Gå til innhold

Se også disse forumene:
Kvinneguiden Doktor Online
Foto

setter foten ned!


  • Logg inn for å svare
6 svar til dette emnet

#1 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 449 254 Innlegg:

Skrevet 27 september 2011 - 11:58

Nå kjenner jeg at nok er nok. Min samboer fridde til meg for litt over 2 år siden, å gav meg da et løfte om at etter 1 år, så skulle vi begynne å planlegge bryllup. Nå har jeg spurt flere ganger om han er klar for å begynne planleggingen, men kommer alltid med dumme svar som; dårlig økenomi, mye diskusjoner, opppussing av hus ect.. Jeg har sagt at jeg ikke trenger noe stort bryllup, bare han vil bli min :) Men dette er ikke godt nok for han. Han er påen måte "jenta" i forholde når det kommer til bryllup. Han ønsker et stort bryllup, med hele familien til stede.. Men nå orker jeg ikke mer... Han vet hvor mye dette betyr for meg.. Jeg ønsker den sikkerheten et giftemål kan gi ( vist dere skjønner ) Skulle forholde tyke pdd, sitter jeg igjen med ingenting. Huset står på han, alt av møblemang er hans å det er også pengene.. Jeg motar kunn bidrag,kontantstøtte og barnetrygd.. Er det stygt av meg å si at vist ikke han snart kan dele min drøm, så går jeg ? Jeg elsker han av hele mitt hjerte, men er så lei av at det alltid er mine drømmer som må vike... Han kjøpte det huset han likte, han kjøpte bilen han likte, han har pusset opp sånn som han vil ha det.. Jeg har liksom aldri noen stemmerett om hvordan ting skal gjøres... Dette er den ene store tingen jeg drømmer om, og ønsker...

Forumtråden fortsetter under...

#2 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 449 254 Innlegg:

Skrevet 28 september 2011 - 10:16

Sett en dato og begynn planleggingen. Han kommer nok tuslende etter. Det er svært få menn som tar initativ.

#3 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 449 254 Innlegg:

Skrevet 18 oktober 2011 - 19:00

Enig med anno over her!! Min mann er også slik, måtte mase meg til et frieri nesten (fordi han sa jeg ikke fikk lov å fri), men det tok tid gitt. Er av og til litt bitter for dette, da jeg er veldig romantisk av meg. Men det ble da et frieri (om man kan kalle det det), og etter det har han aldri nevnt brullup!! Måtte mase meg til dette også, og nå gifter vi oss til sommeren!! :)

#4 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 449 254 Innlegg:

Skrevet 19 oktober 2011 - 19:08

vel... sa til han at nå begynner jeg å planlegge, så får jeg heller se om du dukker opp i kirka når dagen kommer.... gikk ikke helt som eg hadde håpa på... fikk klar beskjed om at vist eg begynte å planlegge et bryllup, fekk eg finna meg ein aen brugdom.... hmmm... får vel se langt ette den dagen ja...

#5 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 449 254 Innlegg:

Skrevet 26 oktober 2011 - 12:06

20:08 - da hadde jeg rett og slett droppa hele fyren. Hvorfor fri hvis du ikke vil gifte deg?

#6 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 449 254 Innlegg:

Skrevet 06 november 2011 - 17:08

Ehhhh... ønsker du å gifte deg på grunn av pengene?? Om det er han som må betale for bryllupet, og han som betaler for resten av livet deres, er det kanskje riktig at han også har en del å si i forhold til når dere skal gifte dere? Er enig i at det høres rart ut at du ikke en geng får begynne å planlegge, men en ting er vel å se på dekorasjoner, kjoler, kirke og festlokale, meny osv... men jeg synes ikke du kan presse gjennom et bryllup før HAN synes han har råd til å betale for det. Kanskje blir han mer på gli dersom du (når du er ferdig med permisjonstiden) får deg en jobb, og kan bidra litt til sparingen til bryllupet? Jeg hadde ikke følt meg komfortabel med å kreve et bryllup min kjære skulle betale for, og som han egentlig ønsket å ha på en annen måte! Her i huset er det litt motsatt.. han vil ikke fri før vi kan sette en dato for bryllup, og at HAN OGSÅ har råd til å betale festutgiftene. Her tjener jeg rundt 900.000 i året, men min samboer har under 200.000.... Jeg hadde blitt PASSE forbannet om han begynte å KREVE at vi skulle gifte oss til neste år! Her betaler jeg for mye av livet hans, og da kan ikke han kreve noe så stort av meg... Men det er mitt synspunkt. Mulig jeg er på viddene her nå, men føler jeg kan sette meg litt inn i forloveden din sin tankegang. Håper det order seg for dere, men ikke krev at han skal sponse bryllupet deres alene...

#7 Anonym bruker

Anonym bruker

    Superbruker

  • Medlem
  • PipPipPipPipPip
  • 1 449 254 Innlegg:

Skrevet 07 november 2011 - 11:24

Jeg tenker litt som hun over her 17:08.... Er det pga din egen økonomiske sikkerhet at du vil gifte deg??? Så er det vel litt feil grunnlag det også... Du har ikke inntekt... (annet enn KS, barnetrygd) Og du vil jo da at han betaler hele bryllupet alene! Han eier huset, møbler, penger... Hadde du med deg noe som helst inn i forholdet i det hele tatt??? Hvis det blir slutt mellom dere i dag så sitter du igjen med ikke noe, fordi alt er hans... Hvis dere hadde vært gift og skilte dere, så skulle du tatt halvparten som du ikke engang har betalt for bare fordi dere er gift.....?? Da skjønner jeg han også som ikke vil gifte seg!!!!


Annonse