Flere enebarn her

[Anonym bruker]

Er det bare ulemper syns du med å være enebarn?

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn, og syns det er mest ulemper med å være enebarn, ja. Har alltid fått mye oppmerksomhet (for det var jo bare meg), og har aldri likt det. Har alltid savnet søsken, og gjør det den dag i dag. Tror savnet blir enda større når foreldrene mine blir gamle og trenger hjelp til diverese, og etterhvert når de blir borte.

 

Har selv tre barn.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enbarn.Men jeg har bare et barn.sliter med angst og kjenner egntlig ikke lysten på mere barn.men sysn det er kjempe trist at barnet mitt ikke får søsken.er også livredd for vaginal fødsel ,hadde et helvete med forrige fødsel og lekker urin.i tillegg er jeg alene med barnet mitt.så jeg burde vel ikke akkurat få flere barn når det er sånn?

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn og har kun ett barn selv.

 

Ser mange fordeler med dette, man får masse kjærlighet og støtte.

Samtidig så kan et enebarn definere seg litt "friere" fordi det ikke blir satt i bås i fohold til søsken. Enebarn blir ofte svært selvstendige og individualister fordi de ikke har søsken å støtte seg til.

 

Når det er sagt så tror jeg det kan være veldig koselig med søsken, særlig når foreldrene blir gamle(og etterhvert dør)

Jeg blir jo aldri tante, og det kunne jeg godt ha tenkt meg.

 

Så det er ikke umulig at jeg får et barn til for å si det sånn..

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn og ser faktisk ingen direkte fordeler med det. Foreldrene mine skilte seg da jeg var fem år og husker jeg følte meg veldig alene i den tiden. Tror nok også det har hatt litt å si på den sosiale biten for meg. Trives best alene. Samboeren min og sønnen vår er de eneste jeg faktisk orker å være med døgnet rundt uten å bli drittlei og sur.

 

Jeg merker selv at jeg ikke er flink til å dele. Er ikke typen som spanderer sjokoladen min på andre for å si det sånn. Hvis mannen har tatt noe i kjøleskapet jeg hadde kjøpt til meg selv, f.eks den siste yoghurten eller brusen blir jeg mektig irritert. Prøver å forandre meg men sliter virkelig der ;-)

 

Høres jo helt asosial ut her ser jeg. Er ikke det, men merker det skal lite til før jeg blir lei folk. tenker veldig at det er fordi jeg er oppvokst med å være mye alene. Hadde jo venner som barn og, men pga mye farting mellom foreldrene mine ble det litt halvhjertet på begge stedene.

 

En annen negativ ting er at når mine foreldre blir gamle og kanskje trenger hjelp er det ingen flere å dele ansvar for de med. De bor på hver sin kant av landet mens jeg bor på en tredje. I tillegg kommer jeg til å arve to bolihus og tre hytter. Jeg har da ingen mulighet til å ta vare på alt det, og synd det vil være trist å selge siden alt har vært i familien i alle år..

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn. Det har jo sine fordeler med at det alltid var noen som hadde tid til meg. Men det er jo kjedelig. Og når pappa døde, og mamma knakk sammen, så sto jeg helt alene og måtte fikse alt.. Da savnet jeg å ha søsken!

 

Mannen og jeg har tilsammen 5 barn. Det kan bli litt for hektisk iblant, siden vi ikke har noen besteforeldre som kan trå til når foreldremøter og fotballkamper kolliderer... Men de har hvertfall alltid søsken rundt seg. Selv om de eldste kan bli litt irriterte over at de aldri er "i fred"

[Anonym bruker]

Jeg er enebarn og tenker mest på at jeg er alene med ansvaret når mine foreldre en dag blir gamle. Per i dag er det kjipt fordi jeg er min mors eneste hakkekylling.

 

 

Ellers merker jeg at mine barn nyter godt av at jeg er enebarn:)

[Anonym bruker]

Er jo ikke sikkert de tingene du nevner er sånn fordi du er enebarn...Kjenner meg igjen i det du skriver om den sosiale delen,og det med å dele,og jeg er oppvokst med tre søsken.

Men det kan jo komme av at jeg har hatt så mange rundt meg i alle år,og nå nyter å være i mitt eget selskap,og at jeg har vært vant med å dele gjennom hele oppveksten og nå vil ha ting for meg selv

[Anonym bruker]

Ja det er klart. Vet jo ikke om det hadde vært annerledes om jeg hadde søsken, evt om foreldrene mine ikke hadde blitt skilt osv. Endel er nok rett og slett personlighet. Men er iallfall nok til at jeg er gravid med nr to selv om det akkurat nå føles evig nok med bare ett barn

 

Hilsen 22.31

[Anonym bruker]

Jeg er delvis enebarn oppvokst hos mamma som har bare meg. Med helg å feriebesøk hos pappa som har 6 barn til.

Syntes jeg hadde det veldig godt med mamma å ville syntes det var kaotisk hos pappa. Ser søskenene mine ønsker seg flere barn enn hva jeg gjør. Når det gjelder deling så har jeg aldri hatt problemer med å dele fordi jeg nok fikk litt mer enn hva søsknene mine fikk. Mens søskenene mine mer gjemte seg borte så de skulle slippe å dele.