Gå til innhold

Hva er din bekymring for tiden?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Min bekymring er at jeg ikke blir gravid igjen. Har ei datter fra før, og mistet når jeg var over halvveis i forrige svangerskap. Nå begynner jeg å tro at jeg har PCOS, eller er rimelig sikker, så det føles ganske utenkelig å bli tobarnsmor noen gang :(

 

Hva er din bekymring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er litt bekymret for om jeg kan bli gravid igjen...vært det en gang, men ble en MA...

 

Spent/bekymret for åssen det vil gå å komme tilbake til arbeidslivet etter langtidssykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At eldste barnet mitt er på full vei inn i narkomiljø, og ingen klarer å hjelpe oss........ Det er min største bekymring. Alt annet kommer i skyggen.

 

Herlighet... slapp av. Du har blitt gravid en gang, og har et barn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde IKKE klage, for jeg har fast jobb, det har min mann også. Jeg har to friske barn OG vi har flott hus og grei inntekt.

 

Det som bekymrer meg er at jeg snart MÅ ha sex med min mann... for mensen er snart over, og han forventer sex hver 3-4 dag... Jeg hater sex, HATER det!!!! Og jeg vurdere gå ifa han for å SLIPPE det for jeg blir fysisk og psykisk DÅRLIG av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At ungen i magen er død.. er i uke 17, sikker på at jeg har kjent noen dult av og til, men tørr ikke stole på det.. Prøver å nyte tiden som er igjen med ungen vår, men ikke lett når man har konstant angst for at ungen i magen ikke lever...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Min bekymring er Maria sitt syn.Hun har blant annet forsinket øyemotorikk og øye/hånd/ fot koordinasjon.Jeg er bekymret for at det er mer enn dette,og om vi får trent det bedre.

Jeg bekymrer meg mye for synet hennes,og er glad vi har fått synspedagogen på laget.

Lillemor har andre diagnoser også,jeg er generelt ganske bekymret for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bekymringen min er om jeg i det heletatt kommer til å klare meg, fullføre resten av livet... i det heletatt legge fortiden bak meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bekymret for mannen min som har en kreftdiagnose, og framtida sammen er usikker. Kanskje barnet vårt ikke får så mange år med sin far - det er min bekymring

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj !

 

Dere har virkelige grunn til bekymringer !

 

Min bekymring for om jeg kan ruge på en depresjon og at jeg skal skal måtte gå like lenge som elefanten, blir liksom bare småtteri i forhold til noe av det dere tenker på.

 

Håper det ordner seg for alle sammen og jeg skal ikke klage mere i dag, for mine bekymringer blir egentlig ganske små nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi mistet vår nydelige baby tre uker etter fødsel for et halvt år siden. Nå er jeg gravid igjen, og er kjempebekymret for at den lille ikke er frisk denne gangen heller.

 

Vet at vi får tett oppfølging, men vet også at det ikke er alt som kan oppdages samme hvor mange UL og duo-tester som tas....

 

Og så er jeg bekymret for hvordan de to barna vi har igjen skal klare å takle livet etter en så stor sorg som de har opplevd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så siden du har "en større bekymring" gir det deg rett til å be andre slappe av??? Alle andres bekymringer kommer i skyggen av din?

 

Hvordan kan et menneske som har en stor egensorg være så lite forståelsefull for andres? Du vet vel at det er den sorgen du selv opplever som er den største - det nytter ikke å tenke at andre har det mye verre!

 

Hilsen en som mistet sin lille baby etter få uker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bekymrer meg ikke så veldig for det - men skrekken er å bli gravid igjen... jeg vil ikke overleve et svangerskap og da må det bli abort....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en vanlig redsel - alle har den, trøst deg med det, som regel går det helt bra og snart skal du på UL og da er jeg sikker på at du får se et aktivt levende lite nurk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Økonomien- er tillkallingsvikar -jobber akkurat for mye til dagpenger,men for lite til å betale alle regninger..

 

Så vil jeg gjerne at samboeren min flytter inn igjen slik at vi kan bli en familie igjen og starte prøvingen på barn nr. 2 som er svært ønsket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bekymring akkurat nå er at jeg ikke skal klare studiene, at jeg er for dum. Har venta ganske lenge med å studere, og har endelig begynt nå i høst. Trodde jeg skulle kose meg med det, men nå stresser jeg bare rundt, og føler jeg ikke er god nok til å lese, ikke er smart nok, ikke skriver godt nok på oppgavene osv. Men men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan jeg skal klare å holde fred med bf... Jeg svelger satans så mange kameler. Og jobben min - trives ikke, men har ikke store valgmuligheter akkurat nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bekymret for at jeg ikke kan bli gravid, for at mannen min ikke får seg jobb snart, for familien min og spesielt moren min etter at faren min døde for et år siden. Dette er heldigvis ting som ordner seg på en eller annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...