vel liten rolle? Det meste av familiesammensetninger er normalt i dag, og det som teller er jo at barna har trygge og gode rammer rundt seg

 

Det er sant Og jeg har gode venner og en god familie så jeg tror ikke de vil luske rundt bak ryggen min, men ja... du vet... Lite sted...

 

Det gjør godt å få gode tilbakemeldinger her inne. Da er jeg iallfall ikke helt på ville veier

Jeg har aldri tenkt dårlig om andre som har gjort slikt og på en måte så beundrer jeg dem for å "rydde opp i sakene selv", hehe", men det er rart når det gjelder en selv.

 

Kanskje til sommeren? Kanskje

 

Julia

[Gjest sug lut]

Jeg tror ikke du skal bekymre deg om noe stigma, det er så vanlig å ha aleneforeldre om dagen uansett at ingen vil tenke over det engang, og storkebarn er også mer og mer vanlig. Det høres ut som en god plan med godt funderte betraktninger, det praktiske på stell og i det hele tatt. Lykke til med forsøk!

[Anonym bruker]

Støtter deg også HI. Som det ble sagt: Go for it Hadde jeg vært i samme situasjon og hatt den følelsen du har nå, så hadde jeg glatt gjort det uten å brydd meg om hva andre tenker.

 

Lykke til.

[Gjest eelis+kian ♥]

Kjør på!

[Gjest yrild]

Hvis du synes du har kapasitet til å få et barn til alene så synes jeg ikke det er noe rarere enn hvis du ikke hadde hatt barn.

 

Personlig hadde jeg ikke villet vært alenemor til to barn hvis jeg kunne velge, så jeg hadde kost meg med det barnet jeg allerede hadde og gitt det de fordelene det er ved å være enebarn.

 

Ikke alle søsken har fantastisk glede av hverandre og jeg kjenner flere enebarn som er lykkelige som enebarn :-)

 

Desuten er ikke 30 gammelt så jeg ville nok lett litt lenger etter en fin mann før jeg satte igang et sånt prosjekt på egenhånd

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne i samme situasjon som deg. Beklager å si det, men jeg synes det er egoistisk å lage barn uten mann. Det gjelder både stork og "pule rundt på byen". Ingen har selvsagt noen garanti for at de vil vokse opp med både mor og far, alt kan skje. Men jeg synes allikevel det er egoistisk å bevisst frata barnet alle muligheter til en far.

 

Men jeg skjønner deg godt. Kanskje jeg hadde tenkt sånn selv hvis jeg var i samme situasjon. Nå er jeg ikke det og da ser jeg det mer fra barnas perpektiv enn foreldrenes.

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn selv og jeg skulle virkelig ønske jeg hadde søsken. Selv om de ikke skulle bli perlevenner er det en støtte å ikke være alene i verden, spesielt ikke senere i livet. Jeg synes du gjør det riktige ("riktig" i den forstand at du ønsker det og kan tilby alt et barn trenger), du hadde jo gjort det om du hadde vært sammen med barnets far, hadde du ikke?

Kan ikke tenke meg noe annet enn at alle hadde respektert valget ditt om et barn til så lenge du går med hodet høyt og er stolt av det. Det burde du jo være, du går jo inn for å gi noe verdifullt til både deg og det barnet du allerede har.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg er litt usikker på hva jeg mener om saken. På den ene siden synes jeg det er bra med søsken og tror det er en berikelse for de fleste. På den andre siden tenker jeg at det sansynligvis vil gjøre det vanskligere for deg å treffe en mann som er villig til å "bli far" for to barn enn for ett. Hvis far til den du har dukker opp igjen blir det også litt spessielt for den som ikke har noen far.

Jeg må også innrømme at jeg misliker tanken på at du med viten og vilje skaffer deg rett på barnebidrag fra staten. En ting er når uforutsette ting skjer, men når mor med viten og vilje går inn for "prosjekt barn" føles det for meg galt at hun skal ha rett til bidrag fra staten.

 

Jeg ville ikke hatt noen direkte motforestillinger mot deg eller ditt barn, men jeg liker ikke systemet.

[Anonym bruker]

Dette blir jo ikke "hel" søsken. De kan bli veldig forskjellige.

 

Jeg har selv søsken, men vi har lite kontakt. Ja, vi lekte sammen som barn, men i midten av tenårene gikk vi forskjellige veier. Og har ikke veldig mye omgang som voksene.

 

Jeg har selv ett barn og tenker veldig mye over dette med enebarn. Og det er ikke det at vi ikke prøver på søsken, men det er jo en helt annen sak. Men jeg ser også at barnet mitt får veldig mye fordeler som enebarn, men jeg ser også bak delene.

 

Men har du mulighet og tid, så hvorfor ikke. Jeg ville ikke hevet ett øyebryn. Vi tror folk prater om oss, men ofte er det ikke tilfelle.

[☆☆☆]

Ville ikke gjort det selv da jeg mener barn bør ha to foreldre, men jeg tror ikke at jeg sitter på fasiten for alle andres liv. Du har tenkt gjennom dette og kommet fram til at du har kapasitet til å gjøre dette, og hadde du vært min venninne hadde jeg støttet deg.

 

Har ikke noe inntrykk av at alenemødre eller barna deres opplever noe sosialt stigma.

[Anonym bruker]

Jeg har en søster, og vi hadde visstnok mye glede av hverandre når vi var veldig små. Vi ble imidlertid svært fort veldig ulike, og hadde vel ikke en eneste felles venn eller interesse fra vi var ti år gamle. Hadde nesten ikke kontakt med hverandre i ca 20 år annet enn i høytidene, før for et års tid siden, når hun flyttet tilbake fra en annen kant av landet, og jeg selv fikk barn. Nå er vi sammen av og til pga barna, og det er absolutt koselig å ha en søster! Men vi er veldig ulike, og kommer nok aldri til å kunne sitte og skravle sammen i timevis, slik som jeg kan med gode venninner.

 

Mannen min er enebarn, og har likevel blitt utrolig snill, empatisk og alt annet enn bortskjemt, og han har aldri savnet søsken

 

Jeg sier - go for it - om du VET at du kan takle harde tider. Vær forberedt på at ikke alle babyer/barn er like enkle. Hva om du får tvillinger, barn med handikap, ADHD osv? Det er TøFT å være alenemamma om eldstemann skriker til h*n kaster opp av pur trass, og yngste skriker med kolikksmerter døgnet rundt i månedsvis... Her har vi bare èn baby foreløpig, men etter månedsvis med minimalt med søvn så er jeg 100 % sikker på at dette hadde jeg ALDRI klart alene, hvertfall ikke om nestemann blir like krevende...

[Gjest Tullmusa83]

Vil du ha et barn til. Må du nesten bare gjøre det uten å tenke på hva folk rundt deg sier. Du vil nok få mye glede av det barnet du ønsker deg.

Folk sier det kan bli vannskelig å trefe en ny mann, men trur er du først alenemor så er nok ikke eventuelle menn så nøye på en eller to. Det er alikavel klart at han ikke blir første prioritet.

[Gjest Mentha & Junior]

Du vil alltid finne forskjellige meninger hos forskjellige folk, så det du må spørre deg selv om er om _du_ føler deg komfortabel med å dra til Danmark for å få barn. Og om du er klar til å oppdra to små som kanskje kan vise seg å bli veldig forskjellige. For meg høres det ut som om du har tenkt godt og grundig gjennom hva du ønsker, og da synes jeg ikke andres eventuelt negative meninger skal stå i veien for deg.

 

Såvidt jeg ser her inne så er det et stort flertall av folk som støtter deg, så jeg tror nok ikke du får så mye negative blikk. Det er lett å føle at alle stirrer på en, men stort sett tenker alle dette, og dermed er folk mye mer fokusert på seg selv enn på de som er rundt Som nevnt over her så er det nok av alenemødre som har flere barn med forskjellige menn, så det er nok ikke så uvanlig som du kanskje tenker? Bare at for deg så er det bevisst, og det tror jeg kan være en styrke - du er klar over at du kommer til å få to barn som du må ta vare på alene, i motsetning til de som plutselig blir alene med to små.

 

ønsker deg all mulig lykke til videre, uansett hva du velger å gjøre

[letty]

Snakk vil den nok alltid bli. Har du lyst så kjør på uansett om det blir stork(les Danmark) eller natur-metoden.

Det er klart at man alltid kan tenke at ting kan bli mer optimalt med "sånn og slike" forhold. Jeg syns likevel at din situasjon er ganske så optimal - og du har muligheten til et søsken til din førstefødte. lykke til;) <3

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn og har selv produsert tre barn. Har alltid savnet søsken (folk sier man ikke kan savne det man ikke har, men jeg skulle gjerne hatt det samholdet mine venner med søsken har, som jeg mangler), men er glad for at moren min ikke produserte flere. Rett og slett fordi vi var lut fattige, bodde i kommunal leilighet, hadde aldri penger, var aldri på ferier, ikke bil, og jeg måtte begynne å jobbe som 15-åring for å kunne "følge" med på det mine venner drev med.

 

Så om du:

Har mental kapasitet, økonomi, jobb/utdannelse, øvrig nettverk som familie til å hjelpe deg, ordnete boforhold, bil hvis det skulle passe sånn, overskudd, kjærlighet og TID til flere barn, kjør på.

Det er langt bedre å skaffe seg et barn via en fertilitetsklinikk i Danmark enn å gå inn i et dårlig forhold som ryker, for tanken var kun flere barn, hvor du ikke må ha tanker for samlivsbrudd og en kranglete eks.