Er dere noen her som har en psykisk diagnose (deprisjon,angst,bipiolar osv..)

[Anonym bruker]

Vil gjerne vite hvordan hverdagen er for dere.

 

1. Hvordan er du i morssrollen? Og føler du at du takler morssrollen på en god måte?

2. Klarer du å jobbe?

3. Hvilken tanker har du for fremtiden?

4. Har du mange som du er glad i, kjæreste,mann ,familie eller?

 

 

 

Jeg har selv angst og spiseforstyrrelser....tenker at livet virkelig ikke ble som det skulle:/

[Anonym bruker]

Huff, overskriften skulle være : er DET noen her....

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg skal utredes for asperger syndrom. Jeg har allerede gjennomgått første screening som viste at det var stor sannsynlighet for at jeg har det, derfor tar jeg meg friheten til å svare her.

 

1. Jeg blir uten tvil fort sliten og da er tålmodigheten på bunn. Jeg farer fortere opp enn samboeren og kan iblant prate litt før jeg tenker. Jeg har et barn med asperger, så da er det oftest i forhold til han at jeg "forsnakker meg". Videre har jeg problemer med å holde meg til rutiner og regler som jeg og samboeren har bestemt. Utenom det så er jeg god på å gi barna mye ros og kjærlige ord.

 

2. Jeg har mesteparten av barnas liv ikke jobbet. De gangene jeg har jobbet så har jeg holdt ut i ett år og da vært helt utkjørt. Nå jobber jeg som hjemmehjelp, passer meg ganske bra siden jeg slipper å være så sosial på jobben. Men jeg jobber bare 75%.

 

3. Jeg ønsker så gjerne å få tatt en utdannelse. Jeg drømmer virkelig om det, men de gangene jeg har prøvd så har jeg droppet ut. Jeg detter utenfor sosialt og alt blir bare vanskelig da..

 

Jeg har barna, samboer, foreldre, søster og bror. Samt to venninner. Og en farmor. Det er de jeg virkelig er glad i.

[Anonym bruker]

1: Jeg er en omsorgsfull mor, føler jeg takler morsrollen fint, faller naturlig for meg da jeg er en empatisk person fra før. Men synes også at det kan være krevende til tider.

 

2: Akkurat nå så klarer jeg ikke det, synes barn, familieliv og hjemmet krever nok av meg. Tror det ville gått utover morsrollen hvis jeg skulle jobbet nå, har selvsagt prøvd med det gjorde meg bare mer nedfor. Jeg er ganske lykkelig nå som jeg selv kan bestemme dagene mine. Men tror nok at når barna blir litt større så kan jeg nok jobbe i hvertfall deltid.

 

3: Er vel optimistisk, jeg har få bekymringer siden jeg har et stabilitet og trygghet rundt meg.

 

4: Er gift, har gode venner som støtter meg, en helt super familie.

 

Livet er godt på tross av min diagnose. Jeg har forresten bipolar type 2, men går på lamictal som tar de verste svigningene.

[Anonym bruker]

jeg har deprisjon og har hatt det for tiden,

 

1 mamma rollen syns jeg går fint. jeg får hjelp og råd til hvordan jeg skal forholde meg til barna. før jeg fikk hjelp var jeg utrolig sur og kjeftet for den minste ting.

 

2. jeg er sykmeldt, jeg er ikke konsentrert og har en jobb som krever dette siden jeg driver med maskiner.

 

3 fremtidsplaner, hmmm litt usikker der. jeg ønsker at barna mine skal vokse opp med begge foreldrene sine. og mitt fremtidsliv er og få meg en utdannelse, jobb og bil lappen.

trenger og ha noe og kunne tenke fremover på.

 

4. jeg har ikke mange, har to barn, mann, mamma, stefar, lillesøster, mormor og en morfar.. det er de jeg har.

 

få hjelp utenfor familien. få noen til og prate deg. og for all del har du barn så ikke la det gå utover dem.

[Anonym bruker]

Jeg har posttraumatisk stress syndrom.

 

Elsker morsrollen og koser meg mye med barnet mitt.

Sliter mye med jobb, særlig når det stress, dårlig tid eller kaotisk på jobben.

Har ikke veldig mange venner, men de jeg har er gode og nære. Har en stor familie som jeg er veldig glad i.

Er stort sett optimistisk ang fremtiden og tror jeg skal klare det meste så lenge jeg og til dels mine omgivelser tar litt hensyn.

[Anonym bruker]

Samme som 2235, men jeg går på Cipralex i tillegg til Lamictal. Ellers ser livene våre like ut

[Anonym bruker]

Hei!

Takk for svar, kjekt at noen faktisk svarer, det viser at jeg er ikke alene her i verden om å slite psykisk:)

 

Kan jo gjerne svare på mine egne spm da, hvis noen lurer:)

 

1. Hvordan er du i morssrollen? Og føler du at du takler morssrollen på en god måte?

Ja det synes jeg. Men jeg blir fortere sliten og sliter med tolmodigheten.

Men jeg er en veldig omsorgsfull og kjærlig mor. Barna er trygge og lykkelige.

 

2. Klarer du å jobbe?

Jeg studerer. Målet er en deltidsjobb etterhvert. Men er usikker. Føler til tider at hus,barn og hjem er nok for meg. Vet at jeg aldri hadde fungert bra i en 100% stilling da hadde det godt utover barn og mann siden jeg blir fort sliten og sliter med tempramanget mitt.

 

3. Hvilken tanker har du for fremtiden?

Målet er å fungere i en deltidsjobb og takle morssrollen like bra som jeg gjør nå. Men er litt pessimistisk og er grunnet sykdom veldig usikker på meg selv og hvem jeg er:/

 

4. Har du mange som du er glad i, kjæreste,mann ,familie eller?

Har mor,søsken, samboer, 1 veldig god vennine og ett par venniner jeg treffer i ny og ne. Ellers har jeg jeg jo svigers og mormoren min.

 

Dere som ikke jobber, går dere på trygd?

Jeg går på aap, før hadde jeg midl.uføre.

 

Hilsen HI:)

 

 

[Anonym bruker]

Foresten så har jeg et krevende barn som krever sitt, så føler det er også en grunn til at jeg må priotere familie før jobb:)

Ellers så jeg en oppegående jente som det absolutt ikke kan ses på at jeg er syk, har fint hus,lappen, samboer med god jobb, et pent utseende og er helt normal:) Ikke at jeg tror dere andre ikke har disse tingene, men vet at mange som har en psykisk lidelse blir sett litt ned på....

Går ikke på medisiner, aldri gjort.

 

HI

[Anonym bruker]

22.35

 

Har du uføre tryd?

Jeg vurderer å søke om det hvis jeg ikke klare å jobbe..men er så usikker..vil jo helst ikke bli varig uføre i en alder av 27 år:(

 

HI

[Anonym bruker]

1. Jeg takler morsrollen godt. (to unger og en på vei) Den eneste tiden hvor jeg ikke har noen symptomer på sykdommen min er når jeg er sammen med barna.

2. Jeg ikke bare klarer, men er avhengig av jobben. MÅ ha noe å gjøre HELE tiden. For når jeg ikke har noe å gjøre DA kommer tankene. Så jeg jobber i 150% stilling, sitter i kommunestyret, tar fotografoppdrag ved siden. Aktivt medlem i amnesty. Skriver på et lite bokprosjekt og danser en kveld i uken.

3. Fremtiden er bare et hullrom

4. Ja, jeg gar mann, barn, mor, søsken og venner.

 

Har diagnose PTSD, går i terapi er ikke medisinert

[Anonym bruker]

Jeg har vel egentlig ikke fått noen diagonose, men har til tider depresjon og angst (konstant urofølelse)

Har akkurat kommer ut av en 5-dagers nedtur så dette kan jeg fint svare på

 

1. Hvordan er du i morssrollen? Og føler du at du takler morssrollen på en god måte?

njaa når jeg er nede så kommer jeg meg knapt ut av senga, gjør det primære med babyen min som mating og kos, men denne gangen har han fått bare en tur på 5 dager :-/

Heldivis kompenserer mannen min i de verste periodene, Han er en fantastisk far:)

 

2. Klarer du å jobbe?

Ja, nå er jeg jo i permisjon.

Har måtte tvinge meg på jobb mange ganger med gråten i halsen,

jeg nekter å sykemeldes selv om jeg flere ganger er blitt bedt om å det av lege og psykolog, men "lediggang er roten til alt vondt tenker jeg;)" Verre av å gå hjemme.

 

3. Hvilken tanker har du for fremtiden?

Akkurat nå, ikke så veldig optimistisk faktisk. Må ta tak og komme meg til en psykolog igjen, vet ikke om jeg orker flere nedturer:-(

 

4. Har du mange som du er glad i, kjæreste,mann ,familie eller?

JA mange rundt meg

 

[Anonym bruker]

Nei ikke enda, har AAP, men skal søke hvis det ikke er endringer innen vedtaket går ut om 1års tid. Ønsker ikke å bli ufør, men innser at jeg må ta hensyn til helsen. jeg ser jo helt frisk og normal ut.

[Anonym bruker]

Jeg sliter med panikk angst og angst generellt,litt svangstanker(ift til hvordan vasking i hjemmet utføres b.l),sosial forbiangst,og depresjon.

Gikk på Lamictal,men ble gravid og valgte og slutte på de,var ikke i riktig dose uanz,så får vente til babyen er født før jeg begynner på de igjen..Har ventet 3 år på behandlig og har endelig fått hjelp:):)Har nesten egentlig bare lært meg å leve med det..

 

1 og 4:Syntes selv jeg klarer det fint,jeg fungerer veldig bra i hjemmet med vante omgivelser og med familien.barna mine har det veldig greit,da det er mitt nr 1,meg selv kommer etter;)De har alt de trenger av kjærlighet og omsorg,ting og tang,stabile og trygge omgivelser og rutiner..Er veldig glad i mann,barn og familie:)Det er noen venner jeg holder bevisst på avstand for min egen helse sin skyld da det ikke er så mye jeg tåler før jeg knekker:/..

 

2:jeg jobber ikke,jeg er under behandling,men håper etterhvert jeg kan ut i deltidsjobb:)

 

3:Jeg håper for min egen del at min egen helse blir bedre etterhvert,for min egen del,og at jeg kan fungere som normalt...