Anonym bruker Skrevet 2. november 2011 #1 Del Skrevet 2. november 2011 . Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 2. november 2011 #2 Del Skrevet 2. november 2011 Jeg har vært stemor to ganger - en gang til ungene barnefar hadde fra før, og en gang til barnet til min andre kjæreste. Hadde ikke kontakt med mor nr 2, mens mor nr 1 (eks til barnefar) har hengt meg ut i hele bygda, terroriserte, kom på døra med stygge ord osv uten i det hele tatt å vite hvem jeg var (kommer fra helt annen kant av landet og ikke en kjeft kjente meg på barnefar sine trakter). Så henne hadde jeg bevisst ingen forhold til. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 2. november 2011 #3 Del Skrevet 2. november 2011 Har ikke noe forhold til henne Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 2. november 2011 #4 Del Skrevet 2. november 2011 Har ikke noe forhold til henne jeg helle. Null kontakt. Er ikke interessert i å få kontakt heller. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 2. november 2011 #5 Del Skrevet 2. november 2011 Snakker med barnets mor om barnet. Samboeren min reiser en del i jobben, så da ordner ofte bare jeg og barnets mor praktiske ting rundt henting og klær/utstyr. Hun kommer av og til innom hos oss (type hvis barnet har glemt noe hos mor, eller hun er i nabolaget når mitt stebarn er hos oss). når samboeren min er borte på jobb, og jeg har krise med barnevakt til barnet mitt, så stiller ho opp og henter i barnehagen og passer mitt barn til jeg kommer hjem fra jobb. barnet mitt forguder ho, ettersom storesøskenet gjør det samme Skal sies at hun var et hespetre de to første årene jeg var sammen med min samboer, men ting ble bedre da hun endelig kom over han. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 2. november 2011 #6 Del Skrevet 2. november 2011 Anstrengt, men stille. Vi har forsøkt å kommunisere noe i 4 år, men i sommer kom det frem at hun nok har et indre ønske om å fremstå som en lykkelig familie med min mann og deres barn, selv om jeg er den han har valgt. Så da kjølnet det veldig. Men jeg tror hun i samme slengen innså at ting aldri vil bli slik hun ønsker så hun har ikke laget noe stort nummer av det i ettertid. Jeg velger å tro at dersom jeg skulle måtte omgås henne heretter så ville det gått greit, men venninner blir vi aldri. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 2. november 2011 #7 Del Skrevet 2. november 2011 Det var helt jævlig de første årene. Ble tom forfulgt på ferie!! Sto ute her i bil, tømte barnas sparekontoer, bitter rettsak osv.. Nå har det gått over 5 år, så nå kan vi stå og snakke sammen ved samværsbytte osv.. Det går seg til, men Ting Tar Tid... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 2. november 2011 #8 Del Skrevet 2. november 2011 Har ikke noe forhold. Er far som tar seg av det praktiske med barnet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 2. november 2011 #9 Del Skrevet 2. november 2011 Vi var venner før, og er venner nå Ikke nære venner, men har alltid likt hverandres selskap og prater godt sammen. Nå regner jeg meg ikke for å være stemor til barna, men er sammen med far til barna. Kommer ikke til å bli stemor, fordi barna er så store at det blir uansett umulig. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 2. november 2011 #10 Del Skrevet 2. november 2011 Høflig prat ved fotballkamper eller andre tilstelninger man stiller opp på, alt annet tar far seg av. Skulle jeg mene noe om enkelte saker så sier jeg det til far så får han ta det videre med moren til barna. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 2. november 2011 #11 Del Skrevet 2. november 2011 Godt og lese at det ikke bare er meg som sliter/ har slitt med et troll av en x. Har vært sammen med samboeren i snart 2 år og det hadde da vært slutt mellom dem i 6 mnd. Allikevel fremstilles jeg som "homerecker", den store stygge ulven som stjeler mann og barn. Dagen etter vi ble sammen var jeg hjemme fra jobb med influensa, hun dukket opp på jobben min og skrek foran kunder og kollegaer om hvilken hore jeg var. Etter det har det gått slag i slag.. Jeg har blitt beskyldt for å være alkoholiker, barnemishandler og pedofil. Hun har satt ut diverse rykter og snakket så utrolig mye tull til venner av meg. Hun har kontaktet meg og anklaget samboeren min for utroskap og jugd på seg en graviditet. Hun prøver og manipulere guttungen mot meg og snakker stygt om meg foran han, bl.a sa han til meg at jeg ikke fikk komme i bursdagsselskapet hans for mamma sier at du er slem. Jeg og samboeren er veldig beviste på å ikke snakke nedlatende om henne foran han, skal ikke synke til det nivået! Hver gang vi skal på ferie er det et helvete på jord, bombarderer samboeren over tlf og sms om hvor dårlig far han er, og hun nekter å lese opp postkort hvis jeg har skrevet navnet mitt på. Jeg er nektet å være med på henting/levering i barnehage og hos henne, noe jeg bryr meg fint lite om. Når samboeren skulle flytte inn hit ble det baluba, for min leilighet var jo et fengsel (85 kvadrat med eget soverom til guttungen) siden det ligger i blokk ikke så langt fra sentrum. Hun bor forresten i kommunal leilighet, et soverom hvor de deler seng. Hører med til saken at jeg aldri har svart på hennes henvendelser, hverken på telefon, sms eller ansikt til ansikt. Skal ikke si at jeg ikke har hatt lyst, men jeg føler meg for god til det, gidder ikke synke til det jeg kaller ungdomsskolenivå. Guttungen deres er 3,5 og vi har et godt forhold. Kunne fortsatt i en EVIGHET men skal spare dere for det Hun vet forresten ikke at jeg er gravid ennå. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 2. november 2011 #12 Del Skrevet 2. november 2011 Ingen forhold til henne. Hun er ikke et menneske som kunne vært venn av meg og jeg har minst mulig med henne å gjøre.Min mening er at hun er det mest egoistiske mennesket som noen gang har vandret på denne jorden. ) Min mann tar seg av alt selv og det som har med deres barn å gjøre. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 2. november 2011 #13 Del Skrevet 2. november 2011 Jeg er mor til et barn som har en stemor.Vi hadde et anstrengt forhold de første årene,da bruddet mellom far og meg var ganske ferskt.Jeg følte meg "truet" som mor,og hun følte seg truet av meg.Sikkert fordi far og jeg hadde vært sammen i 12 år,hun hadde bla blitt hysterisk på fest da en venninne av far og meg hadde nevnt meg i en helt kurrant situasjon som handlet om en hund.. Uansett,jeg ba om at hun og jeg kunne treffes for å "være voksne" siden hun bor sammen med mitt barn under samvær med far.Dette nektet hun,ville ikke ha noe med meg å gjøre.Og jeg må si at dette var noe jeg ikke satte pris på,da hun som sagt har omsorg for barnet mitt.Menmen,jeg kan ikke tvinge noen til noe. Har forøvrig en grei dialog med far,som er det viktigste:) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 2. november 2011 #14 Del Skrevet 2. november 2011 fint og avslappet. Ikke noe styr, ingen krangling, ikke noe vennskap heller, nøytralt og fint:) hun og mannen min også, og mannen min og mannen hennes også jeg er 29, mor er 30, mannen min er 38 og mannen hennes er 35 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 2. november 2011 #15 Del Skrevet 2. november 2011 helt vanlig, snakker sammen, er der på bursdager til barna også- vi er voksne folk. om jeg liker hu, er noe annet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå